Begynner å komme tilbake til meg selv..

I dag er Marco 11 dager, og jeg begynner så smått å komme tilbake til meg selv nå.
Uansett hvor herlig og fint det er å være gravid å bære på et lite ukjent vidunder,
så er det jammen meg godt å få kroppen tilbake også, etter 9 lange måneder.
Å være alene i egen kropp faktisk,er deilig.

For ikke å snakke om vondtene som bare forsvant over natten!
Ingen mer halsbrann. Halsbrann jeg har hatt det siste halve året, uten overdrivelse. Og ikke av den milde sorten. Så om jeg noengang vurderer å bli gravid igjen, så skal jeg jammen operere bort den spiserørsbrokken jeg har, som bare gjør halsbrannen verre og verre for vær gang jeg er gravid.
Og kvalme og oppkast... Da jeg spiste frokost dagen etter å ha fått Marco, så var det liksom noe som manglet.. Jeg klarte å spise uten å bli kvalm. Og ikke følte jeg trang til å kaste opp. Det var ubeskrivelig herlig,
Og plutselig kunne jeg jo spise alle de ting jeg ikke har kunnet spise gjennom svangerskapet.
Så dagen etter bøtta jeg nedpå med brieost og salami og roastbiff, bare fordi jeg kunne :) Og fordi jeg har hatt så lyst på det! Om det var veldig godt, er en helt annen sak og ikke poenget.

Og søvn da. Mange som får barn klager på hvor lite søvn de får.
Jeg kjenner meg ikke igjen i det.
Uken før han ble født var jeg en zombie, fordi jeg klarte ikke sove pga anspenthet, bekymring og vondter.
Uken etter han var født sov jeg 7 timer på 7 dager, av mye samme grunner som uken før, anspenthet, bekymringer og stress, men ikke vondter.
Når vi kom hjem fra sykehuset har jeg sovet så utrolig skrekkelig godt. Ja han har våknet på nettene, ja jeg har plutselig til tider to små gutter og en voksen mann i sengen, og våkner av bæsjebleier og sutring og melkespreng, men jeg sover godt mellom slagene, og det er så deilig.

Det er herlig å ha baby inni magen, men det er 10 ganger bedre å ha den samme babyen utpå magen :)
Og nå er jeg jo snart nede i startvekten også, noe uventet egentlig.
Jeg tok av 12 kg før jeg ble gravid, jeg la på meg 16 kg da jeg var gravid (mer enn tidligere), nå har jeg tatt av 13 kg.
Og når jeg tenker på hva slags mat jeg spiste når jeg var gravid,så lurer jeg virkelig på hvordan i huleste jeg klarte å legge på meg så lite, og hvordan det alle huleste har klart å renne av så mye allerede.
Men jeg er fornøyd jeg, plutselig kommer jeg oppi klærne mine igjen.

Skal jeg nevne en ting som er negativt, så er det at allergien min kom som kastet over meg i det jeg trådde utfor sykehusets dører. Jeg har vært så fin, ikkekjent noe til det i hele svangerskapet. Altså pollenallergien som jeg har i bøtter og spann.
Så nå sitter jeg her og snufser og klør i gane, ører, nese og øyer og gudene vet ikke hvor, og er rimelig tett i brystet med astmaen som følger med denne allergien min.
Men jeg har tross alt sluppet unna vårsesongen :)