Det beste som kom ut av ekteskapet mitt (det er ikke hva du tror)

 

Vi var ferdig med barn og huskjøp og utdannelse da vi giftet oss. Vi hadde levd et helt liv før vi sa ja til hverandre, ikke i hverdagene, men i fule ramme alvor etter 15 år. 15 år med livet, opp og nedturer, mye vondt og gode ting også. 3 gutter fikk vi, 4 ulike boliger var vi innom hvorav 3 av dem eigte vi selv. Vi bodde hos nor min 2 ganger, mellom huskjøpene. 
Jeg var akkurat ferdig utdannet frisør da vi traff hverandre, han så å si drev dank, hoppet av studier og  usikker på veien videre,

Vi flyttet fra Bergen og hjem til min hjemby Sandnes, han ble med på slepet.
Jeg kjøpte leilighet og jobbet, han søkte seg inn på studier, og endte som sosionom.
Vi fikk første gutten i 2008 og i 2009 startet jeg på sykepleierstudiet.
Da jeg var ferdig utdannet, sånn 10 dager etter fikk vi sønn nr 2. Vi hadde da flyttet til større bolig, en tomannsbolig. Livet skjedde hardt i årene som gikk etter det, vi mistet mange familiemedlemmer og utfordringene var store. Men vi fikk inni mellom livet her, gutt nr 3 i 2015.  Og flyttet i 2018 til en enebolig i samme området for å beholde nærområdet til ungene.

Vi reiste på ferier, vi har hatt utallige kjekke ferier, noen veldig normale og noen mer uvanlige. Vi har kastet bagasje og unger i bilen og kjørt til Danmark, og seinere Tyskland, så Nederland og leid minibondegård på landet. Vi har kjørt til Polen og hjem gjennom svergie. Vi har vært i ørten fornøyelsesparker i Europa, Disneyland den som peker seg mest ut.Vi har vært på de obigatoriske sydenlandene, kreta, grand canaria, kypros, Bulgaria og fant ut at nei... Nei takk den type tur er ikke for oss. Så vi har sett litt ut i verden med feriebriller på, vi har reist 10 dager til New York, vi Har reist til Marrakesh i Marokko, vi har reist rundt i Vietnam. Så vi har prøvd Mye forskjellig. 

Hverdag har vært hverdag og ferie sammen har vært helt topp. Livet har skjedd og vi var en enhet og ihvertfall jeg syntes vi hadde det bra sammen. Og vi giftet oss som nevnt etter alt dette, etter 15 år sammen og et helt liv. Men ingenting er sikkert i dette livet, så forholdt tok slutt  en noe dramatisk vending nesten 3 år etter. Da møtte vi et veiskille hvor vi måtte gå hvert til vårt.

Slik ble det, slutt, finito, goodbye. 
THE END, 

Men vent... Vent litt, jeg har ikke fortalt om det fineste som kom ut av dette korte ekteskapet mitt/Vårt.
Siden livet var levd i store deler før vi giftet oss så ga ikke selve ekteskapet noe nytt enn endeløse hverdager, og en viss form for stabilitet da. Men denne stabiliteten er nok en illusjon, for det skjer like lett brudd i ekteskap som i hvilket som helst annet forhold.

Da jeg hadde utdrikningslag, som var en utrolig kjekk dag. En venninnedag. Det er HER magien skjedde og det beste utav ekteskapet kom til.

I gledesrus med samvær og vin og den store gledelige begivenheten som var bryllupet hengende over oss, så laget vi en pakt vi som var der. Vi skulle spare 50kr i uken hele året og for de pengene skulle vi reise, oppleve, gjøre noe kjekt sammen. Skåååååål for det! Alle syntes det var en god ide.
Men så kommer dagen derpå hvor beskjentskaper og avtaler blir sett i hverdagens lys, i en kraftig nedtonet virkelighet. Det er jo ikke alltid man ringer tilbake til den personen man lovet å ringe så inderlig når man var på byen kl 5 en lørdagskveld, eller man blir ikke bestevenn med kusinen til bror til venninnen til venninen sin. Man inviterer ikke til middag den man ikke kjente fra dagen før, men som der og da var dødsintressant. Eller kaffen man skulle ta til uka uteble... Vi er jo nordmenn, vi er en ganske nedtonet gjeng når vi ikke samles med alkohol i blodet.

Men, vi var 5 jenter, damer, vi som naturlig holder sammen, som faktisk valgte å sette denne planen ut i livet. Vi kaller oss bare for jentegjengen, gullgjengen.
Så vi sparer 50kr i ukene gjennom hele året.
Det blir ikke store beløpet så klart, det blir ikke en uke i syden. Men vi tenkte av 50kr har vi alle råd til og merker lite til, så kommer det noe så fint utav det. 

