La meg hviske et stille farvel

Jeg lukker øynene og kjenner solens lengste og siste stråler
varme forsiktig mot øyelokkene.
Sommeren er på hell, den kjemper en stille kamp,
men snart må den gi tapt.
Høsten blir lang og tung i år.
En av de tyngste.
La meg nyte de aller siste sommertegn,
før høsten griper om seg,
for å gjøre alt til sitt

Før den gjør meg til sin.

Jeg er ikke et Høstbarn, jeg er et barn av Sommeren,
så la meg nyte hva som er mitt, om enn på lånt tid.
Et ekko av høstens ul i trærne, bekrefter det jeg allerede vet.
Så la meg hviske et stille farvel, med håp om en gang å ses igjen.

Høsten blir lang og tung i år.

 Sakte men sikkert blir også jeg et barn av høsten.
Jeg åpner øynene og kjenner tårer som små perler av is mot kinnet.
Et løfte om kulde og is synger mildt og kaldt i mitt øre.

Men jeg kan ikke, jeg klarer ikke,
jeg har ikke styrke nok til å bli et Vinterbarn.
La meg i det minste få bli i høsten.