Krampeangstanfall... Et bloggprosjekt som har gitt mange gode innlegg.

For en tid tilbake var jeg med i et bloggprosjekt startet av jenta som trodde hun var gutt.
Bloggen til denne anonyme jenta førte senere til et teaterstykke.
Min rolle her, var å skrive et blogginnlegg hver søndag under innleggstittel "krampeangstanfall..Og så det jeg ønsket å kalle innlegget". Det var flere bloggere som skrev, hver søndag, og det kom veldig mange bra innlegg ut av dette prosjektet.
Nøkkelordet her var selvfølgelig angst. Det kunne være selvskading, selvmord, angst, depresjon osv.. Det var en veldig vid grense. Angst kan være så mye.
Det kunne være selvopplevd, eller andres historie (så lenge det var greit å dele den), det trengte ikke nødvendigvis være tekst, men kunne også være bilder, malerier, sanger, dikt, du vet hva de sier om at det bare er fantasien som setter grenser? Ja slik føltes det virkelig her.

Jeg måtte tenke meg nøye om før jeg ble med i prosjektet,fordi det ville kreve en god del av meg.
Hver søndag måtte jeg levere et innlegg om angstfulle temaer, angst slik jeg så det, slik jeg opplevde det.
Klart jeg hadde mye å komme med, men det krevde en dypdykk inn i tankene mine, det krevde ærlighet og åpenhet, og det å utlevere seg selv å stå naken igjen.

28 innlegg skrev jeg, og om jeg kan si det selv, så er det noen av de innleggene som er utrolig gode.
Men det krevde sin kvinne. Det var tungt, mange av innleggene var svært tunge å skrive.
Noen ganger krevde det at jeg gikk inn i meg selv, for å lete fram følelser og minner jeg hadde lagt laaangt bak meg. Mens andre innlegg ble skrevet rundt følelser jeg følte rundt den tiden jeg skrev, jeg vet ikke hva som var vondest å skrive om?
Vonde minner fra fortiden? Rive opp gamle sår..Eller utlevere seg helt ved å skrive om nuet, skrive om problemer og angst jeg kan slite med.

Så hvorfor gjorde jeg det?
For ikke å gjemme meg, for ikke å glemme,for å dele og gi videre av erfaring og opplevelser.
For å bidra og for å behandle, meg selv, for i lengden var det terapi.
Jeg ønsket å gi videre tanker, følelser, handlinger og opplevelser... Fortelle hvordan og hvorfor jeg kunne handle og tenke som jeg har gjort, utvide forståelse for hvordan noen i det hele tatt kan tenke og handle som det. Gi litt ettertanke, gi litt av meg selv. En hel god del om meg selv faktisk.

Det aller meste jeg skrev om var av aller høyeste grad, selvopplevd.
Og jeg har opplevd en del rundet temaet angst, så det var mye å ta av.
Men det er ikke utømmelig, og jeg ønsket ikke å bli i "krampenagstanfall" i all evighet, for det gjorde noe med meg. Selv om det var godt å dele, så var det også vondt å hele tiden MÅTTE skrive om de tingene.
Mulig jeg kunne skrevet i flere år til, men det holdet med 28 innlegg.

Jeg har lagt alle innleggene under HER.

Men jeg vil legge til enkeltvis noen av de jeg syns er best av de jeg har skrevet.

- Dødsønske med tidsfrist

-Når små bagateller blir til enorme, uoversiktlige problemer...

-Når dagen veier 1 tonn

- Smerte

- Venner, når en trenger dem

- Jeg er redd..

- Når alt blir meningsløst

- Når verden raser, og du med ( om å bli lagt inn på psyk)

- Psykose

- Livsangst og dødsangst

- Skjebnekveld

- En helt vanlig hverdag (panikkangst)

- Verden er farlig, livet er min fiende 

- Angst med et hint av paranoia...