Vi har vært på 3 turer sammen, det ene året var to gravide så det gikk dårlig, og vi fikk en litt større tur året etter.
Vi forsøker å spare litt av pengene hvert år, så vi etterhvert får penger til en større tur. Tanken var New York om noen år. Men vi får se.
Slik vi gjør det er at vi trekker 2 som arrangerer, og de tre andre får kun vite dato og de får en pakkeliste når det nærmer seg. Det er veldig kjekt å planlegge og veldig kjekt å ikke vite noe.

Her er eksempel på invitasjonen,  Dette var fra fjorårets tur.

Dette er en drikkelek, alle fikk utdelt denne, og det ble ganske morsomt.

Første året leide vi en ekslusiv hytte på sørlandet. Dette var i oktober, så det var kaldt. Vi kjørte samlet ned i en bil, de tre som ikke visste noe lurte jo enormt hvor langt vi skulle kjøre.
Vi bestilte pizza på veien og spiste da vi kom fram.
Vi laget til god frokost og gikk etterhvert ut i jacuzien. 
Til lunsj hadde vi afternoon tea med blinh\gser, macroner og mye te.
Alle fikk trekke en lapp hvor det stod en farge og vips så var kveldens fest fargetema. Alle fikk utdelt en pose med parykk, leppestift, og bling. Det ble kjekt. 
Så hadde vi obligatorisk spa, det må vi ikke glemme.

Året etterpå ble det ingen tur pga graviditeter og barnefødsler.

Så vi tok det igjen året etter det.
Da ble det Londontur.

Vi leide hus litt i utkanten, null stress.
Her ble det Tur til Harry Potter Universal Studios (Magisk!)

Det ble afternonn tea med skjønnheten og udyret tema, det ble spesielle drinker på The Alcymist.
Mye god mat og noe juelgaveshopping, siden det var i oktober/november.

På flyet på vei mot London.

Siste turen var nå i fjor, turen gikk til Mandal hvor vi hadde leid et flott hus, Her ble dt mye god mat, som hjemmelaget pizza og raclette på terrassen i sommervær. Dette var i august og været var nydelig. Det ble jacuzi igjen med dagsfylla, gud hvor kjekt vi hadde det, ropte og sang og plagde sikker livskiten ut av naboene. Men vi hadde det så kjekt. Vi hadde rebusløp, eller alle fikk utdelt et visst antall konvolutter som de slulle åpne på visse tidspunkt. Det var alt fra sokker, til drikkelek, pins med jenteklubb, det var mye kjekt.
Vi avsluttet turen med rafting. Hvor mange syns det var helt topp og stakkars Mariann var skamredd, men hun ble nå med og det var kjempekjekt.

I år er turen i november og jeg har ikke peiling på hva vi skal.
Men fy søren så kjekt vi har det.

Så dette er det desidert beste som har kommet ut av ekteskapet, og det kan anbefales på det varmeste. Så lite egentlig, blir til noe så stort.
Hadde vi alle hatt litt mer penger hadde vi nok spart mer, tanken var at alle skulle klare å avse litt. Så putter vi inn ekstra om vi ønsker det.

Nei for en gjeng vi er blitt, og det gledes stort til årets tur i november.

Velge navn til gutt nr4... Mission impossible?

Det er helt latterlig vanskelig dette!

Jeg har knapt sett på et navn før vi fikk vite kjønnet til vårt kommende familiemedlem.
Å velge navn er ikke enkelt, kanskje første gangen? For noen? Jeg syns ikke det var spesielt enkelt første gang heller, hadde mange jentenavn den gang, men få guttenavn.
Det er rett og slett mer å velge mellom når det gjelder jentenavn, og da tenker jeg ikke bare på at at den listen står helt åpen for oss, nei jeg reagerte på det første gangen også, hvor mye mer det er å velge i på jentenavnfronten. For ikke å si det er flere fine navn å velge i.

Nå når jeg tråler listen over guttenavn for fjerde gang, slår det meg igjen hvor fattig denne listen er.
Og det er jammen ikke RART at mange velger å egenkomponere navn til guttebabyen.
(nei, vi skal ikke gjøre det, slapp av), jeg forstår det bare, jeg forstod det sist, og den forståelsen er ikke mindre denne gangen.

Jeg har trålt alle tenkelige og utenkelige lister, norske, engelske, amerikanske, portugisiske, franske, nederlanske (men nederlanske får være for nederlendere, Dirk-Jan?)... Jeg har til og med sett på andre lister, som "oppdiktede navn", "fantasynavn", "utenomjordiskenavn", "enda-ikke-oppfunnet-navn" og "har-du-lett-deg-ihjel-etter-guttenavn-og blir snart sprø?"listen...
Men jeg er ganske tomhent, fortsatt.

Det føles ganske mye som mission impossible dette nå, og blir litt svett med tanken på at denne gutten faktisk må ha et navn... Etterhvert.

Ikke bare det at jeg har gått gjennom listen/e 3 ganger før, (noe som har ført til at flere navn er blitt forkastet, likt, og så forkastet), men etter 3 gutter så har du kjørt deg litt inn på en stil, noe som IGJEN begrenser valget.

