Gutten i den stripede pyjamasen skrevet av John Boyne er et liten perle.Det er en ganske kort bok på snaue 172 sider, men du sitter igjen med en følelse av å ha lest noe av det største når du er ferdig.
Det ble laget en film til boken, og den er bra, virkelig gripende, men, det er et stort men her, og det er at det er to vidt forskjellige fortellinger.
Fortellingen er den samme, men måten den blir fortalt på i boken er umulig å "oversette" til film.
Filmen er bra, men den rettferdiggjør ikke boken.
Det jeg finner mest spesielt med boken, er at du ikke vet noe når du begynner å lese, selv hvis du leser bak på boken, så vet du ikke hva boken handler om.
Du får ikke noe årstall, ikke noe land eller by å forholde deg til, du får såvidt noen navn, og alt dette er fortalt ut ifra en 8 årings perspektiv.
Ettersom handlingen i boken begynner så smått å demre for deg, sitter du igjen med en vemmelig smak i munnen, og ihvertfall jeg fikk et lite stikk av angst, for historien er så alvorlig og se det gjennom tankene til en 8 åring er rett og slett skremmende.
Men oppi det hele så er det nettopp 8 åringens uskyldighet som gjør fortellingen så fin, man akk også så enormt skremmende av enorme proporsjoner.
Når du har lest ferdig denne korte boken, føler du at du har løpt maraton.
Og følelser du ikke ofte kjenner på veller opp.
Det er en gru her som aldri burde hendt. Vel så er det en bok, og egentlig så har dette egentlig aldri hendt heller, men allikevel så er det virkelig, selv om det er fiksjon, og det er nettopp den enorme dimensjonen du plutselig får sett gjennom et par barneøyne..
Og verdenshistorien får et ansikt,
ansiktet til en gutt på 8 år som heter Bruno, og hans pyjamaskledde venn, Shmuel.
Jeg anbefaler denne boka på det sterkeste, en liten perle som bør røre i dypet på de fleste.
Og ettersom tiden går, kjenner jeg at boka bare gjør større og større inntrykk.
Og da jeg satt å gråt til filmen for litt siden, så var det ikke pga filmen, men boken som kvernet i tankene.
Du kan kjøpe boken HER om du ønsker den rett i posten :)
Jeg elsker bokkilden!
Har ikke lest boken enda, men filmen var virkelig et makkverk. Faktisk noe av det mest sosialpornografiske jeg har sett noensinne. For det første er nazistenes dialog utelukkende på engelsk dialekt (altså for å selge best mulig til USA), og det hele er iscenesatt på en slik pyntelig "besteborgerlig" måte, at hele troverdigheten rundt historien om det største folkemordet i historien, svinner hen. Dialogene mellom guttene på hver side av gjerdet ( også på dialektal engelsk ), er like lite troverdige som om Sissel Kjyrkjebø skulle ha spillt i "Hard Asfalt".
SvarSlett