Har visst hatt en bloggpause

Dette har egentlig vært en høyst ufrivillig bloggpause, men jeg har bare vært for sliten til å blogge. Jeg har rett og slett ikke hatt tid, og heller har jeg ikke kommet på noe å blogge om.
Det er ikke bare til å skrive for å skrive.
Men nå blir det nesten litt sånn uansett.

I det siste har det vært et salig puslespill med å få hverdagen til å gå opp.
Jobb og studier og unger har sin pris, da spesielt i eksamenstiden.
Det blir ikke bedre av at jeg er nødt til å ta ekstravakter for å få det økonomiske til å gå rundt.
Sist eksamensperiode, altså før jul, jobbet jeg veldig lite ekstra, og jeg slet med mastervardnedbetaling farm til nå nylig.
Det er gunstig å ha en 50% nattstilling, gunstig for studiene og ungene, men ikke gunstig for økonomien, så derfor må det bli ekstraarbeid. Det er ikke så mye som skal til, men noe må det være.
Av den grunn så skal jeg jobbe 100%natt i sommer før ferien setter inn, sånn at jeg kan få opparbeidet meg en buffer.
Nå er det ikke bare eksamensperioden som gjorde t det gikk helt på tverken, det var mangel på ledige ekstravakter, og de som var ledige kunne jeg ikke ta, eller jeg fikk ikke de jeg kunne ta.

Jaja, nok om det.
Det har blitt en del jobbing, og som nevnt tidligere har jeg hatt to hjemmeeksamener etter hverandre (de gikk veldig bra også), nå er det kun to ting som står for tur..
Prosjektskissen til masteroppgaven som skal være innlevert neste fredag (og selvfølgelig jobber jeg natt hele den uken..), så må jeg ta statistikkeksamen omigjen, det er nå på mandag.
Jeg regnte jo med jeg måtte det, så det var ingen overraskelse, men det er kjibt.

Kjibt for det krever myyye lesing, og jeg har ikke helt tiden til det.
Nå er siste helgen før eksamen, og jeg sitter her og føler jeg forstår mindre enn jeg burde, men så lenge jeg står på eksamen er jeg temmelig fornøyd med meg selv.
Dessverre, så vil jeg være strålende fornøyd om jeg står, og bare står også, noe jeg aldri har sagt om noen eksamen tidligere.
Men djisus, statistikk var litt for tidkrevende å sette seg skikkelig inni.

Så nå er mann og barn ute av huset for helgen og jeg skal lese, men inatt er det jobbing.
Men jeg har mistet totalt motivasjonen for noe lesing nå, så det går tregt.
Jeg forstår og husker mer denne gangen ihvertfall, så jeg krysser fingrene for at det går denne gangen.

JobbLene

Hodet var fult, så kom jeg til dette....

Det går visst framover...

 Tiden oppleves som å gå veldig fort og veldig seint på en gang.
Det føles som som om tiden tar noen ordentlige byks innimellom og svosj, så er du videre.
Denne våren har vært veldig sånn for min.
Men mest av alt så er det travelt, og ja jeg vet det, jeg legger opp til det selv.
Men så liker jeg å ha det travelt, men noen ganger blir det litt vell travelt for min smak også.

Idag har jeg levert min andre hjemmeeksamen for dette semesteret, den var rimeliiig strid!
Jeg tror ikke jeg har hatt en så vanskelig, eller la oss heller si omfattende, siden hjemmeeksamen i filosofi før jul hvor jeg satt med hodet plantet i de tykkeste filosofibøker på engelsk. Og mye av det var ganske høyt og uforståelige nivå. Men, som me det meste andre her i livet, du lærer deg det etterhvert, og svosj..Så er du videre.

Denne eksamen var stri, de to siste hjemmeeksamene har jeg skrvet på mer eller mindre en natt, men med denne visste jeg at det ikke gikk.
Dessverre så har jeg vært så uheldig å få meg en stygg buhulebetennelse og en saftig infeksjon i kjeven, noe som også gjorde at dette var tungt. Jeg hadde problemer med å konsentrere meg pga smerte og pga all bommullen i hodet.
Det ble ikke bedre da jeg den ene dagen reagerte med kvalme og oppkaste på smertestillende tabeletter.Vel, jeg tar ikke de mer ihvertfall. Hele dagen var jo bortkastet.

Men nå er den inne, og jeg kan egentlig begynne å konsentrer meg om om de andre oppgavene og eksamenene, men nei, jeg kan egentlig ikke det helt enda.
Jeg føler tider het alvorlig, løper fra meg.
I morgen, en dag jeg skulle brukt til lesing til eksamen, ja da har jeg to avtaler til tannlege, ja for jeg må jo få gjort noe med den kjeven min. Så skal jeg til en annen tannlege, for jeg har jo dårlige tenner tydeligvis, så noen må ta fikse på tennene også.
Så har jeg en legetime med en av guttene, og en foreldresamtale i barnehagen.