Foreksmpel så kan du ikke ha:

1, Truls, Jan, Olai.... Leander Mikael

2, Liam, Shan, Noah...... Bård

3, Odin, Loke, Balder.... Emilian

4, Storm, Severin, Simon.... Allan

5, Oscar, Markus, Lucas.... Optimus Prime

Såååejah.... Begrensinger, begrensinger, forkastninger og litt låst kanskje.
Og ja, så kjenner jeg flere og flere som har barn etterhvert, det setter noe begrensing det også, kan ikke like gjerne velge samme navn som gutten til en nær venninne, uansett hvor mye jeg liker navnet.

Da jeg fikk forrige mann, var jeg like fortvilet.
Jeg trålte listen/e til den forfulgte meg i drømme, men ingen navn fant jeg.
Det ente med 1 navn, og jeg sa enten blir det det navnet, eller så forblir han navnløs.
Han ble jo hetende det da.

Poenget mitt er ikke at jeg vil kikke på jentelisten, men heller at jeg sliter med guttenavn, tydeligvis av mange grunner.

MEN, jeg har nå faktisk FEM navn på listen.
Men ingen av dem står frem som "navnet", men jeg er sikker på at når faren begynner å krysse av listen, så vet jeg, for jeg vil sikkert ha det navnet han ikke vil ha.
For å gjøre det enda vanskeligere :)

Men vi får se, gutten får såklart en navn, og det blir nok ikke "fantikkenavn" eller "mineforeldre- bleikkeenige".

Neida, det blir nok et veldig fint navn, forhåpentligvis.

Se hva jeg fikk i posten :)

Jeg fikk en hentelapp i posten en dag, en sending fra min søster i Thailand.
Jeg ble jo ganske overasket må jeg si.
Men det var veldig kjekt  og ja, overraskende.
Jeg ble jo 35 år nylig, samt min mellomste hadde bursdag dagen før, så vi tenkte at det gjerne var i den andledningen...
Men da jeg pakket opp gaven, så var det jo noe til alle oppi der.
Vi lo godt da ungene pakket opp hver sin uglesekk.
Og jammen var det ikke en ugle til hver og en av oss.
Jeg tror ikke akkurat jeg tar på meg en ugleveske en kveld på byen men mellomste ville ihvertfall bruke sin i barnehagen.
Og minste får nok brukt sin han også.

Koselig med pakka fra Thailand :)

Har folk hjemmet sitt til utstilling hele tiden?

Jeg har ofte lurt på om folk har hjemmet sitt så plettfritt som det ser ut til på slike vakre interiørblogger,

eller om de bare rydder vekk for at det skal se fint ut på bilde.

Jeg vet noen er helt ville på å holde det ryddig i hjemmet, og det må de få lov til, men jeg tviler på at alle er slik.
Jeg håper ikke alle er slik.
Jeg, eller vi har det ihvertfall ikke slik.
Noen ganger kan det være vanselig å rydde plass for å ta et godt bilde, det er jo alltid noe som stikker fram i bilde som ikke skulle vært med.

-Jeg vet at det er flere "anti interiørblogger" eller "se-hvordan-jeg-virkelig-har-det".
 Jeg legger ut her noen bilder av hvordan det ser ut i noen av krokene i heimen vår, og nå er det ganske ryddig også.

 Dagfinn begynte å rydde litt igår, men han stoppet opp og lot støvsugeren stå midt på gulvet.
Hva stolen gjør på ovnen? Jo, den ble sikkert flyttet for å støvsuge? Tror dere ikke..?

Bordet ser jo noenlunde ok ut, men roteskålen midt på bodet er virkelig ikke ok, en kan ikkke finne det en leter etter..Og tømmer en skålen, kan du vær sikker på at nettopp den tingen ikke er akkurat der.

 Vell, kjøekkenet, husets skamplett (sammen med bad nummer 2).
Jeg liker åpen kjøkkenløsning, det eneste er at det er så bæsj når en har besøk og rote nærmest velter seg ut i stuen. Det føles ihvertfall slik.
Noen ganger hadde det vært greit å kunne lukke en dør.

 Det er litt mas med kjøkkenet for tiden, oppvaskmaskinen røyk før jul, og den er enda ikke blitt fikset.
Egentlig så venter jeg dem i dag, men dukker de opp? Tvilsomt.

 Jeg har litt rot i orkideer, jeg har altfor mange av dem, så egentlig ser det ikke noe bra ut.
Men jeg klarer ikke kaste en enste en, de er nærmest babiene mine jo...

 Sofaen, ser ikke så ille ut ved første øyekast, men jeg er sikker på at under bor det en hel koloni av hybelkaniner som leker lyst med alle de forsvunnede lekene og sokkene og tutter/smokker og kanskje noe bestikk og noen gamle kjekser?
I vinduet ligger skolebøkene og roper "bruk meg, åpne meg, leeeeees".
Jah..Se det, en sokk på bordet.

