Viser innlegg med etiketten Nyheter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Nyheter. Vis alle innlegg

lørdag 15. desember 2012

Dobbeltgjenger, creepy...


Jeg kom over en artikkel på vg.no i dag, den handlet om dobbeltgjengere. (du kan lese artikkel HER, ganske fasinerende), bilde er forøvrig hentet fra artikkelen.
Det var ikke artikkelen i seg selv som fasinerte meg, men bildene.
Tenk at noen kan være å like, helt uten å være i slekt.
Har vi alle en dobbeltgjenger eller 7?

Jeg kan dra fram en liten selvopplevd historie her.
Dette hendte for mange år siden, før jeg utdannet meg til frisør (ja så mange år siden).
Jeg jobbet litt som sminkør på si, og denne opplevelsen jeg skal fortelle om skjedde da jeg sminket til et show.
Jeg sminket rimelig mange modeller denne kvelden, det gikk ganske i et, den ene modellen ble avløst av en annen. Jeg husker ikke et eneste ansikt... Ikke et eneste unntatt et.
Modellen jeg akkurat hadde sminket forlot stille stolen, og en annen tok henne plass.
Dajeg snudde meg for å ta inn over meg ansiktet for å se hvordan jeg skulle sminke vedkommende,svatt jeg ordentlig til, altså jeg rygget bakover i stolen,
for foran meg satt jo søsteren min.
Jeg snakker ikke om søsteren min som at hun lignet såpass mye på meg at hun kunne vær søsteren min, nei, jeg var en stund sikker på at det var min helt egen søster som satt der å kikket rart på meg.
Da jeg fikk hentet meg inn, beklaget jeg reaksjonen min ovenfor modellen, jeg forklarte at hun var prikk lik på søsteren min,samme nese, samme skill i håret, samme hårfarge, samme munn, samme kinnbein,samme øyeutforming..Eneste var at denne personen hadde større øyne.
Det var rimelig ekkelt.
Det var surrealistisk å sminke denne personen, fordi er det et ansikt jeg kjenner godt når det gjelder å sminke, så er det søsteren min sitt, og det var nesten som jeg kjente dette ansiktet også.
Da jeg sminket denne jenta, som jeg ikke husker hva hetere, måtte jeg rett å slett bare kikke av og til, virkelig kikke. Herrefred så likt!
Så der var hennes dobbeltgjenger.... I nabokommunen.

Så da dukker det opp et spørsmål i mitt hode, hvor mange personer finnes det til enhver tid som ligner på en?
Og har alle en eller flere personer som ligner på en selv?
Creepy...

I min jakt på svar, kom jeg over en side:
MyHeritage.
Der kan du legge inn et bilde av deg selv, og det ville dukke opp forskjellige personer (kjendiser selvfølgelig), som ligner på deg.
Selvfølgelig kommer det jo helt ann på bilde.
Jeg prøvde med flere bilder av meg selv, og på samtlige kom Madonna opp som en "lik", jeg lurer på om de ikke har så mange bilder :P


lørdag 28. mai 2011

Farlig å være seismolog.


Jeg leste på VG.no idag at Enzo Boschi, lederen for Italias nasjonale institutt for geofysikk og vulkanologi er tiltalt for uaktsomt drap på 308 personer som omkom i et jordskjelv i L'aquila i 2009.
Han er tiltal for uaktsomt drap, fordi han ikke klarte å spå jordskjelvet, myndighetene mente han og de andre som hadde ansvaret, ga upresis informasjon om det kommende skjelvet.

Såvidt jeg har forstått så er det ikke lett å spå et jordskjelv, det er vanskelig å se hvor stort et jordskjelv kommer til og bli, og av og til er det vanskelig å se jordskjelv komme i det hele tatt.
Det er jo helt klart en fordel om man kunne forutsi helt presist når oh hvor, og hvor stort et skjelv kommer til å være, men det er altså veldig vanskelig.
Det er alltid lett å være etterpåklok.

Jeg syns denne tiltalen er rar og etter min mening er den ganske urettferdig, ja, urettferdig. Skal man se på det store bildet, blir han og de andre nesten gitt skylden for jordskjelvet, en naturkatastrofe.
Eller man kan se forstå det at disse blir tiltalt for at apparatene ikke er optimale, de er upresise. Har de egentlig noe med det å gjøre?

