Noen tanker rundt den fremtidig kommende fødsel...

Bilde er selvfølgelig fra sist fødsel, men syns det var passende å bruke det.

Jordmoren jeg ser så oppgitt på her, er en fantastisk skjønn dame som jeg gjerne ville hatt neste gang om det var mulig. Jeg har også vært så heldig å få jobbe med henne da jeg jobbet på føden i sommer, hun er bare helskjønn, og jeg har mange ganger angret på at jeg ikke nominerte henne til årets jordmor da jeg fikk Julian.

********************************************************

Nå er jeg 22 uker ut i svangerskapet, det er 18 uker og 2 dager til termin og 16 uker og 3 dager til jeg er ferdig utdannet sykepleier, hvis alt går etter planen vel og merke. Men det MÅ det, men det er mye å rekke, tross alt.

Vell kalles det god planlegning, men det kan muligens bli litt knapt, spesielt siden fødsel aldri kan skikkelig planlegges.

Men jeg håper ihvertfall lille **** holder seg inne til termin, og gjerne litt over også, for min del, tror jeg hadde hatt godt av litt pust i bakken etter endt 3åring utdanning og få samlet meg til den forestående fødsel.

Men vi får se :)

Jeg har egentlig, teit nok gjerne, regnet med at han holder seg inne til over termin, men det er kun basert på mine to tidligere fødsler, hvor jeg gikk 4 dager over med førstemann og hele 11 dager over ultralydtermin med andremann.

MEN, det som har skjedd siden sist, som gynekologen var så vennlig å minne meg på, var at jeg har foretatt en konisering etter siste fødsel, altså fjernet mengder av livmorhalsen (har skrevet om opplevelsen HER)

Noe som KAN føre til tidligere fødsel..Javel, da får jeg ta det når det kommer isåfall :)

Så har jeg mye å rekke over da, eksamen, bachelorskriving, min siste praksis som egentlig varer i 6 uker, men jeg MÅ ta den på 4 uker, for å rekke permisjon, de ønsker ikke at jeg skal jobbe på sykehuset noe nærmere fødsel. Så er det konfirmasjon av min eldste når jeg er 35 uker, og så skal jeg i stort bryllup hvor jeg skal pynte bruden, det er 3 uker før fødsel... Men alt dette er jo FØR fødsel da.

Planen min er at jeg skal føde på fødeloftet på SUS, det rakk jeg ikke sist, siden jeg gikk mer enn 1o dager over termin, noe som var svært frustrerende. Krysser fingrene for at jeg får det denne gang.

Samboer skal selvfølgelig være med, uttennom ham, så blir det svigerinnen min Evy og min kjære søte venninne Susanne, disse har jeg lovet å være med i sikker evig tid.

Og iom at dette mest sannsynlig er siste fødsel, så må de nesten få være med denne gang :)

Flere enn det orker jeg ikke ha med, jeg vet mange ønsker å være med, men jeg må sette ned foten, virkelig. Etter mange runder med meg selv.

Jeg er jo en person som ikke takler å ha folk rundt meg når jeg har vondt, og sist fødsel gikk så fint, blant annet fordi samboeren min ikke sa noe, eller gjorde noe, perfekt.

Blir spennende å se hvordan det går med 3 stykker tilstede + jordmor+ barnepleier.. Blir litt ør her..Men det går nok bra, hvis bare alle vet å tie ;)

Så er mitt håp for fødselen at det skal bli en blanding av fødsel 1 og fødsel 2.

Gjerne mer som fødsel 1 enn 2.

Første fødsel tok 3,5 timer og neste tok rundt 1 og 15 min, begge fødsler var raske, men den siste tok regelrett pusten fra meg og selv om det var en utrolig fin opplevelse, så var jeg ganske lamslått av skrekk på slutten, fordi det gikk altfor fort, og jeg hadde friskt i minne hvor mye jeg revnet med førstemann (som nesten var totalruptur).

Så selv om lokalbedøvelse ble lagt fram til andre fødsel, som skulle settes når pressriene startet, så ble det ikke anledning, for alt jordmor kunne gjøre på mine to pressrier som kom ut av det blå, var å forsøke å hindre eller minske revning.

Og hun var flink, jeg fikk bare (sorry detaljer) revet over begge ytre kjønnslepper og en rift på en cm nedover, og noen små rifter innvendig.

Under en styrtfødsel får ikke kjødet så gode muligheter til å utvide seg som i en fødsel som tar litt lengre tid.

Men det er greit, hvis jeg revner som i andre fødsel, så er jeg stor fornøyd, for det kjentes ikke så mye som under førstefødsel, for det var vondt, da var jeg vist heldig at jeg ikke satt igjen med et eneste stort hull, da jeg revnet i alle kanter opp og ned og inn og riften gikk på utsiden av endetarmsåpning, ikke gjennom.

Jeg ønsker virkelig at denne fødselen skal ta lengre tid, og at fødsel setter i gang etter termin. Det er gjerne det stikk motsatte av det de fleste andre sier, men det kan så være :)

Jeg gleder meg enormt til fødselen, og jeg gleder meg masse til å treffe ****.

Tiden går så fort, så plutselig så ligger han i armene mine og jeg kjenner jeg blir rørt bare ved tanken..