På mandag, som også kunne vært en lesedag, ja da skal jeg til et høyst nødvendig besøk til psykiaterern, og etter det så er det obligatorisk HLR-kurs på jobb.
Så er det noen jobbe netter.
Får vel se om jeg får lest noe da, men det er tvilsomt, netter på jobb egener seg ikke til lesing av pensum. Av mange grunner.

Så sånn går nå tiden.
Men jeg skal alltids få gjort alt, men det blir innimellom, sånn er det bare, og sånn har det alltid vært, egentlig.

Det går nå ihvertfall framover...

Gleder meg til ferie.

Sååå lite motivert og så sliten

Jeg er veldig sliten for tiden, sliten og full av angst.
Ikke akkurat den ideelle situasjonen å være i når jeg skal jobbe med hjemmeeksamen...så enda en... så enda en til eksamen
Jeg sliter med å finne motivasjon og jeg sliter med å finne ro i kroppen og hodet er ikke helt med om dagen.
Det er en grunn til at jeg ikke har blogge på evig tid, jeg har knapt rørt laptoppen de siste par ukene, jeg har knapt vært på facebook, jeg ar knapt sjekket emailen, jeg har ikke lest aviser, jeg har ikke blogget..Ja hva har jeg gjort?
Jeg har sett på tv-serier, når jeg ikke ar jobbet.
Jeg er så sliten.
Når jeg sier jeg ikke har rørt laptoppen, så lyver jeg, så klart.
Jeg har jo sett en del på netflix nettopp på laptoppen, men for det meste har jeg faktisk sett på tv (noe jeg enormt sjelden gjør), og det sier litt om hvor sliten jeg er.

Jeg vet ikke hav det er, hvorfor jeg er så sliten, annet enn at jeg har et enormt tankekjør, som jeg tross alt er vant med, men jeg blir veldig sliten av det, og det har vart en god tund nå.

Men, jeg vet ikke om det bare er det som gjør det, jeg er så lite motivert for noe, og da SPESIELT skoleting.

Joda, det går seg til, det gjør jo nok det.
Innleveringsfrist for første eksamen er neste uke, så chop chop, heng i.

Kan ikke få sagt nok hvor mye jeg gleder meg til sommerfri, Amsterdamtur og familietur til Kypros :)

På tide å være litt student igjen

Da begynner eksamenskjøret igjen, to hjemmeeksamener på rappen.
Først er det brukermedvirkning og så kvalitativmetode.

Jeg er student litt av og på, nå er det vedig mye som skal gjøres på en gang, så da er det på tide å skru på "student"knappen.
Så nå sitter jeg her og "koser" meg med eksamen og legger slagplaner på hvordan den skal skrives og når.
Hadde tenkt å starte skriving akkurat nå, idag, men så kommer tenåringen hjem og er kvalm, og jeg skal love dere at hans form for å være rolig, ikke er akseptabelt ro-nivå til å jobbe med hjemmeeksamen.
Han spille playstation, og skyper, eller hva pokker det heter, ganske høylytt.

Det var ikke slik det skulle være, men med barn og studier, så er det ikke så lett å planlegge.
Heldigvis har jeg litt tid på meg, men så har jeg mye skolearbeid å gjøre framover, og kjenner jeg begynner å bli litt småstresset.

Siste dag før duste dritteksamen

 Årh...Siste øvingsdag.
Nå har jeg sittet i 2 uker i strekk med statistikk, og jeg kunne sikker sittet det dobbelte for å få inn det jeg trenger.
Jeg har valgt å ta dette som en repeteringsdag, selvom jeg har et par ting (multippel regresjonsanalyse og logistisk regresjon) som jeg ikke helt klarer å skjønne helt til punkt og prikke enda, og det er ikke sånn at det går ann å pugge, det må forstås.
Så nå ha jeg lært myyye om statistikk, og litt om det jeg ikke helt forstår.
Jeg har lært meg formler og utregninger, og tolke tabbeler og jeg har lært alle disse flotte statistikkordene.

Nå håper jeg bare at det sitter til morgendagen, og at jeg klarer å forklare med de rette ordene på de rette plassene og at jeg bruker de rette formlene og at jeg fortsatt er venn med kalkulatoren når det gjelder.

Jeg tror det er første gang i historien at jeg overhode ikke føler meg klar til en eksamen. Og det er ingen god følelse, plutselig forstår jeg de som har skrekk for eksamen og ikke får sove natten før.
Ikke det at jeg tror jeg ikke får sove, for er det en dag jeg virkelig sover godt, så er det dagen før eksamen (og etter at jeg har jobbet nattevakt).