Det kan jo minne om en hekseforfølgelse, noen må få skylden for dette-opplegg.
Så, det er farlig å være seismolog.

tirsdag 29. mars 2011

Er det mulig??

Jeg kom over en artikkel på vg.no om noen amerikanske soldater i afganistan. Helt sjokerende! Selvfølgelig er det mye vi ikke vet, og mye av det vi ikke vet er helt sjokerende! Hva som får soldater til helt uten grunn drepe sivile for morro?! Er det at drap blir så vanlig for dem? Eller er det noen som reiser ut i krig for faktisk å drepe? ..Og samme hvem de drper? Er det gruppepress? Er det noen som aldeles ikke burde reise ut som soldater Hva er det?? Jeg er ikke sikker på om jeg vil vite det i det heletatt.

torsdag 30. desember 2010

I morgen er dagen da vi kaster penger ut av vinduet..

Nyttår, den siste dagen i året, overgangen til et nytt år.
For mange er dette en stor begivenhet, med fest og venner, andre tilbringer utgangen av året med god middag og familie.
Alle har sin måte å feire på, eller ikke feire på.

Det som kjennetegner nyttårsfeiringen aller best må være rakettene.
Jeg tørr ikke tenke på hvor mange kroner som blir sendt rett opp til himmels hver bidige nyttår.
Snakk om å kaste pengene rett ut av vinduet.
Jeg personlig syns det er helt på viddene, for å si det pent.
Kanskje fordi jeg ikke skjeønner fasinasjonen med det?
Eller kanskje fordi jeg syns at det er bedre måter å bruke penger på?
Kanskje fordi normenn, alkohol og raketter ikke hører hjemme noen plass?
Kanskj, kanskje... Det er mange kanskje, og mange grunner.

Grunner mot:
~ Sløs av penger
~ Det kan være ganske farlig, skader, branner osv
~ Forurensning, tenker spesielt her på alt som blir liggende dagen etter
~ Støy!

Grunner for:
~ Det er vakkert

Ja så er jeg tydelig ikke helt for raketter.
At enkelte kan bokstavlig talt brenne av tusener på sekunders moro, fatter jeg ikke.
Men så er dette som alt annet, smak og behag, klart.
Det er ikke meningen vi skal forstå alt.

Men jeg må si at jeg kjenner litt på det, alle pengene som bare blir brukt på tull.
Tenk alle som hadde hatt nytte av disse pengene, vi har tydeligvis ikke bruk for pengene.
Jeg syns faktisk mildt sagt det er forferdelig.
Ikke at jeg er noen helgen, langt i fra, men jeg setter inn 500,- til redd barna, leger uten grenser, care, røde kors eller unicef hver nyttår, det er vel omtrent det en famile bruker på raketter?
pluss minus selfølgelig.
Jeg skulle så gjerne ønske at flere gorde dette, når det tydelig er så lite for oss så kan det heller gjøre stor nytte for andre.
Kan vi ikke kose oss med middagen, det gode selskapet, festen om vi skal på det?
Og en annen ting som er bra med dette er jo reett og slett at nyttårsfeiringen hadde blitt en mye tryggere feiring, for slik det er nå er jo dette en av de farligste dagene i året.
Hus som brenner ned, skadde mennesker, skadde barn :/

Uff nei, det blir ingen raketter på meg ihnertfall.

fredag 10. desember 2010

Kan en mor gå god for at sønnen ikke har voldtatt?

Jeg lurer på det.
Personlig tror jeg at mødre flest tror og tenker det beste om barna sine, til det motsatte er bevist. Det er jo oss mødre som oftest ser det beste i barna våre.

Vg.no skriver i en artikkel at moren til Julian Assange, WikiLeaks-grunnlegger som nå er anklaget for voldtekt, at han aldri ville ha voldtatt noen.
Så tenker jeg mitt.
Det er jo her en mulighet for at hele historien er et komplott mot Assange, det er greit nok.
Det virker som om moren er ganske med på den.
Og jeg skjønner henne jo, jeg ville absolutt trodd det beste om sønnen min også.
Men moren er vel ikke kapabel til å si om sønnen kan voldta eller ikke?
Ikke egentlig?
Menn (også kvinner selvfølgelig) som voldtar trenger ikke ha et volds eller sinnes problem i utgangspunktet, mange av dem kan være veldig reale mennesker, i utgangspunktet.