 Stuen oppe er vel nesten på sitt fineste.
Det er helt ok, det er et levende hjem, og det trives jeg med.

 Denne krioken er under oppusning. Det har den vrt siden vi flyttet inn for to år siden. Herlig.

På vei ned. egentlig ser det greit ut. Ikke noe bilder jeg kunne flashet i noe interiør-hva-som-helst, men et levende hus har vi, og det kan jeg syns er greit.
Prioriteringen er ikke å holde det ryddig, til det har vi en for slitsom hverdag med altfor få timer.

Men ikke misforstå, jeg liker å kikke på flotte bilde i blader og interiltblogger, det gir inspirasjon til noen kroker her og der, men jeg lurer på om folk har det så pen og pyntelig. Og det jeg også lurer på, hvor mange unger har de?

Tenk å bli så glad pga en parfyme!

Dette er ikke et innlegg hvor jeg skal fortelle at jeg fikk den perfekte parfymen av min fantastiske utkårede, parfymen om jeg hadde ønsket meg sååå lenge.... (!)
Heller skal jeg ikke legge ut om hvilken parfyme jeg bruker, eller hvilken parfyme jeg har på meg idag eller noe lignende i nærheten av det.

Nei jeg skal faktisk fortelle hvorfor jeg ble i godt humør av en parfyme i dag, en hendelse, noe jeg syns er langt mer spennende enn å høre om hvilke parfyme noen bruker... Og så var det nok pjatt ja.

Det hele begynte da jeg åpnet skapet på badet i dag, og jeg hørte noen plystre på meg som om jeg var den  hotte, sexy berta. 

Jeg lurte et sekund på hvem det kunne være, men fant fort ut at lyden kom fra skapet.

"Aha!" tenkte jeg og lo litt godt for meg selv, parfymen.

For noen år siden var jeg ute å reiste, jeg syns å huske det var på en flytur til Kjøbehanvn. Men så ikke poenget.
Jeg kjøpte ihvertfall denne parfymen.
Den lukter helt greit, en ungjente parfyme, men den lukte godt, søtt men friskt,fruktig og blomstrete, med hint av tre.
Men det var ikke lukten i seg selv jeg falt for, det var nemlig esken, for av en eller annen grunn åpnet jeg esken, og der var den, plystringen.
Jeg lo litt for meg selv den gang også.
Og uten tvil i mitt sinn, betalte jeg den lille summen for parfymen.
 Siden jeg syns det er like festlig hver gang parfymen plystrer, var det vel verdt det?
Jeg syns ihvertfall det.

"Vil du bli med hjem og se frimerkesamlingen min.."

Klisjeen av alle sjekkereplikkers klisjee... "Vil du blir med hjem å se frimerkesamlingen min..."
Egentlig så tror jeg egentlig det er en myte, jeg har ihvertfall trodd det, for ingen kan være så teite å seriøst bruke den replikken? Hvis de da ikke er så selvsikre på sin fangst en lørdagskveld at de slenger ut replikken bare for å understreke et poeng.

Jeg har aldri blitt sjekket opp med akkurat den replikken, men for et par år siden var jeg borti en lignende, bare en litt særere versjon.
Ikke akkurat klisjeens klisjee, men poenget var temmelig klart.
Jeg skulle egentlig bare ønske han heller hadde spurt om jeg ville bli med hjem for å se på frimerkesamlingen hans. Da hadde jeg sluppet, vel, alle disse bildene i hode.

Jeg var visst ute en lørdagskveld, det er vel ofte en slik kveld slike replikker er på sin plass?
Så var jeg ute da, eller jeg skulle faktisk hjem egentlig, det var litt sånn "gjesp" på byen, så jeg kjøpte meg en bakt potet og satte meg på en benk for å spise denne , før jeg skulle gå strake veien hjem.

Temmelig unødig å si dette, men jeg sier det likevel, en ensom kvinne som sitte på en benk midt i sentrum når lørdagskvelden er på hell? Det er mange desperate menn der ute.
Og jeg var så heldig (!) å treffe på 3 generasjoner av uheldige desperate menn da jeg satt på benken for å spise en potet, før jeg gikk hjem den kvelden/natten.
Ikke bare det at det var 3 hele generasjoner, men det virket som den ene generasjonen hånflirte av den andre, og jeg kunne formelig se i ansiktet dems "hehe, jaja,DU har nå ihverttfall ingen sjans på hun, du som er så ung/gammel!".
Hva som ble sagt og hva som ble gjort dem imellom er rimelig fasinerende, og jeg ble sittende å beundre disse flotte eksemplarene mens jeg gumlet på en ganske så god potet med ekstra mye rømme og bacon.

