En mildt sagt pinlig opplevelse..

Det er mange år siden denne hendelsen, jeg var vel i begynnelsen av 20 årene den gang.

I dag ler jeg selvfølgelig av det hele, men det var som overskriften sier, en mildt sagt pinlig opplevelse.

Det var sommer, tidlig sommer, det var varmt, jeg var sammen med min nye kjæreste og kompisgjengen hans i byen.

Vi satt og hadde en utepils sammen med tusen andremennesker.

Det var sånn typisk første solsteik,så ALLE skulle sitte der og ha en utepils, plassen var inngjeret og det var vakter.

Flott det.

Jeg satt der og tenkte på mitt og var vel egentlig ikke helt med i samtalen. Det var første sommeren jeg var sammen med den nye kjæresten min (en eks i dag), og vi følte vel egentlig begge at vi var mer venner enn kjærester... Men nok om det.

Det som skjer så, er at jeg spotter en type jeg kjenner igjen. Det var en jeg hadde et av mine få one night stands med, og det rett før meg og kjæresten ble sammen.

Jeg lurte alltid hva som hendte der, vi hadde hatt litt kontakt, men plutselig så bare ebbet det ut i ingenting, av noe jeg tror var en stor misforståelse... Vel, jeg spottet ihvertfall denne typen.

Jeg fikk litt kriblinger i magen, jeg hadde ikke sett ham siden tidlig det året, og hadde alltid lurt i ettertid, jeg husket ikke etternavnet hans, eller telefonnummeret.

Jeg lot ham bare gå og merket meg ikke videre med det, jeg satt jo der med KJÆRESTEN min for guds skyld..

MEN, etter en stund så går han forbi enda en gang.

Han kunne vel egentlig ha gått forbi så mange ganger han bare ville uten at jeg hadde gjort så mye ut av det, hadde det ikke vært for at jeg nettopp hadde lest en bok, "den niende innsikt".

En alternativ bok om meninger med livet. Det fnnes forskjellige innsikter vi mennsker skal oppnå og Jaddijaddi, den ene innsikten som trigget det hele her, og lett påvirkelig som jeg sikkert var.. Var den at hvis du så en person du ikke hadde sett på lenge, gjerne helt uventet, så var det en mening med det, og du burde ta kontakt, hvis du unnlot å ta kontakt, og personen dukket opp en gang til, ja da VAR det virkelig en mening med det og du burde virkelig ta kontakt.

Jaja tenkte jeg, og her er det vel en av mine heller korttenkte tanker som fører til handlinger, var det handle uten å tenke? Nei, egentlig ikke det heller.

Jeg fikk det ihvertfall for meg at jeg MÅTTE snakke med ham, det var jo en mening med det.

Men saken var det at han var på full fart bort fra der jeg oppholdt meg og jeg måtte mellom alle bordene og rundt,tilbake for å komme ut.

Jeg hadde jo ikke tid til det...

SÅ det jeg like godt gjorde,var at jeg slengte meg over gjerde, det var mye raskere, hvis ikke kunne jeg risikere at han forsvant, og jeg trodde ikke jeg ville finne ham igjen.

Jeg feilkalkulerte nok grovt,eller beina mine var forkorte, for i det jeg steppet over gjerde, så dro jeg like godt hele gjerde med meg,HELE gjerde, rundt HELE uteplassen, mennesker datt overende og jeg lå nesegruss og paddeflat i asfalten.

Jaja, det var jo bare å løpe avgårde, så jeg i det minste rakk å finne typen.

Men jeg kom ikke av flekken, en av vaktene holdt meg igjen, dro meg på innseiden og rettet opp gjerdet, ved hjelpa av de andre vaktene.

Han så innmari stygt på meg og sa ganske klart i fra, ville jeg ut. måtte jeg gå rundt.

Mange lo, og jeg var ganske så varm i toppen, gjengen til typen min bare glanet på meg og lurte veldig på hav jeg dreiv med... Jeg lurte vel egentlig selv også.

Jeg gikk aldri rundt,og jeg fant aldri han typen, har aldri sett ham siden faktisk.

Jeg fant vel egentlig ut ganske greit at det var ikke noe mening i det der..... Eller?

Noen ganger får vi oss en lærepenge

Noen ganger i livet får vi oss en lærepenge, vi lærer av feil vi gjør.
Ofte er det dette som sitter best, å lære av feil er en glimrende måte å lære på, men det kan også være en dyr måte å lære på.

Dette jeg skal fortelle nå, er ikke noe som hendte nylig, det er et par år siden, men fortsatt sitter det spikret og kommer alltid til å gjøre det.
Det jeg lærte: Aldri forlat huset med vaskemaskinen på.
Dette gjelder selvfølgelig alle maskiner, vaskemaskin, oppvaskmaskin, tørketrommel osv.
Hvorfor? To ting som jeg kommer på, det kan begynne å brenne og det kan bli oversvømmelse som fører til vannskader eller nedbrent hus... Som igjen fører med seg problemer med forsikringsselskap, innkjøp av nye ting (les:møbler), midlertidig utbytting av boplass.
Det kan føre til flytting og økonomiskeproblemer.