En annen side av denne saken, hvis det har seg sånn at disse jentene er blitt voldtatt, at det ikke er en konspirasjon, så er det veldig, VELDIG vondt for dem nå.
At de blir svartmalt i tillegg til gjerne å ha blitt voldtatt er ikke noe jeg ville opplevd, å anmelde en voldtekt å gjerne måtte møte overgrepsmannen igjen, var i hvertfall nok for meg.
Bare tanken på det var mer enn nok.
Disse jentene har hele verdens fokus rettet mot seg.

Min historie om voldtekten jeg opplevde... Å bli voldtatt og leve med det.

torsdag 25. november 2010

Strømmen blir "alltid" dyrere om vinteren


HVer høst når det blir kaldt er det samme... Avisene er propp fulle av artikler om strøm.
Artiklene handler om at strømmen skal bli dyrere, og noen artikler handler om hvordan du skal spare strøm.. Av og til er det artikler som handler om strømprisene skal bli rekord høye, så vi må virkelig "låse" avtalene, slik at strømen ikke bli dyrere.
Også hvilke strømleverandører vi bør velge og hvilke vi ikke bør velge, renner avisene over av.

Ja, strømmen blir av og til dyrere på vinteren, men jeg føler avisene ofte driver skremselspropaganda her.
Jeg husker spesielt for fire år siden, DA var det skremmende å åpne avisene, det var ikke måte på hvor dyr strømmen skulle bli, rekordhøy var det visst.. Alle burde bytte strømleverandør, Og ALLE måtte låse prisen.
Strømmen ble ikke noe høyere enn året før, men resultatet var at mange mennesker læste strømmen, så de beatle mer over tid enn de ellers ville gjort.

Det er selvfølgelig noe som opptar mange av oss, strømprisen.
Det er nå på vinteren vi merker det, utgiften vi ellers ikke tenker over, svir gjerne ekstra i lommeboken.
Og da vil selvfølgelig mange mange bry seg om dette, og avisene får mye å skrive om.
Jeg har selv, for mange år siden vært der at jeg ikke har klart å betale strømregningen min, det var helt grusomt.
Jeg måtte gå til sosialkontoret og be om hjelp.
Alt dette har jeg fortalt om før, så det kan leses her, å være fattig i Norge, slik jeg opplevde det.
Jeg unner ingen å være der, men dessverre så er det slik at noen havner der denne tiden på året.
Artikkel på VG

onsdag 17. november 2010

Det er så lett å dømme...

Det er så innmari lett for oss å dømme andre mennsker.
Dømme utfra hva de sier og hva de gjør, og når vi bare får vite en bitte liten flik av en historie via media, ja så vil mange mennesker lage seg opp tanker og meninger rundt dette.

Virkeligheten er aldri slik den blir framstilt i media, det er bare en liten bit vi får se.
Og det innblikket vi får, farges av våre egne tanker om saken.
Jeg skal prøve å forklare dette enkelt.

Det har vært en sak oppe i media, om en mann som har ligget død i hjemmet sitt i 2 år.
Det viser seg 3 år er mer korekt.
Vi reagerer på dette, klart vi gjør, det er jo helt forferdelig at et menneske kan ligge død så lenge uten at det blir slått alarm noe sted.
Så kommer det fram, mannen hadde familie, nær familie, som vi ser det, han hadde barn.
Og barna selvfølgelig ikke vært klar over at faren har vært dø i tre år.
Dette er det vi har fått vite gjennom media, dette bygger vi våre tanker på, det sammen med vår oppfatning av verden.

"Dette må jo være kalde mennesker, som ikke har brydd seg med å ta kontakt med faren sin".
"Hvor ensom har ikke den avdøde vært, når ingen tar kontakt med ham?"
osv....

Saken er at vi vet ikke noe om noe som helst om denne situasjonen.
At mannen har ligget død lenge, er tragisk, men kan virkelig barna hans bli skyldige i at han ikke ble funnet før?
Vi vet ingenting om saken, sansynnligvis er det mye konflikter i familien som har gjort at de ikke har hatt kontakt på lenge.
Det kom også fram nyig, "mannens levesett var uroenelig med familielivet".
Noe særlig mer får vi ikke vite.
Noen vil nok bygge videre på dette, at barna skulle ha tatt kontakt, det var tross alt faren, hva med barnebarna osv...
Hva om mannne aldeles ikke ønsket kontakt?
Hva om han var en virkelig enstøing?
Har familien noe som helst skyld i dette?
Hva om de faktisk har prøvd å ringe noen ganger, men ikke fått svar.
Kanksje de ikke tenkte over dette?