Men det kan være det samme egentlig, for det var ikke poenget.
Eller, det er vel egentlig noe av poenget, for den ene prøvde å overgå den andre.
Og legg merke til at jeg på ingen som helst måte prøver å fremstå her som en vakker, fortryllende jomfru som menn faller som fluer for, neida, tvert imot, dette var en sein lørdagskveld siste desperate menn på jakt, og jeg var bare et bytte.

Den ene prøvde å overgå den andre i vittigheter og lure ting å si for å vinne min interresse.
Jeg var strengt tatt ganske fraværende betraktende, for det skal litt til å få meg bort fra en potet en sein lørdag kveld.
Men noe sa jeg da, som hva jeg studerte, det var vel nesten det eneste jeg sa vil jeg tro.
Joda, jeg var sykepleierstudent på den tiden.
Og da kom sjekkereplikken som fikk meg regelrett til å sette poteten i halsen.
Dette var fra den mellomste generasjonen, jeg tipper han var mellom 40 og 50, han yngste var under 20, 19 for å være ærlig, og han eldste kan vel ikke akkurat kalles en eldre eldre... Men om han ikke var pensjonist, så var det nok ikke lenge igjen.

Så var det denne sjekkereplikken som kom da.
Men først kom en liten forklaring....
"Å så jeg var sykepeierstudent ja?", ja da hadde jeg vel greie på stomi da? (utlagt tarm).
Jeg innrømmet at jeg hadde vært borti det ja.
"ja ok, for jeg har stomi"... Eh, javel.
Og han hadde visst tydeligvis funnet opp noe helt nytt som gjorde at det gikk ann å gå på stranden og bade og sole seg UTEN at noen andte NOE om at en hadde stomi.
Ehhhhh,javel?

"Har du lyst å bli med hjem å se på stomien min?"

Ehhh... 

Ehhhhh.... 

"Nei takk, jeg sitter egentlig bare her og spiser en potet jeg".

Så husker jeg ikke hva jeg sa etter det, men det var overhode ingenting frekt, men jeg var litt lettere irritert for at han prøvde å ødelegge daten jeg hadde med poteten min.

Som nevnt, det skal litt til for å få meg bort fra en potet en sein lørdagskveld.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle at jeg reiste meg opp og gikk etter å ha sagt en vittig kommentar til de tre generasjonene.

Men fakta, at det var ikke lett å komme seg noen som helst plass, men jeg fikk det da til til slutt, like hel, men ganske undrende på HVA folk kan få seg til å si.

Ikke akkurat klisjeen av alle sjekkereplikk kliseer, men...

Hjelp.. Jeg har vært på loppemarked!

Så var jeg da på loppemarked med Susanne og mine to minste på Kampen skole i Stavanger, litt sånn halvtidlig denne lørdagen.

Jeg tenkte det var en ypperlig anledning til å lufte hodet litt og være litt sosial.

og gjerne kjøpe noe hjemmelaget kake og en billig kopp kaffe.

Kanskje se om de hadde en eller to kjekke barnebøker, og kanskje et eller annet pyntelig gammelt nips jeg kunne vise fram i den snart ferdig oppussede stuen min.

Jeg hadde litt over 350kr i lommeboken og godt humør.

Joda...

Kake ja og bøker..

Naivt.

Jeg er ihvertfall glad jeg har stor bil.

OG at de kjørte hjem gratis.

Det begynte jo veldig bra da, jeg fant, eller min mellomste og jeg fant noen kjekke bøker som vi kjøpte.

En kan godt være litt raus på loppemarked, det koster ikke akkurat skjorta.

Så vi endte opp med 12 barnebøker, 120kr.

Syntes det var et røverkjøp jeg.

Jeg fant mange gamle bøker jeg selv vokste opp med og som ble ødelagt da barndomshjemmet mitt ble oversvømt, da jeg var i midten av tenårene.

GODT fornøyd med det kjøpet.

Videre fant gutten min ut at han skulle ha to spill... Eller han ønsket seg opp til flere, for han hadde vel funnet ut at pengene satt litt løst (?)

Men han fikk 1 spill, og jeg kjøpte et til felles bruk til heimen, sikkert kjekt for oss det. 20kr.

Så var det et par gamle rulleskøyter da, sånne fra slutten av 70tallet og over i 80tallet, sånne med fire hjel. Ikke brukt ihjel, ikke i det heletatt faktisk, det så nesten ut som tiden hadde stått stille.

Så der gikk det 20kr til.

Og et pappakrus, Verdens beste pappa. Pappen var ikke med, så han fikk et krus til 5kr.

165kr, ikke ille, ikke ille i det heletatt.

Så var vi på vei til cafeen da for å kjøpe oss det andre på listen, kake.

Men på vei bort ble jeg lurt (!), jeg ble lurt til å kjøpe en ganske så flott trehjulsvogn til min minste.

Fordi jeg trengte jo en vogn, til.

