Nummen

Ja, så begynte jeg på de nye medisinene i går da.
Jeg føler jo jeg fikk kjeft av legen igår, ihvertfall et blikk og en total fravær av ord fra hennes side. Som jeg tolket som kjeft, eller verre. Hun var sikkert skuffet. Det er alltid verre.
Sist jeg var hos henne, i desember, ble vi vel strengt tatt enige om at jeg skulle begynne på disse medisinene.
Men da jeg var hos henne i går, så hadde jeg ikke begynt.
Og jeg begynte hele den timeslange samtalen vår med å boble utav meg uten pause, sånn at ordene virket til å henge sammen, hvorfor jeg ikke hadde begynt enda.
Det kan hende jeg var litt flau eller pinlig berørt over meg selv, ikke fordi jeg ikke hadde begynt, men fordi jeg ikke hadde begynt på dem FORDI jeg hadde vaset vekk resepten.
Og da kom blikket igjen..*synke i gulvet*

Vel,ja. Så jeg begynte på medisinen i går da.
Uten å nevne navn, så kan jeg si at det er tabeletter mot..for, what ever, bipolar lidelse.
Det virker bare som det rette for øyeblikket, selv om jeg er mer for å håndtere det på egenhånd uten medisiner.
Det går dårlig akkurat nå. Det går. Men det går dårlig. Ifølge legen.
Og skal jeg være ærlig, så er det litt tøft for tiden.

Ja.... Såååå begynte jeg på disse medisinene igår da :P
Lav dose, for å få sove, slippe mareritt, for å slappe av i første omgang.
Vedig lav dose. Men jeg føler jeg havnet i et slags komavakum, i mangel på bedre ord.
For en trøtthet på størrelse med sikkert 5 planter slo over meg. Alt jeg ville var å sove.
Jeg var så trøtt.
Og selvfølgelig ble mini syk. Så han ville ikke sove i natt, bare sutre og grine.
Og jeg vaaaar såååå trøøøøøøtt.

Så i dag er jeg helt nummen.
Altså i hodet.
Det kan jo sammenlignes med hvis du sover for lenge, altfor lenge og alt blir tungt og tregt.
Du blir tung i kroppen. For mye søvn.
Men jeg har fått lite søvn. Men så vet jeg ikke om det kommer av det, eller medisinen, skal jeg være ærlig så tror jeg det er medisinen. For lite søvn får jeg egentlig alltid.

Denne nummenheten er som en barriere mot alle tanker og problemer. Jeg har den jo inni mellom uansett. Den eller totalt overfolsomhet og totalt fravær av filter mot omverden.
To motpoler.
Jeg liker meg i midten jeg.
Der det er helt normalt.

Bah,,, Denne nummenheten...