Første januar malte jeg rommet til eldstemann, ihvertfall den ene veggen. Og jeg var rimelig fornøyd selv. Men nå skal det sies at min mening om saken ikke teller så altfor mye, det er ikke mittrom, men jeg var grundig lei av å tenke på det nitriste rommet.
Det jeg så gjorde før eldstegutten kom hjem, var å ordne med gardiner, lampe i taket (som virker!), og ny lampe på veggen.
Gardinene var ikke det alle beste valget, de kom med i trallen som et prøveprosjekt mer eller mindre. Og det var bedre enn ingenting. Men, gardinene ser mye bedre ut i virkeligheten, de lyser jo opp på bildet.
Lampen i taket var mer tenåring enn den nitrøtte lampen som hang..Og som attpå til ikke virket.
For ikke å snakke om lampene over sengen som hadde tydelig tilhørt en ung ung jente. Passet bedre den lampen som kom opp.
Så fikk han nytt sengesett, søppeldunk (mon tro om søppelet finner veien oppi der nå?), og jeg kostet på ham en plante.
Neste skritt er noen bilder eller diverse og noen hyller på veggen.
Det er fortsatt litt trist der inne, men det kan ikke sammenlignes på hvordan det så ut før..
Og ungdommen selv?!
Han var svært, svært fornøyd.
Mamma 10 poeng.
Det skal ikke så mye til. Bare det å forandre fargene i et rom kan gjøre hele forskjellen. Nå er ikke jeg noen interiørekspert, men jeg liker å pusse opp, male og "dille" når jeg først holder på. Vi bor i en eldre enebolig - typisk "husbank-hus" (der alle rom er minst mulig), så da må en strekke fantasien for i det hele tatt få plass til møbler. Ikea; I love you....
SvarSlett