Men den var jo god og når han en gang begynner i barnehagen trenger han en god vogn å sove i. Ikke for brukt, ikke for stygg.Helt OK, hadde kanskje snudd meg etter den hvis den stod ny i butikken...

50kr! Kalles et kupp! 50kr for en ok vogn, og ikke minst, 50krfor en vogn man kan ha alle loppene man går rundt og bærer på.

Ikke verst.

Så  da var vi oppe i 215kr, og nå på vei mot loppekaffeen.

Men loppekaffeer er ikke så billige egentlig, så der gikk det litt penger, for de satt jo fortsatt løst, pengene.

120kr, og det mettet 2,5mage. Mini måtte få litt ekstra grøt som jeg hadde med fra eget kjøkken.

Så da var vi oppe i 335kr.

Hm, det var helt greit, godt fornøyd, nå kunne vi gå hjem.

Men så var det møblene da, vi måtte jo forbi de på vei hjem.

Ig siden det gikk mot slutten av loppemarkede, og de ønsket å bli kvitt mest mulig, så vare det MYE som gikk for en svært, svært billig penge.

Så jeg endte opp med et stuebord, og en sofa, for sofaen kom mer eller mindre med på kjøpet.

Takk gud for at de kjørte hjem, gratis.

Og takk igjen for at vi faktisk har plass i garasjen....

For selv om bordet var veldig ok, så trengte jeg ikke en sofa.

Men jeg tenker at jeg egentlig kan få solgt det på finn.no om jeg ønsker det.

Det virket bare helt feil å si nei til den sofaen og det bordet MED hjemkjøring for 150kr.

Jeg har ikke fått tatt bilde av akkurat disse to, da de nå står stolt og godt i garasjen.

Det var sikkert noen som var veldig glad i dem på 60tallet en gang.

150kr.

Så da har jeg vel egentlig brukt 485kr,

og ja, jeg måtte låne litt penger av Susanne (som foresten ikke er veldig flink til å få meg til å si nei heller, pff) :P

Men 485kr bare for opplevelsen og fjeset til samboer da han forstod at jeg hadde kjøpt en sofa og et bord, heh. Verdt det :D

Flaks at vi har stor bil!
Inni der finner du på bildet, en treningsbag, to vogner, en bæremeis, en sparkesykkel, 12 bøker, 2 spill, en skinnfell, en sovepose og ellers annet rot som kommer i en godt brukt familiebil.

Og her er noen av bøkene. Vi har lest mange av dem ikveld.

Så nå gleder jeg meg til neste loppemarkedbesøk. Håper bare det ikke blir innen rimelig kort tid....

Noen sære juleting

Det ene førte til det andre etter en intens jakt etter et stygt julebilde på verdensnettet. Så nå følte jeg meg pliktet til å dele galskapen med dere. Her kommer ihvertfall en samling virkelig stygge juleting.

Håpe ikke jeg disser noens julekjole eller juletre nå :P

Jeg begynner forsiktig, et heklet juletre..

Noe å ha i stua?

 ...Tett følgt av et juletre fra verdensrommet, eller noe mor fant i vaskeboden?

 Ja, haha :D Husker noen av dere det året juletrærne skulle henge opp ned?
Jeg syns å huske at det var julen for 5 år siden at trærne skulle snus på hode.
Jeg hørte et fantastiske intervju av en interiør-et-eller.annet på radio den julen, som var så gira på slike trær. Han snakket så varmt og energiskt om dette. Jeg lo, og tenkte, jaja, vent om noen år du når dette IKKE er blitt en tradisjon...
Det er fullstendig mulig at dere ikke husker denne juleblaffen.
Her kommer ihvertfall noen bilder av herligheten.
Og ja, det var egen kroker og stativ å få kjøpt, hvis dere lurer :P

 Og etter de fantastiske opp-ned trærne, kommer et lite stakkarslig tre, som enten kan være pyntet (og hentet) av en 4åring alene, eller, nei det tør jeg ikke tenke på.

 Så noen fantastiske juleklær.
Hvem ønsker seg ikke en jule bling-bling genser?

 Mye julefine gensere å finne. Lurer på når man egentlig bruker en slik en?

 Og under har vi "julegrabberen". Ikke så veldig stygg, ikke så fin heler, men veldig artig på sikker.

 En julekjole?

 Så en liten vri på juleklærne...

 Denne julegenser forstod jeg ikke så mye av, men den framhevet ihvertfall nissemagen.

Hvem ønsker jeg ikke et skikkelig hyggiensk juledo dekor?

 Og sist, men ikke minst. Nissen på taket.

Snø, snø, SNØ. Kaos eller hygge?