Det er mye man lurer på i en slik sak.
Og det er lett å døme menneskene som er innvolvert.
Men det blir så feil.
Artikkel på VG.

lørdag 13. november 2010

Noen setter dype spor


Jeg ville bare si noen ord om løslatelsen av Aung San Suu Kyi.
Det blir ikke et langt innlegg, heller ikke et innlegg spekket med fakta.

Jeg husker svært godt da Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest, det er noe som har festet seg hos meg.
Jeg gikk den gang i 6 klasse på barneskolen, og var alldeles ikke interessert i nyheter i det hele tatt, men dette festet seg, og det har sittet siden.
Hvorfor dette festet seg vet jeg ikke, kanskje fordi jeg som liten lurte på hva husarrest gikk ut på, eller fordi jeg syns det blr gjort stor urett mot denne kvinnen.. Eller fordi jeg for første gang virkelig så at mennesker i andre land gjerne ikke har det som oss.
Det kan være mange grunner til at jeg den gang tenkte så mye på det.
I hvertfall er dette noe jeg har fulgt med på i årene seinere, og styrken til denne kvinnen slutter aldri å fasinere meg.
Det hun har ofret og det hun har gitt verden er fantastisk.

Jeg håper at hun nå er ute av husarrest for godt denne gang.

Artikkel på VG

fredag 12. november 2010

Er de fortsatt venner tro?

Å hele plumbo i noens truse er ikke det smarteste en kan gjøre.
Han som gjorde dette må ha visst at stoffet ga en eller form for reaksjon, hvorfor skulle hanj ellers helle plumbo i trusa på kompisen når han sov?
Jeg bare lurer hva som har sust inn i hodet hans siden han fikk seg til å gjøre noe sånn.
Han hevdet selv at han ikke visste hvor etsende det var, kanskje han ikke gjorde det, men det må da være en grunn for at han valgte plumbo.. Og ikke vann gjerne?
Han må jo ha ventet en reaksjon.

Han har nå fått en dom på 6 måneders fengsel, og det er like greit.
Han har forvoldt "kompisen" store skader, fysisk og psykisk.

Hvor gode kompiser var de egentlig, og er de kompiser enda?
Jeg er jammen meg usikker på o jeg fortsatt hadde vært venn med en som hadde gjort noe slikt, men når jeg tenker kraftig over det så tror jeg ikke det.

Artikkeln som omhandler dette på VG

fredag 5. november 2010

Menn som voldtar...

Menn som voldtar, jeg tror ikke de er klar over hvilke skader de påfører "offeret".
Jeg hater å kalle det offer, jeg hater tanken på at jeg selv skal være et offer, eller har vært et offer, men hva skal man kalle det?
Personen de voldtar? Det blir feil det også...

De kan uansett ikke være klar over hva de gjør, og er de klar over det så er det ihvertfall noe alvorlig galt med dem.
En ting er handlingen der og da, den er grusom nok i seg selv, men hva med tiden etterpå? Tankene? Skyldfølelsen hos den personen som har blitt utsatt for handlingen?
Det kan ta mange år å komme seg over en slik opplevelsem og mest sannsynlig sitter den i kroppen for alltid.
Selv om noen syns det er helt latterlig at noe så "lite" skal merke en person resten av livet, så kan det altså gjør det, jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har vært i den situasjonen selv.
Men jeg har jobbet hart for å komme meg ut av det.
Og min opplevelse er ikke på langt nær så ille som mange andre sine opplevelser, men det er ikek det som er poenge, det er det DU opplever som har betydning for deg, en kan ikek sammenligne opplevelser.
"åja, det hun opplevde var mye verre enn det jeg opplevde, så da bør jeg ikke tenke på det...", det er ikke slik det er.

Jeg har skrevet mange innlegg om akkurat dette, hvordan takle en voldtekt, om selve voldtekten, osv.
Innleggene er i førtse omgang ment til å hjelpe andre som har opplevd det samme, hva de skal gjøre videre, men også for andre til å forsta hva det faktisk vil si, hva en opplever, HVORFOR det er så fælt, hva man sitter igjen med.
Rett og slett for å fa andre til å forstå.
Link til et av innleggene - Å leve videre etter en voldtekt

Artikkel på VG

mandag 1. november 2010

Er det greit med barnepornografi?