Jeg var ganske heldig da, jeg slapp mye av dette.

Dagen det skjedde, var jeg på jobb.
Jeg hadde satt på vaskemaskinen før jeg gikk.
Hell i uhell var at akkurat den dagen var det en mann hos oss som holdt på å rive opp gulvet, fordi vi et par uker før hadde hatt problemer med en lekk varmtvannsbereder.
Dette gikk på forsikringen, men lite kjekt å komme hjem til oversvømt leilighet, spesielt når vi akkurat hadde kjøpt den.

Uansett, det var en mann hjemme hos oss, og FLAKS i uflaks for oss for hadde han ikke vært der så hadde huset brent ned.
Nå hadde det seg slik at jeg gikk tidlig hjem den dagen, men jeg hadde ikke kommet tidlig nok hjem til å forhindre en brann, mest sannsynlig.
Mannen hadde skrudd av maskinen ca 1 time før jeg kom hjem, da hadde den stått på ca halve vasketiden.
Mannen skulle bare en tur på toalettet da han merket at her var det noe galt.
Det dryppet fra tak og vegger og det var en enorm hete på badet.
Så takk til naturen som gjorde at mannen måtte på do!

Da jeg kom hjem rant det fortsatt fra hele badet, det var nesten som om badet holdt på å smelte, slik opplevdes det, enormt varmt og vann over alt, det dryppet ned i hodet mitt da jeg var der inne.
Det luktet skikkelig svidd også.
Vannet i vaskemaskinen var sikker rett under 100 grader, jeg brant meg når jeg tok på maskinen og seinere når vi tok den fram så vi at litt av slangen var svidd.
Vi ringte reparatør som hentet den dagen etter, til gjengjeld fikk vi en lånemaskin, akkurat maken til vår.

Seinere fikk vi beskjed om at mye var smeltet inni maskinen og at vannet bare stod å kokte, noe som sjeldent skjedde så det var selve fabrikken som skulle gi oss ny.
Men vi hørte aldri mer, hvrken fra reparatørene, selve selskapet eller fabrikken, gjentatte ganger ringte vi... Det er nå noen år siden, og fortsatt har vi lånemaskinen hjemme hos oss.
Vi fikk aldri noe ny maskin, og den gamle aner jeg virkelig ikke hvor er.
Det stod LÅNEMASKIN med svart tusj over hele fronten, det har jeg klart å få bort, for det så rimelig rart ut.
Jeg regner med at jeg aldri kommer til å høre noe fra dem, og jeg har for lengst gitt opp å ringe...

Hva lærte jeg her??
ALDRI gå fra vaskemaskinen, det var ikke min feil at huset ikke brant ned!!!!

I dag så opplevde jeg noe kjipt...Men det kunne gått verre.

Hva er det verste du kan tenke deg nå du er på et offentlig do?

Det er er sikkert mange ulike tanker om akkurat det, men jeg opplevde noe jeg tror kan ligge høyt på den listen hos mange.

Jeg skal gjøre historien kort.
Da jeg skulle gå fra universitetet i dag i halv 7 tiden på kvelden ( de fleste andre hadde gått selvfølgelig) kjente jeg at et raskt dobesøk ikke hadde vært feil.
Og da skjer jo det som ikke skal skje på et offentlig do når det ikke er noen andre i nærheten, døren går i vranglås, skikkelig, helt vannvittig i vranglås.
Uansett hvor mye jeg vridde på den låsen, så ville den ikke opp!
Jeg vred mot høyre og venstre, ikke gu om den rikket seg.
Etter sikker 10minutter med seriøse forsøk på å få opp døren, så satte jeg meg ned på doen for å tenke.
Selfølgelig hadde ingen vært innom toalettet den tiden jeg var der..
Jeg fant fram mobilen for å ringe...Noen..
Men jada! For der var det heller ikke dekning nei.

Snakk om at livet paserer i revy foran øynene når du har en nær døden opplevelse...
Jeg så for meg alt som ville skje og ikke ville skje fordi jeg faktisk satt innelåst på do, på universitetet.
Jammen flaks det var et do da!
Men hva med når lyset ble slukket for kvelden, og jeg som er såå mørkredd!
Og tenk når jeg ikke kom hjem og ingen fikk tak i meg, folk kom jo til å bli redde å sikkert tenke det verste.
ALT det jeg tenkte altså, seriøst!