Bære eller briste, her kommer jeg!
Imorgen er dagen, la oss hpe jeg slipper å ta denne om igjen, det er vel en første gang for alt!
(jeg regner ikke med stryk i legemiddelregning, det var ingen eksamen egentlig, en prøve, en test..Vi fikk ingen karakter, bare stått, og ja, jeg har tydeligvis stått :P)

Nå er det bare eksamenslesing det går i

 Eksamen er rett rundt hjørnet, og jeg har ikke akkurat stållkontroll på pensum.
Men det går stadig fremover, i små jaffs.
Men inn går det ihvertfall.
Slik det er nå kunne jeg kanskje tatt eksamen, men helt egentlig, så tror jeg ikke det.

En oppdatering på skolefronten

Må  bare legge til dette flotte bildet jeg tok på universitetet idag. Det var jo en fantastisk nydelig dag, deilig å være student og kunne gå ut i pausen å slikke litt etterlengtet vintersol.

Så, oppdatering på hvordan det går med masterstudenten...
Første semester er ferdig, alle tre eksamener er bestått, så nå brettes ermene opp og jeg tar fatt på det andre semesteret.
Det vil si at ermene er godt oppbrettet og semesteret godt i gang allerede, første eksamen er allerede om en knapp måned.

Semesteret begynte pang rett på (som det alltid gjør..) rett over nyttår.
Det vi har tatt fatt i et statisgjeeeesptikk.. Statistikk.
Misforstå rett her, det er ikke kjedelig, det er bare tungt, så det er rimelig søvndyssende til tider.
Statistikk inngår i kvantitativ forskningsmetode, som da blir årets første eksamen.
Rett etter det så blir det hjemmeeksamen i kvalitativ metode.

Så skal jeg velge hva jeg ønsker å skrive masteroppgave i, det må jeg visst velge rimelig kjapt.
Men jeg klarer ikke helt bestemme meg enda.
Jeg kunne tenkt meg å skrevet en artikkel, men jeg vet bare ikke helt hva.
De har skreddersydde løysninger, hvor temaet er mer eller mindre satt, og du har et forsknings-team rundt deg, alt de venter på er en student som vil skrive akkurat det.
Eller du kan an velge å skrive oppgave helt selv.
En kan velge å skrive en vanlig masteroppgave, eller en artikkel.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om, hvilke metode jeg skal bruke, eller om det skal være en vanlig master, eller artikkel.
Men alt det tror jeg faller på plass i løpet av denne uken.

Så det var litt av hva som skjer og har skjedd på skolefronten.
Selv om det kanskje høres tørt ut, så syns ihvertfall jeg at det ikke er det.

Juhu! Endelig levert siste eksamen!

Da var den tredje og siste eksamenen levert for dette semesteret, det var rimelig deilig!
Følelsen av å levere en eksamen er magisk.
Nå håper jeg bare det blir like magisk å få karakterene, litt magi hadde ihvertfall vært ok.
Hehe, nei jeg tror det går veldig bra, ikke så lenge til det kommer svar på akkurat det.

Nå kunne jeg tenkt meg å sagt at jeg skulle slengt beina på bordet og bar nytt en lengre juleferie, men nei, for nå skal det jobbes før jul, og i romjulen.
Har fri en hel uke etter nyttår da,det blir godt, så da skal jeg slappe av da.
Bare synd det ikke går an å ta julebaksten og julevasken da, for jeg får jammen ikke mye tid nå før jul.
Fire netter med jobbing på sykehuset, og soving på dagen, litt kvalitetstid med familien før det bærer avgårde til jobb igjen, for det er sånn det er år en jobber natt.
Siden siste nattevakten før jul er natt til lille julaften, er det begrenset hva jeg får hjort.
Men sånn er det bare.

Uansett, det skal bli deilig å slippe å ha eksamen hengende over seg itilegg til jobbingen og julestyret, så på en måte blir det jo litt julefri også :D

Ser en ende på semesteret

Siste eksamen skal leveres om litt over et døgn.
Jeg er vel omtrent rett over halvveis i oppgaven, men endelig ser jeg en ende på det.
Det er mye tenking som skal til, og de siste dagene har jeg ikke gjort stort annet enn å gruble over "hva er det gode liv".
Og i filosofiens verden er ikke det bare bare.
For jeg kan ikke komme med egne tanker om saken, det blir all verdens filosofers tanker. Og da helst døde filosofer som er blitt til støv for flere hundre, ja tusen år siden.
Hva er det gode liv? Hva er lykke? Hva er livskvalitet? Og hva er dyder?
Store tanker blir til få ord.

Selv om jeg har mye igjen, så ser jeg nå enden på første semester, og forhåpentligvis får jeg levert denne 3dje eksamen på tirsdag.

Så nå gir jeg meg selv et usynlig klapp så skulderen og sier god jul!

2 av 3 unnagjort!