Jeg er utrolig glad hver gang noen blir tatt, og dømt for barnepornografi.
Enten det er produksjon av, eller oppbevaring av barnepornografi.
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om dette, det kan leses her.

Det føles ofte som om de mennesker som blir tatt for dette jobber med barn gjennom sitt yrke.
Jeg sitter spesielt igjen med følelsen av at det ofte er prester som blir nevnt, nå er det altså en psykolog.
Når du har over 1000 timer mer barneporno, da mener jeg det er liten tvil om at dette er noe du liker, og at mannen tilhører et nettverk av likesinnede kan vi som lesere bare spekulere i, men det skulle ikke forundre meg med det antallet han hadde på lager både av film og bilder.
Nå sitter jeg bare å lurer på om han har utfoldet seg fysisk mot noen barn.
For selv om du er pedofil så trenger du ikke å leve det ut.

_________________________________________________

Denne mailen fikk jeg på mitt tidligere innlegg, hva tenkere dere om dette?

barneporno er ikke handling. Det er dokumentasjon. Big difference.
"barneporno" er i 99.999% tilfeller ikke barneporno. Avsløring her:
http://blaatt.net/barnepornofilter/

Såkalt "barneporno" er altså i 99.999% tilfeller helt greit etisk sett. Det ergodt innenfor ytringsfriheten. Det som er tragisk er at vi ikke har ytringsfrihet. Godt eksempel: http://blaatt.net/vitser.html

Paragrafene for sensur av porno og "rasisme" strider mot menneskerettighetene artikkel 19 og grunnloven paragraf 100.

Det har til dags dato ikke blitt dokumentert et eneste tilfelle i menneskehetens historie at barn har blitt påført skade pga fildeling med selv ekte barneporno. Dette fordi de ikke er identifiserbare og ikke engang vet om det. Sjansen for å skade et barn alvorlig er titusenvis ganger større ved å kjøre over fotgjengerovergang på rødt lys eller fyllekjøre, enn å fildele selv tusenvis av ekte barnepornobilder.

De som er uenig med det jeg skriver over er psykotiske. Det nytter ikke snakke en muslim som støtter sharialovene til fornuft heller. De er indokrinert totalt og argumenterer aldri for sine meninger men bruker maktargumenter og rene løgner.

Porno er helt uproblematisk. Det er som er problematisk er brudd på menneskrettighenene slikk vi nå ser i Kina!


Artikkel på VG

Hva tenker dere om dette?

torsdag 28. oktober 2010

Syns dette er en trist sak.

Kari Ann har blitt nektet å adoptere tvillingene etter å ha vært deres eneste mor i de 9 månedene de har levd.
Jeg ser at det hun har gjort ikke er riktig, og det vet hun nok veldig godt selv også.
Men det er en så utrolig lei sak og jeg føler norske myndigheter statuerer et eksempel her.
KA har helt tydelig prøvd å ta en snarvei, hun har sneket foran mange andre ventende i køen, og ventene som faktisk aldri vil få barn.
Det er ingen menneskerett å få barn, dessverre.

Men nå er nå tingenes tilstand som de er.
India ser på KA som moren til barna, så barna får ikke indisk statsborgerskap av den grunn.
Norge ser på dem som Indiske.
Barna har ingen andre enn KA.
Jeg syns det er en vond sak, hva vil skje med barna?
KA sier hun ikke kommer til å forlate barna, hun kommer til å flytte til India om det er det som kreves, men så er spørsmålet om hun faktisk får lov til å flytte dit da?
Det må være utrolig tøft for KA, men jeg synes at det er helt rett av henne å bli om Norge fortsatt nekter henne å adoptere dem.
Men det er nok va enhver mor ville gjort, de som sier noe annet er jeg helt sikker på ikke har barn selv.
Man kan ikke leve med et barn i 9 mndr som sitt eget barn for så bare å forlate dem, det går ikke.. Folk får si hva dem vil, men det går ikke.
Min mening er at hun skulle fått adoptere barna, men at hun skulle fått en form for straff, for det hun har gjort er ikke riktig, men det skal ikke gå utover barna.

Nå han hun søkt om å få komme hjem til jul.
For å feire med familien.
Jeg håper inderlig hun får det.
Artikkel på VG.

onsdag 27. oktober 2010

18 årsgrensen.