Til slutt etter sikkert en halvtime fikk jeg opp døren.
Da hadde jeg prøvd å skru fra hverandre låsen, men det var ikke så lett.
Jeg hadde prøvd å få opp låsen på alle mulige finurlige måter.
Jeg hadde til og med prøvd å leke rammbukk mot døren, uten hell, men jeg fikk ganske vondt i skulderen.
Flaks jeg ikke har klaustrofobi, for det tenkte jeg også.

Hvordan døren kom opp? Ja det er ikke godt å si, plutselig så gikk den opp...
DET var deilig å slippe ut altså!

Snakk om bæsjen opplevelse..

Legger med et bilde av en skikkelig flott doring, syns den var litt søt.
Men kommer ikke til å ønske meg den :)

Hjelpen som ble til drama

Dette kan vell gjerne kategoriseres under en av mine røverhistorier (røverhistorier, les: rare historier som kan virke utrolige).
Men dette er ikke en av de bedre, men jeg syns alikevell den er verdt å skrive ned.

Det var en sein kveld, og før jeg skulle legge mange tenkte jeg bare at jeg skulle ringe ei venninne som hadde en ganske tøff tid. Det var slutt med typen etter mange år og jeg stilte opp 110%.
Dette var ei venninne jeg var veldig glad i.
Svaret jeg fikk i telefonen var et stort hulk.
Jeg ble veldig bekymret så jeg sa at jeg skulle komme opp i en fei.
Hun var hos ei venninne av seg, og satt og drakk.
Samboeren min kjørte meg opp og jeg sprang inn, super bekymret og svært klar til å låne en trøstende skulder.

Da jeg kom inn i stua, satt hun i en haug i sofaen og strigråt.
Jeg vet ikke om jeg gjorde en feil her, men istedet for å hilse på de andre, satte jeg kuresen rett mot henne og pakket henne inn i trygghet, det va ihvertfall det som var min intensjon.
De som var tilstedet var venninna mi, venninna hennes og en kompis av de igjen, det var det hele.
Det som videre skjedde forstår jeg ikke, men det var nå slik det gikk.
Mannen i forsamlingen begynte å henvende seg til meg, men ikke pga at han gjerne lurte på hvem jeg var eller hva jeg het eller noe slik.
Nei, han var ganske så frekk.
Jeg oppfattet ikke at han snakket til meg først, for jeg var opptatt av veninnen min som nevnt før, var ganske knust.
Da jeg ble oppmerksom på han som satt på andre siden av bordet, var det kun pga av at han slo i bordet og ropte at jeg måtte bare komme meg ut.
Unnskuld meg sa jeg, jeg lurte jo på hva som foregikk.
Der satt han og kikket på meg med et ganske så skummelt blikk som jeg ikke klarte å tyde.
Han rette en finger mot meg å sa, nærmest med hat i stemmen, at han visste godt hvilken type jeg var, og at jeg skulle bare se til å passe meg.
Jeg skjønte ingenting, hvilken type jeg var? Jeg var da ganske ok jeg eller?
Han reiste seg opp og begynte å skrike til meg, han likte ikke jenter som meg, jeg måtte komme meg ut, alt dette om en annen.

Etter å ha stått og ropte stygge ting til meg kom han mot meg rundt bordet.
Da begynte jeg faktisk å li redd.
Han hadde et blikk i meg som jeg ikke likte.
Mens han kom mot meg sa han at han skulle banke noe vett i meg.
Jeg hadde overhodet INGEN lyst på noe bank, så jeg gikk andre veien av ham rundt bordet.
Han satte opp farten etter meg, så vi ble løpendes rundt bordet, han med skjelsord haglende om meg, og venninna mi som bare grein enda mer pga dette.
Tredje person stod og ropte at han måtte roe seg, men hun kunne like så godt ha ropt til veggen.

Da han begynte å klatre oppå bordet løp jeg mot ytterdøren.
Ølflasker halglet meg i en voldsom kraft og eksploderte mot veggen.

Jeg løp rett inn i bilen til samboeren min og forklarte skjelvende hva som hadde hendt.
Sammen ringte vi politiet, som senere kom å hentet mannen.
Jeg ville ikke at venninnen min skulle være i samme hus med han.
Etter mye om og men så viste det seg at jeg ikke fikk henne med meg, hun virket nesten som om hun var i sjokk, hysteriks var hun.
Vi ble enige om at jeg skulle sove der, sammen med hun, hun ville ikke at jeg skulle gå.
Så slik ble det.
Vi sa ikke stort.
Jeg holdt rundt henne og strøk henne over håret.
Det var veldig fint.

Jeg hørte aldri noe mer om han mannen, tanken var at han skulle bli anmeldt, men det skjedde aldri. Jeg ble snakket fra å anmelde ham, lang historie kort.
Ikke noe jeg har problemer med, han gjorde meg jo ikke noe.
Men hadde jeg derimot drukket den kvelden, er det godt mulig det hadde endt anderledes.