 Aahh, snø..
Definitivt hygge, så lenge den laver fint ned og blir liggende å kose seg på bakken uten å smelte og flyte utover alt og lage slaps, for så å fryse igjen.
Og hvis det bare ikke kommer snø igjen før den nedsmeltede, ihjelfryste snøen forsvinner,så er jo snø bare helt vannvittig herlig, og helt på sin plass nå i disse tider
Men dessverre så skaper mer enn ofte nok snøfall ikke så rent lite kaos i rogaland.
Er det fordi vi ikke kan kjøre på snø, oss rogalendinger?
Jeg har tenkt på det mye i dag, og jeg, min helt personlige tanke er at vi sliter som bare pokker med underlaget som ofte er å finne under denne flotte snøen, nemlig klunk is.
Klunk is, og våt snø på toppen , altså "lage-snømann-snø"(som det ofte er her når det kommer snø) er et forferdelig føre.
ER det rart biler og busser og trailere kjører seg mer enn lovlig fast?
Etter min mening er det ikke det, jeg ble selv sittende fast i dag, og jeg anser meg selv for være en godt over middels god og trygg sjåfør, faktisk. Selv på glatt føre.

SÅ min konklusjon er:
Snø er hygge, så lenge den ligger fint og daler nydelig ned. Da kan den ligge, og dale ned hele vinteren for min del.
Men på vestlandet fører den ofte nok til kaos...

Så.

Jeg har tatt disse nydelige snøbildene fra kjøkken- og stuevinduet nå i natt.
Det er ordentlig kos å se ut når det er så fint som det.

 Men.
I dag tok det meg nesten 3 timer å hente ungene, seriøst. Trafikken lå strødd og køen stod bom fast, Takket være at jeg har en mor som er flink til å hive seg rundt når det trengs, så slapp min mellomste å overnatte i barnehagen, alene. En rimelig stor takk til henne der altså. Og jeg hadde regnet mer enn veldig god nok tid.
På glatt, oversnødd vestlandsføre.
Da jeg endelig var på vei opp bakken hjemme hos oss klokken 19, det var leggetid for de minste, og jeg var blytrøtt etter en lang dag på kummerlig føre. Med vrælende baby i baksete (som skrekk og gru måtte komme fram litt når køen stod aldeles bom fast).
Jeg var trøtt, og lei... Og tro det eller ei, ganske sur.
Ja DA kjørte jeg meg fast, på tvers i bakken.
Isjameg.
Lang historie veldig kort, vi kom oss opp, men det var mange som måtte hjelpe til.Takk alle guder for at jeg ikke bor alene på fjellet.

 All snøen skapte mye arbeid for oss store, men jeg hentet fram barnet i meg og tok mellomste med på en lengre snøtur, hvor vi vasset i snø til godt over knærne (mine knær),
Jeg gikk visst ganske fort, men det var jo ikke rart stakkars, det var tungt for en 4 åring å gå i så mye snø.

 Lurer på om det er for seint å pakke bort bassenget for i år?
Det er faktisk blitt helt glemt, så det står der..Og samler snø.

 Og ja.. Det snødde så mye, og snøen var såå tung at ledningen til utelysene mine røyk tvers over.
Så på snøturen vår, svippet vi innom den lokale europris og kjøpte en ladning utelys...Men de virket ikke.
Men nå var dette innlegget langt nok.
Så, God natt :)

Denne uken blir det: utsett-ALT-du-kan-til-i-morgen uke.

Denne uken går jeg strengt imot mine egne råd om IKKE å utsette til i morgen det du kan gjøre idag.
Det er helt sant, jeg er ganske streng på det, jeg har lært den harde veien om ikke å utsette til imorgen det du kan gjøre idag.
Med visse unntak selvfølgelig, de unntakene innebærer alt som har med rydding og vasking å gjøre, noe syns jeg det er helt greit å utsette, noe er greit å utsette lenger enn andre ting også.
Vi har kanskje alle sånne ting...
Bretting av klær liker jeg feks å utsette til haugen rekker opp til nesen min.
Stryking av klær liker jeg å utsette..For alltid faktisk. JA til selvstryk!

Men fra spøk til alvor ( selv om det ikke var så mye spøk egentlig).
Denne uken utsetter jeg det jeg kan.
Hvorfor?
For jeg vil ha ferie vel!
Nå har jeg vært i permisjon i et halvt år og jeg har aldri vært så sliten som nå.
Så NÅ tar jeg ferie.
Jeg skal ikke langt, faktisk bare opp av sengen og inn i stuen, og der skal jeg sitte til mosen tar meg og bare se på alt rundt meg som jeg utsetter til i morgen,les: neste uke.
Denne uken tar jeg fri fra alt som jeg ikke må gjøre akkurat nå, for jeg er rimelig sliten.
Men, så er dette dessverre en uke som veldig mye skjer på, som MÅ gjøres, så det var vel den ferien..

Lurer på om jeg skal robbe sønnen mitt sin monopol for penger å reise på en ordentlig ferie?
DA kan jeg utsette til i morgen det jeg strengt tatt burde gjort i dag :/

De sier...

De sier.... Hvem sier?
Nei de sier... Ja! Men hvem er DE?!