I dag hadde jeg min andre eksamen før jul, nå er det bare en igjen.
Føles ganske greit i grunn.
Neste eksamen er som sagt en laaang en, en hele 7 dagers hjemmeeksamen,
helsefilosofi.
Kjekt, men tungt.
Så om en uke skal jeg sitte å bite negler å pløye gjennom to seriøst tykke bøker på engelsk og håpe at jeg klarer å få ned noe fornuftig.
Tenker det går nok greit.

Tror de eksamene jeg har hatt til nå har gått ganske greit. Vi får se.

En liten pust i bakken...

Etter nattejobbing og eksamensskriving tar jeg idag en liten pause fra alt og bare slapper av.
En eksamen er levert, to gjenstår.
Men det blir bare en dag med avslapping, og bare delvis, for i helgen blir det eksamenslesing, så mye det går an når samboeren jobber helg.
Hele mandagen går med til eksamenslesing, så eksamen på tirsdag.
Krysser fingrene for at det går, om så bare akkurat, så holder det.
Selv om jeg i bunn og grunn har store forventninger til meg selv, så må jeg se mine egne begrensninger når jeg tross alt jobber og et fulltidsmamma, som første prioriteter.

Etter det er det nye jobbing, før det braker med en laaang hjemmeeksamen, hele 7 dager lang og sikkert like tung og vanskelig som den er lang.
Helsefilososfi.
Det blir nok mye natteskriving og lite søvn. Ihvertfall hvis minsten igjen skal bli syk.
MEN, jeg krysser fingrene for at han holder seg frisk.

Han har vært frisk i ca 2 uker nå, og utviklingen har  skutt fart.
Han har ikke begynt å gå, men løpe og snurre rundt, og bable og klatre noe helt vanvittig. Han har alltid vært klatremus, men nå tar det helt av.
Han kommer seg opp på kjøkkenbordet på de finurligste måter, selv om stolene er plasert vekk.
Og der er han kongen på haugen hvor han tar løpefart. Så han må passes skikkelig på.
Han er nå 17mndr, og har vært så mye syk at utviklingen rett og slett stoppet opp. Så det virker som han har tatt igjen mye.

Første eksamen før jul

De neste dagene kommer jeg til å ha en enorm trang til å rydde og vaske i heimen,  jeg kommer til å ha lyst til å få lyst til å vanne plantene, og lage kaker, jeg kommer til å få lyst til å sortere i klesskapet og ommøblere, jeg kommer nok helt sikkert til å få lyst til å begynne med julebaksten og julehandelen....
Ja, vi snakker hjemmeeksamen, den første av tre eksamener før jul, to hjemmeeksamener, og en skoleeksamen.

Hjemmeeksamen gjør at alt annet trenger oppmerksomhet. Og det roper på oppmerksomhet så det ofte er vanskelig å konsentrere seg... Ihvertfall de første dagene.
Mot slutten overtar "kampen om å bli ferdig" delen av hjernen.
Og da er det bare bånn pinne.

Jeg har ikke mange dagene på meg, 4 hele dager.. Så lenge ingen blir syke og alt går etter planen (og det er ikke bare bare med en liten som nesten alltid er syk).
Men til nå ser det ut som om det er greit, og som det er nå så skal det nok holde akkurat, tror jeg.
Og ja, jeg har 3 nattevakter også iløpet av hjemmeeksamenstiden.
Derfor har jeg ikke så lang tid som jeg skulle ha hatt.
Men, som nevnt, planlegging, det holder gjerne akkurat.
..Om alt går etter planen.

Eksamenssoppgaven:
"    Diskuter påstanden: «Aldri har vi i Norge hatt bedre helse og samtidig følt oss så syke». "

Jada, det er en vid oppgave, med alle hjelpemidler tillatt og ingen begrensinger, så lenge vi følger de basice reglene.
Så her blir det tenking.

Og hva jeg styderer, for de som ikke vet det til nå, master i helsevitenskap, første semester.
Veldig spennende, høres gjerne veldig tørt ut, men jeg elsker filosofi, og bøker og oppgaver og skolestress.
Så for meg er det vinnvinn, både målet og tiden å nå det målet.

Men allikevell, jeg skal ikke skrøyde for mye her, selv om jeg liker et visst trøkk av stress, så blir jeg ganske crancky til tider under hjemmeeksamen.
Smaboeren min liker meg ikke.

Men nå, klar ferdig kjør.

Alt som skal gjøres og litt om hvordan det er nå

Jeg tror jeg har funnet ut hvorfor noen drikker så mye kaffe.
Ihvertfall er det det slik for meg.
Det er en unnskyldning til å ta en pause i hverdagen, en liten pause gjør godt, om den er aldri så liten.
Det må være det, som er grunnen altså, at folk drikker så mye kaffe.
For det er jammen ingen god hjelp for å holde seg våken, eller å våkne for den saks skyld heller.
For meg er det ihvertfall slik..
Travel? Pff, kast hit en kaffiskvett så roer vi nerven litt.