Norsk tipping hever i løpet av vinteren aldersgrensen på spill til 18 år.
Det syns jeg er flott.
Folk får si hva de vil, men dette er mine meninger, og kanskje kan de være litt krasse, men det er ikke meningen å gjøre noen lei seg.

Aldersgrenser er viktig, barn må skjermes fra de mye av de voksnes verden.
Er man under 18 er man barn.
Tipping er ikke noe barn skal bruke penger på.
Selv om det er deres egne penger de bruker, så kan de ikke bruke pengene sine ukritisk.
Foreldre kan nekte barn å bruke penger på hva som helst, men en begrunnelse bør barnet få.

Jeg vil gå lenger, ut over tipping, og ut over 18 årsgrensen.
Mye av det vi i dag har 18 årsgrense på burde økes til 20 år.
Du blir ikke voksen over natten når du blir 18 år, heller ikke 20 år, men sjansen for at du har modnet mer når du er 20 enn når du er atten, er stor.
Pensjonsalderen blir stadig hevet.
Nav har hevet grensen for omskolering til 26 år for ikke lenge siden, dette pga av økt levealder og økt pensjonistalder.
Dette burde også gjøres for "voksengrensen".
De aller, ALLER fleste føler seg ikke voksne når de blir 18 år.
Kjøre bil burde vært 20 årsgrense.
Ta opp lån burde vært 20 årsgrense.

Jeg hørte på radioen i dag at ei jente på 18 år som var mistenkt for drap fikk spesialbehandling pga ung alder.
Det er likevel et drap.

Artikkel på VG om tippingen.

torsdag 21. oktober 2010

Hvorfor blir det tatt så lett på barnemishandling?


Det går ikke mange dager mellom artikler om barnemishandling i avisene.
Eller mistanke om barnemishandling, brå, uventet død hos barn som følge av skader.
Ofte blir ikke disse etterforsket skikkelig, noen ganger ikke i det hele tatt.
Og om de blir etterforsket og noen blir dømt, så er straffen ofte lavere enn ved f eks skattefusk ( et eks bare).
Men min oppfatning er at økonomiske snyltere, og spesielt dem som snylter på staten, får høyere straffer enn dem som mishandler, voldtar og dreper.. Spesielt barn.
Hvorfor?
Hvilke signaler sender det ut?
Uansett hvor feil jeg måtte ta her, så er det det jeg har oopfattet etter mange års avislesning.
Barnemishandling og voldtekt gir lavere straff enn skattefusk og andre saker som inneærer penger.
Og tror meg, jeg har lest min del av det.
Og jeg gremmes.
På barnas bekostning.
Og jeg blir merket av det selv også, men det er en annen sak.
Jeg syns det er helt UFATTELIG at det er så lav straff.
Straffene burde høynes betraktelig.
Barna er jo det viktigste vi har, de er fremtiden.
Penger er også viktig, staten er viktig, helt klart og snylting på staten bør absolutt slås ned på...
Men hallo, hva med alle de som går fri etter barnemishandling?

Jeg leste en artikkel på VG indag om nettopp dette.
En liten gutt på 8 mndr som plutselig bare døde, og det antas at han ble drept... Men ingen er straffet!
Det blir denne uken lagt fram et forslag om at ALLE plutselige dødsfall på barn skal etterforskes, barn, altså alder 18-0år.
DETTE syns jeg er helt nødvendig! For dessverre så er det slik at helsevesenet ikke alltid rapporterer om mulig barnemishandling, fordi det kommer i konflikt med taushetsplikten.
Og taushetsplikten veier svært, svært tungt his helsepersonell, og det er ikke bare bare å bryte den, selv ved mistanke om mishandling.
Er helsepersonell ikke helt overbevist lar de ofte være å raportere videre, og selv når de er overbeviste så lar de være.
Dessverre er det mange barn som lider pga dette, mye kunne vært ungått.

søndag 17. oktober 2010

Er det bare meg, eller er det blitt mer vold i Norge enn før?