Jeg plages når folk skal forklare noe  og de baserer fortellingen eller forklaringen på "de".
Hvem er "de" som de snakker om?
Ikke bare HVEM er disse "de", men det virker som det "de" sier skal kunne tas som god fisk som en regel.
så lenge "de"sier noe, så er det bra.
Når noen forteller meg noe og de bruker denne berømte "de" sier.. Ja da må jeg alltid spørre hvem disse "de" er, og da er nesten ALLTID svaret "nei de...".
Ja men HVEM er "DE"?!
Naboen? Hunden til naboen?  Allers eller norsk ukeblad? VG?? Grønne marsboere? Eller kanskje er det ei venninne av ei venninne som har fortalt deg noe som du heller ikke vet hvem "de" er..

Jeg kan ikke ta hva som helst for god fisk, selv om "de" har sagt det og "de" mener det.
Og "de" mener og sier og påstår svært mye har jeg hørt.
De sier at det er menneskefostre i vaksine..
De sier også at jorden skal gå under i 2012...
Og jammen meg sier de at griser kan fly..Nei, det gjør de ikke altså,ikke som jeg har hørt.
Men hadde de sagt det, hadde du trodd på det da? Hvis de sier så?

Nei, jeg kan ikke ta det de sier for god fisk...Hvis det ikke da gjelder at sjokolade i store mengder er sunt, hvis de sier DET, ja da kan det vel hende at jeg tror på det da...

Ammetåka... Eller bare total idioti?

Eller kanskje en blanding av begge deler, ikke godt å si.

Nei, dette er ikke en omelett...
------------------------------------------------------------------------

For noen dager siden så tenkte jeg at det var en god ide å prøve å brenne ned huset.
Det kan i det minste virke som det var det jeg tenkte.
Men egentlig så var det vell heller fravær av tanker som var grunnen. Ammetåke og en aldri så liten dasj med idioto.

Denne morgenen satte jeg ihvertfall en hel del flasker på kok.
Og da jeg hadde satt dem på, så var de også helt tydelig glemt.
Det ble plutselig litt morgen oppstyr i heimen, og simsallabim, flaskene var glemt!
Jeg kjørte 4åingen i barnehagen, handlet, kom hjem og la Baby Marco, tok en liten minihvil selv, før jeg gikk inn på badet.
Og på vei mot badet kjenner jeg en rar lukt. Jeg kjenner jo med en gang at det lukter smeltet/sviddplast, men hodet kobler ikke hva det er med en gang. For lukten hører ikke hjemme noe sted i mitt hus denne morgenen.
Det tar ikke mange sekundene før det slår meg.. FLASKENE!
Jeg løper opp i superfart, og stuen er jo full i hvit røyk.

Jeg kan nevne at jeg har alarmangst, så der og da ble jeg mer redd for at brannalarmen skulle gå, enn at huset skulle brenne ned.

Platen stod selvfølgelig på full kok, og all vann hadde jo fordampet for lenge siden,det var bare plastikk som lå å boblet i bunnen av gryten.

Alt skjedde jo veldig fort plutselig, så på få sekund var gryten av platen, viften på fullt, alle vinduer på vidt gap... og batteriene på brannalarmen ute. Så det.

Det gikk veldig bra, huset står. Men flaskene er det verre med. Jeg klarte å redde gryten med å dra ut de smelta flaskene når de fortsatt var litt varme og myke.
Så nå lærte jeg et ting.
I disse ammetider, IKKE, gjør for mye på en gang, og IHVERTFALL IKKE gå utennom vanlige rutiner når det gjelder koking av flasker. Kok på kvelden, som alltid, når ungene sover, og jeg faktisk holder meg på kjøkkenet for å rydde.

Så det var det,så hva tror du?
Kan jeg skylde på ammetåke, eller var det egentlig bare idioti?

Hvordan vil babyen din se ut? Morph er gøy :)

Jeg kom over en kjempe festlig side på nettet, det holdt meg oppe i hele går kveld, for det var så festlig.

Siden heter Morph Things, og der kan du se hvordan en eventuell baby/barn av deg og kjærseten kan komme til å se ut. Kjempefestlig :D

Eller du kan se hvordan barn av deg og en kjendis kunne ha sett ut.

ELler du kan se hvordan en blanding av deg og en kjendis ville sett ut (i voksen alder da).

Jeg morphet meg og Dagfinn for å se hvordan en eventuell jente kunne sett ut.
Resultatet ble ganske fint, men siden jeg ikke fant noen bilder hvor Dagfinn ikke har skjegg, så fikk jenta også en antydning til bart ihvertfall.

 Så måtte jeg morphe Evy og Endre (bror min og samboer), deeeet var koselig, fikk nesten litt tantefølelser her.
Det første er jo klart en baby, det andre er en jente, koselig.

 Så morphet jeg meg sammen med diverse kjendiser.
Audrey Hepburn.

 Keira Knightly

 Lucy lu

Beyonce