Jeg slutter aldri å fasineres over Harry Potter-universet

Jeg sitter her og mimrer over Harry Potter og det fantastiske universet som er skapt rundt ham.

Det er nesten 15 år siden jeg tok et ufrivillig dykk inn i den verdenen, da jeg ble mer eller mindre tvunget med på premieren på den aller første filmen.

Jeg hadde frem til da "stått i mot" det vanvittig Harry Potter-presset som lusket rundt oss over alt på den tiden.

Jeg hadde selvfølgelig ingen aning av hva dette fenomenet gikk utpå, jeg trodde det var noe barnslig, eller i det minste forbeholdt ungdommen..Og jeg var virkelig blitt voksen, så det var ikke noe for meg.

Jeg var egentlig rett og slett bare tåpelig og fjollette barnslig den gang.

Så ja, jeg gikk på kino, og poff, dagen etter satt jeg jammen meg med den aller første Harry Potter bolen i hånden, på norsk selvfølgelig, jeg hadde jo aldri lest en skjønnlitterær bok på engelsk noengang før.

Så norsk måtte det være.

Jeg svelget unda det som var kommet ut fram til da, om det var 2 eller 3 eller 4 bøker husker jeg ikke, men ventetiden ble for lang, jeg måtte lese den siste som var kommet ut på engelsk.

Siden den gang har jeg knapt lest en norsk bok, og jeg har lest myyyyye, etter dette.

Og her er jeg visst ikke alene, om å lese mye etter Harry Potter. I en studie fra England viser det til at 51% av barn/ungdom mellom 5-17 år fant sin elsk i bøker etter å ha lest Harry Potter, disse 51% hadde ikke lest særlig før dette.

Hvert 30 sekund begynner noen å lese Harry Potter.

Jeg syns det er fasinerendes.

Den siste boka kom ut sommeren 2007, det glemmer jeg aldri, jeg lå i senga å hulkegrein, jeg var gravid og hormonell, noe som ikke bedret situasjonen.

Det var svært følelsesladet for meg, i tillegg var det umåtelig trist.

Harry Potter hadde vært en del av mitt liv så lenge at tommheten som fulgte da historien var slutt, var enorm. Jeg gråt litt for det også, og syntes det var helt ok å gråte over.

Men det var ikke helt slutt. Jeg leste jo bøkene på norsk for min eldste sønn, det var en ting vi hadde sammen, Harry Potter har vært en fin følges venn i hans oppvekst også, og har gitt ham mye leselyst, han slukte bøker, på norsk, på engelsk.

Han hadde også på barneskolen briller, og selvfølgelig skulle han ha runde briller, som Harry Potter.

Så var det filmene da, i 2011 var jeg på kino å så den siste Harry Potter filmen, da var jeg også gravid,
og det var veldig emosjonelt. Det falt noen tårer. Ikke bare noen.

SÅ var det slutt.

Eller ikke helt.

Jeg har lest bøkene flere ganger, og hver gang blir jeg slått av hvor utrolig fantastisk hele denne historien er. Den er enorm.

Det begynner så vidt som en barnebok, som foreldre leser i smug etter at ungene har lagt seg, og endre som et episk drama av dimensjoner.

Nei, jeg kjenner det nærmer seg en Harry Potter-maratonhelg snart....

Filmene blir dytrere og mer alvorlige ettersom tiden går, noe filtitlene bærer preg av

Mine TV- serier, del 2

Med "mine serier" mener jeg tv-serier jeg ser på, eller har sett. Noen liker jeg, noen elsker jeg, og noen hadde jeg strengt tatt ikke trengt å se.

Jeg har laget et innlegg om "mine serier" tidligere, den kan du finne HER.

The Borgias

The Borgias (2011-)
Handlingen er lagt rundt pave AlexanderVI i Italy 1492. Serien starter med valg av ny pave og spinner rundt intriger og hevnplott, familie, kjærlighet, utroskap osv..
Hovderollen har Jeremy Irons, og han passer perfekt inn til denne rollen.
Jeg liker serien veldig godt, og jeg kan anbefale den til dem som liker typisk overnevnte ting.
Og vel, kardinaler er jo stilige. Og her er det mange av dem.

the 4400

The 4400 (2004-2007)
Mennesker har forsvunnet spørløst gjennom alle tider. Her dukker 4400 av disse opp samlet på helt mystisk og uforklarelig vis.
Mange av de som dukker opp har uforklarelige evner, som telepati, evne til å helbrede andre, evne til å rette opp kromosomfeil hos ufødte barn, få planter til å gro der det er umulig, høre hva andre tenker, få mennesker til p si det en ønsker, superkrefter, se framtiden, og fortiden  osv.
Serien hører vel til X-files sjangeren.
Jeg likte denne sieren, den var fengende, men det var ikke før ut i andre sesong jeg virkelig ble hektet.
Fin avslutning på serien.