Avisene er proppfulle av artikler om vold. Spesielt i eller rett etter helgen.
"Kvinne knivstukket""Naken kvinne funnet dø"
"Mann knivstukket"
"Fire menn involvert i knivstikking"

Dette er bare et lite utdrag av artiklene som er som er publisert.
Hva skjer?
Jeg følte det var mye fredeligere for noen år tilbake.
Men det kan være bare meg.
Men har ikke volden fått en grovere karakter?
Og jeg lurer på hvorfor.
Er det fordi vold avler vold?
Er det fordi vi jevnt over er blitt mer kyniske?
Eller har det alltid vært like mye vold og drap som det er i dag, men at det er mer forkus på det i dag?
Var det slik før at det ikke ble skrevet så mye om slike ting, eller er vi blitt mer voldelige i Norge?
Spørsmålet mitt er i såfall hvorfor?

lørdag 16. oktober 2010

Det finnes mange typer for dyremishandling


Det finnes mange typer for dyremishandling.
Å gi dyr for mye mat og for lite mosjon er klart dyremishandling.
Det er dyremishandling selv om det er ment i god tro.
Denne hunden måtte avlives pga fedme, ekstrem fedme.
Hadde denne hunden vært et menneske hadde den veid 250 kg, det er drøyt.
Når du er så stor, enten du er hund eller menneske, så er det tungt å mosjonere.
Denne hunden klarte ikke å gå lenger enn en meter før den knakk sammen.
Det ville krevd mye å fått den tilbake til normalen, om den norangnag har vært "normal".
Derfor var det best å avlive den.
Det er trist når dyreeiere mishandler dyrene sine i god tro.
Kanksje vard enne hunden veldig glad i mat og tigget ekstra ved bordet? Kanksje begynte det slik? Så gikk det videre til at hunden fikk det den hadde lyst på hele tiden?
Jeg vet ikke, det blir bare kun spekulasjoner fra min side.
Artikkel på VG.

tirsdag 12. oktober 2010

Vi er jo alle unike og spesielle...


..Men Lady Gaga gjerne litt mer spesiell enn de fleste.
Hun vil vell ihvertfall være det.
Og hun selge jo så kanksje er dette et bra triks?
Hun har vel gjerne fengende sanger også, en hell drøss av de osgå.
Jeg for min del ønsker at hun er et blaff som forsvinner etterhvert.
Ja, jeg skrur av radioen når noen av sangene hennes kommerpå, det er egentlig like greit å ha av radioen hele tiden nå, siden hun har mange hits hele tiden, jeg rett og slett liker ikke sangene, jeg får helt mas i hodet.
Jeg får lyst å vrenge ut radioen av bilen å kaste den ut på veien og kjøre over den.
Derfor har jeg den heller av...Og håper det roer seg om en stund.
Radio/musikkverden var mye roligere før året 2008.

VI kan ikke alle like alt, og jeg liker i hvertfall ikke Lady Gaga.
Lady Gaga skal holde konsert i Oslo til helgen, alle som skal der må kose seg :)

lørdag 9. oktober 2010

Hva med dem etterpå?

Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å sitte innesperret i en gruve i 65 dager.
Jeg får pusteproblemer bare av å tenke på det.
Men nå, i dag skal endelig de 33 gruvearbeiderene få komme ut.
Jeg syns det er helt fantastisk.
Men før de kommer ut må de en og en inn i en bitte bitte liten heis hvor turen opp i det fri vil vare i ca 30 min.
Lurer på om noen av dem kommer til å få varige men av dette, som klaustrofobi?
Ikke av heisturen, men av oppholdet.
Uten at jeg har tatt utanning innen psykiatri så tror jeg at jeg kan si at det har vært traumatisk, og at det mest sannsynlig kommer til å forfølge dem resten av livet.
Så spørsmålet er om de vil få god behandling..Etterpå?
For det er vel lite tvil om at de trenger profesjonell oppfølging etterpå.


Jeg håper inderlig det vil gå dem gått, at de vil komme seg ut i arbeid, noe annet en gruvearbeid.
Men det er lett for meg å si, jeg vet jo ikke hvordan livet deres er der nede i det heletatt.

Det er så lett å sitte her i trygge Norge å synse og mene uten å vite det døyten om hva som egentlig skjer ute i verden, og hvordan det egentlig føles.
Også det å fabrikere følelser hos mennesker som opplever slikt er vi flinke til, da vi bare har oss selv og våre følelser å gå ut i fra.
Men de har en annen hverdag, de har et annet liv enn ihvertfall jeg har.
____________________________________________________________

Det er et vannvittig bra opplegg rundt gruvearbeidrne, for å få dem opp og ut i det fri.
Det er nøye planleggning, både hvordan det skal gjøres og oppfølgingen i tiden fra de kommer opp til rett etterpå.
De sterkeste skal heises opp først, for de er bedre rustet til å takle situasjonen om noe skulle oppstå med heisen.
Heisen kan heises ned for hånd om noe skulle oppstå.
Det kan tenkes at det ikke har vært noe spesielt kjekt for dem å mætte velge hvem som skal få komme ut først og hvem som skal komme ut til sist.
Men det er nok allerede bestemt.