Travel.
Jo, jeg får vel si at hverdagen er travel.
For å si som Andreas har sagt til meg, ikke bare en gang, er det ikke noe som skjer i livet mitt, så får jeg det til å skje. Og det er aldri kjedelig rundt meg.
For det har jeg ikke tid til.
Så mye skal gjøres, så liten tid.
Så få timer, så altfor kort liv,
for alt som skal gjøres, vel og merke.

Om dagen har jeg jobb, jeg masterutdannelsen, jeg forbereder meg til julemesse så jeg maler bilder og lager nøkkelringer til det, jeg begynner nå i jobb nr2 om et par uker, og jeg har jo unger, hus og venner også.

Ja jeg vet det er travelt, men alt går, har du bare en skvett kaffe.

Jeg får også veldig god oppfølging av psykiater også, 1 gang i måneden.
Jeg mistenker hun bare vil regulere medisinene mine, for hun er ikke veldig interessert i å høre på alt våset mitt, men jeg deler for det.
En historie er bedre når du deler den.

Nå har dama jammen klart å dette meg på 3 medisiner.
Det er ikke alt en kaffeskvett kurerer med andre ord.
Men det går greit, jeg gikk jo til henne fordi jeg kjente jeg ikke helt hadde kontroll en periode.
Det går forsåvidt greit nå.
Det enste jeg sliter med nå (bortsett fra litt svingninger, som er minimale ifh til hva de har vært) er nattskrekken min.
Ikke for å utdype noe som helst her, men psykiateren min har satt meg på medisin mot psykose, som jeg må ta på kvelden.
Jeg tror hun nevnte noe om psykose og grenseland, det var ihvertfall det jeg forstod.
Jeg bare nikket og smilte.
Sikkert sant tenkte jeg.
 Det er hun som har utdannelsen til å kartlegge sånne som meg.

Men nå tror sikkert dere jeg er helt på bærtur, det er jeg ikke altså, det er bare slik det alltid er.
Noen ganger bedre, andre ganger verre, andre ganger virkelig ille.

Akkurat nå er det greit, nå skal jeg ta meg en kaffiskvett, før jeg begynner å lese på helserett.
Og ja, det er tørt.

Så var det bare å komme gang ed masteren da

Da hadde jeg fått mesteparten av bøkene, så nå er det bare til å begynne å studere.
Har en del fri på dagtid, så noe tid får jg jo til dette også.
Først ut er helseett..
Egentlig ganske tørre fag,
-Helserett
-Helsevitenskap
-Vitenskapsfilosofi og etikk

Men tror det blir bra.
Og for de som fortsatt lurer hva jeg tar, så er det helsevitenskap, som videreutdaning på sykepleie.

Da blir jeg vel student til høsten da...

... For jeg har nettopp takket ja til tilbudet på videre utdanning, master i helsevitenskap, selvvalgt fordypning.
Såå,dette kan bli spennende.
På slutten av august er det tilbake på skolebenken for min del.

Studiene kombineres med mine to jobber, 110% mamma til mine 3 barn i svært forskjellig alder, og 50% nattvaktstilling som sykepleier, pluss en god del ekstravakter i sykepleierstillingen.
Begge deler stortrives jeg i, og ingen av dem kommer jeg til å redusere på, til fordel for studiene.
Jeg er tøff nå, men vi får heller se når det starter.
Planen er ihvertfall å jobbe som nå, og ta studiet ved siden av, selv om det er et fulltidsstudie.
Men slik er det, har man barn og vil ta videreutdanning, så må man allikevel tjene inn penger.

Tanken min med dette var siden jeg jobber 50% natt og har en god del fri, med unger i barnehagen og dager for meg selv... Så tror jeg det kan gå.
50% natt er ca 7-8 vakter i mnd, inni der er det en hel helg. Og jo jeg jobber ekstra også, 2-6 vakter ekstra ca, men det er fortsatt mer enn nok dager å ta av.
Så nå når minstegutten begynner i barnehagen i august (Endelig!), blir det plutselig en god del stille og rolige dager.
Så vi får se, jeg er vant med å ta en dag av gangen, så nå får det bli til det videre også.
En dag om gangen, tunga beint i munnen.

2 år, fra august.
Viktig å holde hjulene i gang og spenningen i hverdagen :P

Og ja, selvfølgelig skal jeg oppdatere her hvordan det utvikler seg.
Gleder meg!

Jeg er sykepleier....