Dollhouse

The dollhouse (2009-2010)
En relativt kort serie med kun to sesong og 26 episoder. Skulle ønske den hadde vart lenger da jeg virkelig elsket denne serien,men slik det gikk hadde det vært feil å laget videre på den, handlingsmessig så var det greit den sluttet der den sluttet.
Hovedpersonen her er Echo.
Echo hører til the dollhouse, en bedrift som "leier" ut emnnesker til enorme summer.
Det som er spesielt er at disse dukkene de leier ut kan være akkurat det du ønsker de skal være, en kone, en avdød datter, en hore, en leiemorder, en super etterforsker, en elsker/elskerinne, et geni.. Alt mulig.

Dukkene er mennesker som gjerne vil flykte fra virkeligheten eller av andre grunner vil forsvinne i noen år, de har 5 årskontrakter, 5 år som totalt blir slettet fra deres hukommelse, for dette får de selvfølgelig mye penger og trenger aldri jobbe mer i hele sitt liv.
Personligheten deres blir fjernet helt (men de får den tilbake når kontrakten går ut), og nye personligheter blir lastet inn med alle de egenskaper de treger for et oppdrag.
Mellom oppdrag er de bare tomme følelsesløse skall av mennesker , derav the dollhouse.

Selv om serien kan høres rar og litt vel science fiction ut, så elsket jeg den, det er en av de beste seriene jeg har sett. Og jeg grått noen bøtter med tårer gjennom de siste episodene.

Call the midwife

Call the midwife (2012-)
Jenny, en nyutdannet jordmor søker jobb hos et nonnkloster i fattigste del av London.
Selv er hun helt uvitende om menneskers lidelser og fattigdom som hun finner i denne delen av byen.
Hun bretter opp ermene og blir en super dyktig, empatisk, ikke bare jordmor, men også sykepleier.
Handlingen er lagt til 50-tallet og er laget ut av memoarene til Jennifer Worth.
Verdt å se, koselig, underholdende, og noen tårer fattigere.

Breaking bad

Breaking bad (2008-2013)

Til forskjell fra mange andre, så måtte jeg slite meg gjennom store deler av denne serien.

Jeg likte ikke første sesong, og det var først i slutten av andre sesong jeg begynte å syns litt om den i det heletatt. Kanskje fordi jeg da kjente karakterene så godt? Kanskje fordi det faktisk ble litt spennende, kanskje litt av begge deler pluss andre ting.
Fortsatt syns jeg ca 30% av serien er reint ut flaut å se på, det kan være hovedpersonen som tramper rett oppi det, ting som blir sagt og gjort, eller ikke sagt og gjort. Så er det mange prosent med lange monologer som virkelig kunne vært kuttet. Om ikke i sin helhet, så kuttet drastisk ned på.
Og ja, jeg syntes det var kjedelig, lenge. Men tredje sesong likte jeg godt. Og siste sesong var sånn så som så.
Men jeg måtte jo se slutten når jeg først hadde begynt.

Og for de som ikke vet hva serien handler om, så er det en middelaldrende mann som får diagnose lungekreft. I USA er det dyrt å bli syk, og hverken han eller hans gravide kone tjener godt nok til å dekke utgifter til sykhus. Ikke bare det, skal hovedpersonen først dø, ønsker han å sørge for at kona og barna får et godt liv uten ham.
Så han tyr til drastiske midler. Han er utdannet kjemikker, en svært dyktig, og bruker evnene sine til produsere methamfetamin... Men mye blir ødelagt på vei til toppen, og gjennom hele serien så er det et spørsmål som jomer klart og tydelig i hodet (mitt hode ihvertfall) "er det verdt det?".

Bra produksjon, for alt i verden, men jeg kommer ikke til å benke meg foran tven for å se denne en gang til.