Selv om opplegget er veldig bra rundt dem nå, så håper jeg de får den oppfølgingen de trenger på sikt.
Og det tviler jeg egentlig ikke på, når jeg har fulgt denne saken de siste dagene.

De er jo blitt superkjendiser.
Men vi må ikke glemme hvorfor de er blitt det.
At de har men av oppholde som etter all sannsynlighet vil vare i 69 dager, 700 meter under jorden.

Kanskje kommer de til å spille inn en film om det som hendte?
Kanksje gir noen av dem ut bok, eller kanskje de gjør det sammen?

Det blir bare spekulasjoner om hva som kan komme til å skje videre.

Link artikkelen på VG som deler denne gledelige nyheten.

fredag 8. oktober 2010

Å bekjempe barnepornografi.

Det er like fantastisk å lese hver gang!
At mennesker som laster opp eller laster ned barneporno blir pågrepet.
Det er så uffatelig tragisk at noen mennesker kan få seg til å gjøre slike handlinger mot barn.
Nå skal ikke jeg rettferdiggjøre pedofili på noen måte, men kan hende det er en legning og ikke en sykdom (homofili ble sett på en sykdom eller retter sagt en lidelse fram til 70tallet)
Men om det så hadde vært en legning, så kan du velge å ikke gjøre noe med det.
Det er stor forskjell på det å seksuelt forgripe seg på barn og det å tenne på barn.
Å tenne på barn kan man ikke for, men å forgripe seg på barn er aldeles grusomt og burde straffes mye, mye hardere enn det gjør i dag.

Takke være det norsk produserte NordicMule har flere 100 mennesker blitt pågrepet i løpet av det siste året.
Nå sist i dag da 57 personer ble pågrepet i Spania.

I fjor ble NordicMule lansert for alle Europol sine medlemmer og i 2010 ble det lansert til alle landene som er medlem av Interpol.
NordicMule har uten tvil gjort det letter å spore deisse menneskene.
Det er fantastisk å lese at politiarbeid verden over bruker så mye ressurser på å bekjempe barnepornografi.
Selv om det sikkert er en dråpe i havet det som kommer frem i lyset nå, så er det en god begynnelse.

Artikkel på VG.

torsdag 7. oktober 2010

Jeg blir så fryktelig lei meg


For barnas del....De to små guttene Mikael og Adrian er nå blitt statsløse. Og morløse i følge vg.no.
I dag falt dommen, eller svaret på adopsjonen ble endelig avvist.
Det er så himla trist.
Moren har handlet ukokt, ingen tvil om det.
Hun har kjøpt og betalt for barna, de er født av en surrogatmor nede i India.
Det den kommende norske moren gjorde feil var å si at det var hennes egg som ble brukt.
Det var vel den største feilen, det sammen med det å "kjøpe" barna før det var endelig i orden.
I det heletatt det å kjøpe barn på den måten burde hun jo holde seg for god til.
Hun har gamblet med to små sin fremtid, og det er uendleig trist.

Dette har resultert til at hun har vært nede i India med de to små søte guttene i 9 måneder.

Hun har blitt kjent med dem som hennes barn, men viktigst er at de har blitt kjent med henne som deres mor.
I dag kom altså avslaget, hun får ikke ta dem med hjem, hun får ikke adoptere.
Norske myndigheter vil ikke ha de, inn i landet, og Indiske myndigheter sier at de ikke hører hjemme i India.
Det er fryktelig trist og dypt tragisk.
Kunne ikke Norge gjort et unntak?
Jeg trodde vi i dette landet skulle hjelpe andre?
Men nå blir da dette tvillingparet avvist, og hva vil skje med dem nå?
Er dette slutten på saken? Eller vil den en dag ende bra?
Jeg vet at slike saker er A4 (jeg vet av erfaring at det er A4) i Norge og at det vanskelig gjøres unntak, men nå tror ikke jeg at det er så veldig mange av akkurat denne type saker i dette landet, så kunne det ikke blitt gjort et unntak?
For barnas del?

Dette er ikke bare noen navn på et papir, det er faktisk mennesker det er snakk om.

Les artikkelen HER.