ENDELIG er det oransje kjøkkenet historie! Bengalakkmagi!

 Mange har sikkert fått med seg at hvor utrolig mye jeg har mislikt det oransje kjøkkenet jeg nå har levd med (fysisk ihvertfall) de 6 siste månedene. Mentalt har jeg levd med det siden vi kjøpte huset i september.
Min kommentar til husmegler når jeg så kjøkkenet, var rett fra levra, "Nei, herregud hva har skjedd her?!?"
Megler fortalte fint at det var smak og behag, og da svarte jeg med at det var litt vel mye smak for min del.
Hvorfor noen ville finne på å MALE hvite fliser ORANSJ, er vel ganske langt over min fatteevne
Men jeg tenkte jo som så, at et oransj kjøkken i et ellers fantastisk hus, skal jeg nå virkelig ikke ha problemer med.
Vi kunne lagt nye fliser, men i første omgang tenkte jeg å male, og jeg visste godt i september, at DET ikke ble gjort før den lille som spirte i magen var ute.
For at jeg var gravid fant jeg ut få dager før vi kjøpte huset.
Og gravid og maling, altså lakk, er ikke bra.
Så jeg stålsatte meg på å leve med oransj kjøkken.
Og for dere som lurer, ja jeg virkelig missliker den fargen, virkelig.

Så når lillegutten kom ut, så satte jeg i gang å male kort tid etter.

 Jeg rett og slett kjøpte mørk grå bengalakk, og vips det oransje var historie!

 Så slik ble resultatet!
Selv syns jeg det ble 10000 ganger bedre enn det var.

Men jeg aner at det oransje kjøkkenet er blitt som et langvarig, men svært dårlig forhold for min del.
Et forhold du har såå godt av å komme ut av, men det har vært en del av deg, og du trenger desperat å snakke om det, du trenger desperat den terapien det er å snakke om det.

Men det er herlig, nå kan jeg faktisk ha besøk uten å matte unnskylde kjøkkenet.

PS: Sorry til dere som liker oransj, det er meg det er noe gale med, ikke dere :)