Men, det er en blogg om tanker og opplevelser osv som jeg har.
Og siden jeg er gravid, så må nok den gravide tilstanden oppdateres av og til :)
En ting som er greit å merke seg med gravide kvinner, er det at alt begynner å dreie seg om uker. Ikke dager og måneder, men uker.
Så når noen spør hvor langt en gravid kvinne er på vei, så vil veldig mange svare ganske kjapt hvor mange uker de er på vei.
Det er nok mange grunner til det, en av dem er gjerne det at lege og jordmor regner i uker, ikke måneder. Det andre er at det meste materiale som er skrevet om den gravide og barnets utvikling, er skrevet fra uke til uke, så uker er viktig for den gravide, ikke måneder.
Men for de fleste som ikke er gravide, så kan dette virke litt kryptisk.
Jeg er nå 25 uker, og det har jeg funnet ut er 6 måneder, snart 7. Men månedene sier meg lite, eneste er at det er 9 måneders svangerskap, som også kan dikuteres, alt ettersom om man regner med de to ukene fra mens til eggeløsning eller ikke... Innviklet, jeg forholder meg til uker...
Vel 25 uker ut i svangerskapet, hva skjer?
Jo, om den lille gutten inni der er fakta at han er ca rundt 850 g og 31 cm lang..Og han spraker seg snart vei ut, kjennes det ut som.
Han er nå etter boka med tanke på legers kunnskap og kompetanse og teknisk utstyr, innefor grensen for hva som kan overleve. Grensen går i Norge ved 24 uker, om ikke barnet viser enormt overlevelsesvilje, men under 22 uker er veldig vanskelig.
Den lille gutten har ikke fått navn, men det er bare et navn jeg klarer å tenke meg, men pappaen må tenke litt. Men jeg nå innrømme at jeg er rimelig lei av å kikke gjennom guttenavn, det er tredje gangen jeg leter, og jeg følte jeg hadde sett meg ferdig første gang.
Navn er vanskelig.
Jeg har et par kriterier:
-Ikke et topp 10 navn (HATET selv at så mange andre het det samme som meg når jeg vokste opp).. Så Mathias er ikke aktuelt, selv om jeg alltid har likt det.
- Ikke et navn ingen har hørt, eller som er egensammensatt (Bastiander??)
- Ikke pompøst... Mine barn er ikke prinser eller hærførere, så Maximilian og Carl August Sverre Ernst er ut..
- Det skal helst være internasjonalt, og passe sammen med Robin og Julian... Ikke er Robin, Julian og Bård?
-IKKE norønt, overHODE ikke! Liker dårlig.
-Det skal ikke begynne på bokstaven O, er ingen fine navn på O, hverken til jenter eller gutter.
- Men viktigst av alt, jeg skal føle at mitt barn kan hete det, jeg skal like det, faren skal like det. Og jeg bryr meg døyten hva andre måtte synse og mene, om det er min egen mor eller mannen i gaten.
Mor sin tilstand da?
25 uker og fortsatt kvalm og kaster opp... Jeg fikk diagnosen hyperemesis gravidarum, altså ekstrem svangerskapskvalme.
Men det er klart bedring fra bare en måned siden hvor jeg kastet opp hele tiden og var bare helt vemmelig dårlig.
Nå er det mer oppkast annenhver dag, men veldig kvalm.
Har begynt å slite enormt med halsbrann, så det hender jeg kaster opp pga halsbrann også, DET er lite godt, det gjør bare vondt, og jeg begynner alltid å blø etterpå.
Jeg har en spsiserørsbrokk, som absolutt er veldig plagsom når jeg er gravid, mageinnheoldet vil bare ligge å boble nederst i spiserøret, og når magesekken blir presset mer og mer oppover nå, så merkes det mer og mer.
Flytende gaviscon er min beste venn og med OVERALT! Lindrer en kort tid, men smaker såpe og konsistensen skal ikke nevnes her..
Bortsett fra det så har jeg en begynnende bekkenløsning, men jeg kjenner det mest i symfysen, altså fremme og nedover beina... Men korsryggen kjennes absolutt ut som den ikke henger sammen og at ukjente muskler prøver desperat å holde den sammen.
Andre plager skal jeg ikke nevne, det er så mye som følger med, men som er totalt uinteressant vil jeg tro.
Bortsett fra dette, så er jeg jo snart i mål når det gjelder utdannelsen.
Bacheloren leveres 19 april, det er deilig å kunne sitte i ro å skrive.. SIst jeg var gravid jobbet jeg som frisør, det gjorde vondt på denne tiden, og er nok grunne til mange av de vonde plagene den gang.
Etter bacheloren så er det en praksis på 6 uker, men jeg MÅ ta den på 4 uker pga permisjonen som begynner 3 uker før termin, så det blir intens jobbing, håper bare inderlig det går, at det ikke blir for mye.
Jeg skal ha praksis på nyfødt intensiv, det er ikke for fysisk krevende, men psykisk..Tja, jeg er svært emosjonell om dagen.
Siste dag på studiet er 1 juni, jeg har termin 12 juni.
I mine to forrige svangerskap har jeg gått over termin, 5 og 11 dager, håper inderlig jeg gjør dette denne gang også, kunne tebkt meg å dale litt etter endt skole, og samle tankene før gutten kommer.
Men vi får se, slik kan ikke planlegges, så tipset jeg har fått..Kryss beina, DET vet jeg at ikke går :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.