"Yrket?" Hun ser på meg i det hun spør.
"jaa, student vell..?" Svarer jeg forsiktig og kikker ned.
"Du er ikke student når du skal føde vel?!" Sier jordmor og kikker på meg med noe som kjennes ut som et granskende blikk.
"Du har vel ikke planer om å føde nå?" spør hun videre, jordmora.
"Neei, hadde ikke håpet på det" innrømmet jeg rimelig kjapt.
"Jeg skriver sykepleier jeg..Du er jo ferdig utdannet en liten stund før termin ihvertfall, så da er du sykepleier da!" Hun ser på meg igjen og smiler.
Jeg kan ikke annet enn å smile hjertelig tilbake i det det går opp for meg hva hun egentlig sier.
Jeg bare smiler,og smaker på det.
Jordmora som smiler så varmt til meg, er den første i hele verden til å stadfeste dette fantastiske.
Hun sier det som om det er viktig, og det er det, hun vet bare ikke hvor viktig dette er for meg.
Jeg bare smiler.
Til tross for at jeg er inne på kontroll for om babyen og jeg har det bra.
Jeg bare smiler.
Det har vært en lang kamp.
Lengre enn de tre årene utdannelsen har tatt.
Kampen har jeg vunnet,
er det rart jeg smiler?

Den kvelden gråt jeg.
Ikke fordi jeg var lei meg, eller egentlig det også, for det er mange spøkelser som hjemsøker meg, mange gamle, slitte følelser. Følelsen av å ikke være god nok, følelsen av bunnløs sorg for ikke kunne gjøre det du har mest lyst til..Fordi skjebnen ikke tillater det, det er slik det føltes, den gang for så lenge siden.
Følelsen av å få kjepper i hjulene, gang på gang, falle og prøve å komme seg opp.
Men jeg kom meg opp, og få rundt meg vet egentlig hvilken ubestigelig fjelltopp dette har vært.
Og når realiteten treffer meg, når jeg virkelig tenker over dette fantastiske, da strømmer tårene, men smilet er der.

Det begynte som en drøm, et ønske da jeg var liten.
Men mye har hendt siden jeg var den lille jenta, og det er godt med det man ikke vet venter en.
Etter å ha fått mitt første barn som 18åring, hadde jeg en lang prat med en utdanningsveileder.
Jeg hadde målet klart, jeg SKULLE bli sykepleier.
Det ville kreve mye fortalte han, fordi karakterene mine var helt på bunn, jeg måtte ta opp mange fag og det ville bli hardt, da tenkte han spesielt på den evige depresjonen min som dro meg ned.
Men jeg SKULLE...
Mye skjedde, de to årene det skulle ta å fullføre videregående,ble til 4 år, egentlig 7 år faktisk, for jeg måtte ta opp flere fag seinere.
Oppi alt dette var det så mye tungt som skjedde, at jeg måtte velge meg en rask utdannelse, jeg valgte frisør, privatskole på 5 måneder og 2 år i lære.
Det var tungt, for jeg ville ikke det i det heletatt.
Men faktisk så måtte jeg. Jeg kunne den gang kommet inn på sykepleien, jeg sto med søknadspapirene i hånden.
Jeg tok valget om  la være fordi jeg visste at livet mitt var for tungt den gang til å klare å gjennomføre en slik krevende utdannelse.
Så jeg kastet søknaden, og det føltes som jeg spyttet meg selv i tryne.
Men det var til det beste, den gang.

Jeg ble ferdig utdannet frisør, et mål var nådd. Jeg jublet, jeg hadde fått noe til, noe fantastisk.. Jeg kunne forsørge min sønn og meg...Og jeg var dyktig også, jeg nådde langt på kort tid.
Men det var ikke det jeg ville gjøre.
Jeg ville gjøre noe som betydde en forskjell, noe viktig, jeg ville bli sykepleier.
Men jeg visste at slik livet var den gang, så var det umulig.
Det hjalp ikke på selvtilliten, at han jeg var sammen med den gang ikke følte jeg var god nok for ham..Blant annet fordi jeg hadde et så ubrukelig yrke (Mente han) Jeg var ikke god nok i hans øyne, jeg hadde ikke en utdannelse som betydde noe. Skulle jeg bety noe så burde jeg være lege, eller psykolog eller sykepleier.
Det var hans tanker, hans meninger, men det gjorde noe med meg, jeg var ikke verdt mye i hans øyne.
For han var det vanskelig å være sammen med "bare" en frisør.
Jeg selv mener ikke at folk er "bare" noe, alle yrker er viktig, og at en trives i sitt yrket er det viktigste.
Men det det gjorde med meg, var at jeg kjente igjen på hvor ubrukelig jeg var som ikke klarte å nå dit jeg ville... Heldigvis ble det slutt mellom ham og meg. Men det hadde vært deilig å vist ham at viljen min virkelig har ført meg dit jeg ønsket, jeg har klart det han mente var nærmest umulig for meg.
Jeg er sykepleier...

