En innføring i humørsvingninger? Eller noe sånt...

"Herregud! Har du ikke gått ut med søppelet? Hva har du gjort i dag da? Beina på bordet, baaare slappet av? Er du helt komplett udugelig? Du har tydelig tatt ferie fra hverdagen ihvertfall!"...
...Tusle ut med søppelet..... Og tilbake igjen....
"Jeg er såå glad i deg, nå er det strax favorittmiddagen din, det blir bra vet du..."
---------------------------------------------------

Vell, det var jo bare et eksempel. Men jeg er sikker på mange kjenner seg igjen i slike situasjoner.
Humørsvingninger satt på spissen?

I dag blir litt kort (håper jeg) om humørsvingninger, av den enkle grunn at jeg (eller min samboer) lider fryktelig under dette om dagen.
Men jeg syns det er direkte ubehagelig selv også, selv om jeg er roten til, om ikke alt ondt, så ihvertfall litt dårlig stemning. Vil jeg tro.
Selv om jeg vil påstå når svingningene er som verst, at det faktisk er "alle" andre, spesielt ham som er årsaken.
Men jeg innrømmer at det er jo egentlig sjeldent det er slik.
Det er bare meg....

Jeg skal ikke fortelle hvorfor jeg har humørsvingninger, det blir et annet innlegg.
Jeg skal fortelle litt hva som foregår i hodet mitt ihvertfall, når  jeg har det.

Det kan jo starte som en helt vanlig dag, eller en veldig dårlig.
Er det en veldig dårlig start på dagen, så er jo nesten grunnlaget for humørsvingninger allerede lagt.
Det er ofte de små tingene.
Liten tue velter stort lass, dråpen som får begeret til å renne over osv...
Det er som oftest de små tingene,men noen ganger er det store problemer som ligger til grunn, så er det de små tingene som velter den ustabile konstruksjonen, i dette tilfellet, Lene.

Men jeg skal ikke fortelle noe om grunner for humørsvingninger, selv om jeg akkurat gjorde det.
Tanken var mer å fortelle hva som skjer inni hodet når det pågår.
Irritasjon.
Det er i mitt tilfelle alltid irritasjon som ligger til grunn og gnager.
Og dette får dessverre utløp, til tider noe ukontrollert, på de nærmeste.

Noen tenker nok, "jammen, hvis du vet hvorfor det oppstår,hvorfor ikke jobbe med det?".
Svaret er enkelt, det er for stort og vanskelig.
Og jeg prøver å gjør noe med det, derfor oppstår humørsvingninger.
Jeg er rett og slett så irritert at det får utløp, for jeg føler meg som en ladet tordensky og det er så mye som irriterer da, at BANG så smeller det.
Og har jeg først fått utløp, så får jeg dårlig samvittighet og/eller ting blir litt bedre og alt blir veeeeeldig fint.
Men pga alt underliggende irritasjon, så tar det ikke lang tind før det BANG, smeller igjen, så er det på de igjen.

H U M Ø R S V G N I N G E R.

Jeg vil påstå at humørsvingning er et dårlig og feil ord egentlig.
For det er jo ikke humøret som svinger, egentlig, irritasjonen er der, det er mest den dårlige samvittigheten som letter på det.
Egentlig så kaller jeg det bare en dårlig dag, for har jeg en dårlig dag, så svinger jeg verre en en flaggstang i full storm.

Og ja, før jeg glemmer det.
Noe som fører til sinnesutbrudd er som nevnt en underliggende irritasjon, som gjerne i bunn stammer fra en dårlig dag. Så får det utløp pga SMÅ ting.
Et personlig eksempel:
Jeg syns min samboer tygger veldig høyt, altså lydnivå, altså ingen smatting, overhodet ikke (hjelpes om DET hadde vært tilfelle), det er greit, som regel.
Selv om det er noe jeg ikke nevner så ofte som jeg egentlig kunne ( for det ville vært sært og unormalt, folk må få lov å tygge), så går det virkelig ille når han setter i gang å tygge eple, OG jeg i tillegg har en dårlig dag.
Det som skjer inni hodet mitt da er som følger:

"ok, han tygger eple.... IKKE si noe, det er helt normalt å tygge eple. Dum-duum-di-dummm, tenke på noe annet. Ok, men så vannvittig HØYT han skulle tygge da! Ikke si noe, det er helt normalt å tygge.
Konsentrer deg om det du gjør heller.  Men for svarte, jeg KLARER jo ikke å konsentrere meg.
Stakkars han må jo få spise eple, og han er snart ferdig uansett. Jaja, trallala....
Ikke hør etter, Men det gå jo ikke ann å IKKE høre etter.. Men herregud  for svarte da, han vet jo godt at jeg irriterer meg grønn over det når han tygger eple, og hvorfor måtte han komme akkurat HER å tygge akkurat når han VET at jeg har en dårligg dag? Han vet jo at det ender dårlig han burde jo vite det, tross alt. Ok, herrensfred nå er det nok, hvis ikke han blir ferdig snart så flipper jeg totalt ut...!"

Så koker det over og jeg begynner å kjefte.
For det HAN ikke vet, er at jeg har seriøst prøvd å tie å ikke si noe, men så har det irritert så lenge (siden han begynte å spise det dritteple) at det bare revner ut av meg. Og derfor virker det på ham som det kommer ut grunn.
Kanskje er det grunnløst syns du, er tross alt et eple.
Men ja, små ting på en dårlig dag.

Men sånn var det, det skulle være kort, så så jeg stopper nå mens det er mediumlengde.
Håper på en bedre dag i morgen :P