Har vært hos samtale hos voksenpsykiatrisk poliklinikk.

Det har jeg vært i dag.
Nesten et år etter at henvisningen ble sendt, fikk jeg endelig en time.
Jeg har tidligere skrevet at jeg kom på venteliste for gruppesamtaler, noe jeg ikke helt vet om er tingen for meg, men jeg tror jeg skal gi det et forsøk.

Ihvertfall, sist uke fikk jeg endelig brevet i posten som bekreftet at jeg hadde fått en time idag, ril innskriving, datasamling om mitt behov og problem..Kartlegging av meg.
Selvfølgelig måtte jeg ringe å gi beskjed at om hvis jeg fødte kom jeg ikke til avtalt time, og det var greit, jeg skulle isåfall få slippe å betale.

Men jeg har ikke født, så jeg troppet opp til samtale.
Det var en medisinerstudent som arbeidet der for sommeren, en veldig koselig jente.
Hun ba meg oppsummere livet mitt fra begynnelsen, hva jeg trengte hjelp til og behovet mitt osv..
En time på alt det tenkte jeg!
Jaja, det var bare til å brett opp armene og ta de store og viktige linjene.
Nå er det blitt slik med 12års erfaring fra å snakke med psykolog, at jeg overhodet ikke har noen problemer med å åpne meg, eller vite hva de syns er viktig å dra fram.
Stakkars legestudenten skrev så blekket sprutet.

Da jeg var ferdig, med knapp margin, tidsmessig, konkluderte hun med at det ganske mye jeg hadde vært gjennom,og at det var svært intressant å høre på.
Og det var kun de store linjene, men hun fikk det meste.
Vider sa hun at hun viste ikke om gruppesamtale var det rette for med, i og med at jeg hadde så kontrollen på hvordan jeg skulle håndtere mine problemer, og ikke trengte hjelp til det.
Det jeg i første omgang trenger, er noen som bare kan være der å lytte når jeg har det som verst, npr jeg må tømme meg.
Det trengs av og til, enten jeg er på bunn eller det er mye som har skjedd.
Og mye er av så personlig art at jeg ikke uten videre vil fortelle om det i en større forsamling, så det spørs om det har noen nytteverdi for meg.
Jeg trenger ikke lære meg å snakke om ting,
Jeg trenger ikke lære å åpne meg,
jeg trenger ikke å finne ut hva mine problem er eller hvor skoen trykker,
og jeg trenger ikke å bli kjent med meg selv, få innsikt.
Jeg har gått 12 år til en fantastisk psykolog som har hjulpet meg med alt det.
Jeg trenger bare en kontainer, noen å tømme gallen over som ikke tar det til seg, det er ikke noe jeg vil bruke venner og familie til.
Om det er et tilbud jeg kan få, er heller svært uklart.
Jeg skal ihvertfall tilbake om en måned for å dumpe mer dritt og for å høre hvilket tilbud de kan gi meg.
Men om gruppeterapi er det rette, var vi begge skeptiske til.
Vi får se :)