Jeg har alltid vært på utkikk etter muligheten til å starte på sykepleierutdannelsen.
Det blir vanskeligere og vanskeligere med årene, og har du ekstra ballast, så sier det seg selv at det er vanskeligere. Få vet hvor mye ballast jeg egentlig har hatt.
Jeg har alltid vært på utkikk,og da en mikroskopisk luke åpnet seg, så satte jeg himmel og og hav i bevegelse for å nå drømmen.
Og jeg mener det, den var mikroskopisk den luken. Jeg våknet faktisk midt en natt og fikk en slags klarhet over meg "nå Lene, NÅ må du prøve! Akkurat nå kan det gå".
Det er faktisk ganske fantastisk alt som plutselig klaffet, men jeg satset høyt den gang, men det gikk.

Det har vært knalltøft å ta disse tre årene, hadde jeg ikke vært så innbitt og målrettet, så kan det veldig godt være at det ikke hadde godt. Det har kostet meg søvn, det har kostet meg venner, det har kostet meg tid med barna... Det har gitt angst og depresjoner, jeg har grått mye..Men det har flere andre studenter også, tross alt. Men til syvende og sist så har det vært verdt det.
Veien har vært lang... Men jeg er sykepleier.
ER det RART jeg smiler :)

Siste praksis, nyfødt intensivavdeling.

Det nærmer seg slutten på første uke i min aller, aller siste praksisperiode på sykepleiestudiet.
Aller siste dag i praksis blir 24 mai, da har jeg "komprimert" praksisen for å prøve å nå permisjonsdatoen som er 22 mai. Men det er ikke så nøye. Men jeg begynner å bli sliten, mest fordi det har gått i ett.

Min siste praksis er på nyfødt intensivavdeling, eller prematuravdeling som mange vil kalle det.
Prematuravdeling er noe misvisende, fordi det er ikke bare premature barn som kommer inn, fullbårne, nyfødte med mistanke om infeksjoner er et eksempel på hvilke andre pasienter som er på avdelingen.

Det er en enormt spennende avdeling, på så utrolig mange måter. Det er så mye her som du ikke har mulighet til oppleve andre plasser enn nettopp her.
Det å plumpe inn på denne avdelingen som sykepleierstudenten kan så lett bli feil. Gjerne ikke for studentene, det er ekstremt mye å lære og det meste er nytt, men det er to andre parter som er så mye viktigere enn at du får med deg hver minste nye ting.... Det er barnet og foreldrene.
På avdelingen er det en pasient som er syk, barnet,men foreldrene er vel så viktige, og det å respektere deres grenser samtidig som man varetar sykepleie til barnet, er så enormt viktig.
Denne avdelingen er unik på en måte som er skremmende, og det er at de barn og foreldre som kommer inn til denne avdelingen, mangler samspill og en naturlig tilknytting seg imellom. Og en trenger ikke være Einstein for å se at det er mye en kan gjøre feil som sykepleierstudent her.
Det blir viktig å fremme et naturlig samspill og samtidig legger til rette for tilknytting. Derfor MÅ en se foreldrene også, ikke bare barnet som er din pasient. Det kan være veldig utfordrende, spesielt i begynnelsen.
Hvis en ikke syns det er utfordrende, så betyr ikke det nødvendigvis at en gjør alt rett, men det kan faktisk være at foreldrene ikke sier noe overhodet,for de tror det skal være sånn, de vil ikke være i veien, og de vet ikke alltid hva de selv vil. Og en av våre oppgaver blir å ikke trampe over nettopp dette.

Men avdelingen er så klart så mye mer enn foreldre-barn samspill, selv om det er en vesentlig del av jobben å fremme dette.
Barnet som pasient kan være veldig utfordrende, spesielt de premature, de er umodne i forskjellige grader, og det krever tid og kompetanse for å lese dem skikkelig.
Nå har ikke vi som studenter noe å gjøre med de aller minste, og aller sykeste barna, de som ligger i kuvøse. Det er spesialutdannede sykepleiere som tar seg av dem.
Og jeg tror nok jeg ville hatt en god del erfaring på nakken før jeg ville vært der, for det er virkelig utfordrende.

Jeg merker at jeg har en god del erfaring med meg til denne avdelingen, ikke med de sykeste og minste selvfølgelig, men jeg er ikke helt grønn.
Det å ha vært på barneavdeling i praksis har gitt meg mye verdifult som jeg kan bruke her, det å ha jobbet på føden har vært ekstremt nyttig, og til og med det å jobbe på gynekologisk.
For ikke å snakke om bacheloren som handlet om nettopp premature barn og mødres stress.
Denne erfaringen/kompetansen samlet, gjør at jeg får ha egne pasienter allerede, og det er kjempe kjekt, men også skummelt, for det er så mye å ta hensyn til.
Bare det å gi medikamenter her, kan være utfordrende, for det er her vi virkelig snakker medikamentREGNING. Når en normal dose går ut ifra en voksen mann på 75 kg, så kan en tenke hvor mye omregning det blir til et barn på gjerne 1700gram... Eller 500 gram. Heldigvis er det dobbeltkontroller, og alt skal være sikkert.
Men allikevel, si du skal gi medisin til en på 500 gram og du ved en feil regner etter en vekt på 5000gram, da blir små doser dødelige. Så selv om vi ikke skal regne feil, så er det fint at det ALLTID er dobbelt kontroller.