Ornage is the new black

 Orange is the new balck (2013-)
Piper havner i fengsel for en forbrytelse som ble begått for mange år tilbake. En forbrytelse hun ikke en gang visste hun var tatt for.
Hun må nå en gang sone dommen, og det kan vell trygt siees at hun ikke er egnet for fengsellivet.. Ihvertfall ikke i begynnelsen, men alle kan tilpasse seg.

Interessant serie, men jeg tror ikke jeg kommer til å se sesong to, den var rett og slett ikke så fengende.
Men jeg kan på et vis forstå hvorfor folk liker den.

Revenge

Revenge (2011-)
Denne serien syns jeg bare var helt rå.
Den var ikke det jeg ventet, men jeg er ikke sikker på hva jeg hadde ventet, kanskje noe litt overnaturlig?
Men dette er så langt ifra overnaturlig, bare rett og slett jordnære hevnintriger.
Et genialt plot!

Som serietittelen sier, så dreier  hele serien seg om å hevne en svært tragisk og forferdelig, urettferdig og direkte ondskapsfull hendelse.
Den som skal hevne er En ung kvinne ved navn av Emilie Thorne, eller så gir hun seg ut for å hete, i virkeligheten har hun et helt annet navn, men hadde hun brukt sitt egentlige navn hadde alle visst hvem hun var. Alle.
Hevnen omhandler svært mange mennesker, og hun plukker dem en etter en, og sparer det beste til slutt, men det krever mye av henne, kanskje en mulighet til noen gang leve et bra liv?
Men det er ikke viktig for henne.

Hun har alle midler for å lykkes som en av verdens rikeste kvinner, beste kompis som er verdens mest kjente datanerd og venner i innerste sirkel av de hun skal nå, hun har årelang trening i kampsport og godt på vei til å bli en ekte kriger  og hun har en evne til å gjemme sitt hjerte og sine innerste følelser, for alle rundt seg.Hun er manipulerende som ingen andre, og hun gjør det med et søtt smil om munnen så ingen aner at det er hun som sår trøbbel i paradis.
Hun er elskelig og søt, nydelig og karismatisk, smart som få og så uendelig badass.

Men selv om hun har alt det som skal til, så er det ingen lett vei hun har valgt. for de hun skal "ta" er selvfølgelig også blant de 1% i verden, med nok penger til å mette flere nasjoner et helt liv.
Og det er klart de har midler og utspekulerte som kråker selv.

Svært bra serie som jeg ønsker aldri slutter

-------------------------------------------------------------------

Det var det for denne gang, kommer vel ny oppdatering mot sommeren tenker jeg :P

Tenk...Du er en rollemodel...

En reklamefilm som setter dette på spissen. Vi er alle rollemodeller, enten vi har barn eller ikke, men spesielt vi som har barn... Dessverre er det ikke alle som tenker på det, meg selv ikludert til tider.

En bedre film, som griper en og aldri slipper

Denne filmen så jeg da den kom ut for noen år siden. Og fortsatt kan jeg tenke på den. Den var så intens og så anderledes at jeg ble som fjetret til skjermen. Men den er også sykt ekkel.
Jeg liker filmer som ikke e produsert i Hollywood. En vet på en måte ikke helt hva en kan vente da, Amerikanske filmer kan ofte bli litt forutsigbare. Ikke alle selvfølgelig, men mange. Derfor syns jeg det er flott med filmer fra andre land, de har andre innfallsvinkler, annen fortellerteknikk, ja alt er så anderledes, de blir så mye mer nært.

Min aller kjæreste sang

Denne sangen bare elsker jeg, siden første gang jeg hørte den en gang jeg var liten, var jeg forelsket. For meg er den bare helt fantastisk. Jeg blir aldri lei. Sangen er aldri ny og aldri gammel. Den gir meg en følelse av noe utrolig vakkert og fint som er å finne i oss alle, den gir meg håp og lykke. Den gir meg ro. Store ord ja, men det er faktisk sant, er detda så rart jeg liker sangen så godt?

Historien til sangen er vag, det er aldri blitt klart hvem som har skrevet hverken tekst eller melodi, en gammel folkevise blir det sagt, den ble gjort kjent av The animals i 1964, det er denne versjonen som er over foresten. Selve teksten sies å handle om et bordell i New Orleans, men kan også kobles til slaveriet i USA.