Nei, nå blir dette altfor langt!!!
Enuke er gått, og jeg har lært så veldig, veldig mye. Gleder meg veldig til neste uke :))

Klapp på skulderen, bachelor levert!

Jeppjeppjepp... Da var oppgaven levert!
Tror det må få synke inn litt for alt jeg føler nå er, tja, jeg er sliten for å si det sånn.
Men det er ganske deilig å vite at jeg/vi ikke trenger å skrive i helgen-

Vil takke min aller søteste Ida for et fantastisk samarbeid, tror ikke det er mange jeg kunne jobbet så tett med over en så lang periode... Men du er en av dem :)

Vi er blitt ganske gode påemnet vi skrev om, premature barn og foreldre/mors oppleve av stress ved å få et slikt barn.
Ingen eksperter så klart, men vi har da lært en ting og to.
Feks har vi lært at det kan være forskjell i mor og fars stressopplevelse, mødre sliter ofte med dårlig samvittighet og skyldfølelse for at fødselen startet for tidlig.
Foreldre kan føle at de ikke er foreldre til sitt eget barn når det ligger inne på prematur avdeling, så det å væresykepleier her er en balanse mellom barnets behov for sykepleie og foreldrenes behov for å få styrket sin rolle som foreldre.
Og god kommunikasjon og informasjon, viiiiktig...
Alt i alt har vi lært mye om hvordan vi bør og ikke bør forholde oss på en prematur avdeling.

Nå gleder jeg meg til mandag, hvor jeg skal ha min første dag i praksis på prematuravdeling.
Blir spesielt å se det i praksis som jeg har skrevet om de siste 9 ukene.
OG, det blir spesielt å være der og se alle de små barna og vite at jeg har en i magen som kanskje er større en de barna som er på avdelingen.

Snart ferdig med et litt vel turbulent forhold.

Tre hele dager igjen, så er det slutt på et noe turbulent forhold.
Det begynte med å føle seg litt forsiktig frem, som man hør og bør.
Så gikk det ganske kjapt inn i en"bli kjent" fase, og selv om det var interessant nok, så ønsket jeg allerede i denne  fasen at det skulle ta slutt. Jo før jo heller!
Meen, så kom det noen gode dager da, hvor alt gikk på skinner og det så ut som om dette var "good shit"...Så feil man kan ta.
Så begynte bølgedalene for fult, det var krangling og mekling, gleder og faktisk litt latter også.
Ja for det må til, en må ha litt latter med.
Så var det inn i "dette vil jeg ikke" fasen, hvor det kom en stor knekk, og tårene rant. Og søvnen uteble.
Heldigvis så ble fasen fort avløst av "brett opp armene og prøv og fiks det" fasen.
Og det var ganske digg, koble ut hjernen og få det gjort.

Men, jeg må si at dette turbulente forholdet nå nærmer seg ubønnhørlig slutten, It was never ment to be.
Tre dager, tre HELE dager så er det slutt på bachelorskrivingen..
Bort med skrivekrampe og hjernesperre!
Og en hel helg fri før siste praksis!!!!!

Å skrive bachelor, er som å dukke ned i en bipolar verden.

Ja for å skrive bachelor er en berg og dalbane tur, det er helt sikkert.

Og det slo meg at det kan minne litt om å være bipolar, manisk depressiv, men i liten grad, og kun for en periode, heldigvis.

Jeg kan si det, siden jeg har god erfaring med å være bipolar.

Jeg merker at i disse skriveukene har det vært mye opp og ned, ultraglede når det plutselig går opp et lys for deg på hva du egentlig skal gjøre! For så å bli slengt i den hersens mørkeste dalen når du inser at det ikke var akkurat slik det skulle gjøres..Allikevell.

Og sånn går det, opp og ned.

Gleden er stor når du har fått ned noe du bare mener er helt fantastisk, så tar du fatt på neste del av oppgaven..Og du innser at du ikkeskjønner BÆRET av hva du skal gjøre, og alt blir svart, igjen.

Så kommer gledene og sorgene, lys-sinnet og mørk-sinnet, de gode og de vonde dagene..Som perler på den evinnelige snoren.

Å SÅNN GÅR NU DAGAN.....!

Men en ekstremt stor forskjell på en slik altoppslukende oppgaveskriving og det å være bipolar, er at oppgaveskrivingen tar slutt, en gang.

Å være bipolar tar deg på tur jevnt og trutt,og du vet aldri helt hvor det bærer, eller når.