Etter følelsetørke kommer følelseflommen

Jeg skrev nettopp om hvordan jeg kunne få perioder med total nummenhet på følelsefrontent, følelsene var helt amputert, totalt fraværende.

Jeg følte ikke noe, for noe eller noen. (Amputerte følelser)

Etter en slik periode kommer jeg alltid i en periode hvor følelsene flommer fritt. Det er ikke grenser hvor mye jeg føler når jeg er i denne perioden.

Jeg blir rørt av hver minste ting og tårene kan være vanskelig, til tider umulige å holde igjen.

Det føles som om alle mine følelser blir forsterket, dette gjelder egene følelser, men også andres følelser.

Det er når jeg er i en slik periode at jeg virkelig tar over meg verdens problemer, og jeg sitter bare hjemme og gråter, jeg kan gråte meg sår over andres problemer og den evige urettferdigheten i verden.

Det er i slike perioder jeg ikke ha noe beskyttelse rundt eg og jeg tar absolutt alt på meg, jeg har ingen hud, ingen beskyttelse mot noe eller noen.

Det er i disse periodene jeg kan lese om ting, eller se ting som jeg tar med meg i mange år, for det gjør så sterkt inntrykk at jeg kan oppleve sorgen som min egen.

I disse periodene hender det at jeg opplever en sterk følelse av tap, som om jeg mister noen som står meg nær, og det er gjerne pga drap, naturkatastrofer, andre mødre som mister barna sine osv.... Dette er noen som har gitt meg mange problemer og mye misfortåelser fordi ingen kan fatte hvordan det er.

Og det er ikke vanskelig for meg å forstå at andre som ikke opplever dette ikke kan skjønne disse VILLE følelsestormene mine.

Det er som om jeg opplever alt selv, så når jeg har det sånn så er det best å ikke se tv, ikke lese nyheter, ikke snakke med for mange mennesker, fordi som regel har folk noe trist å diskutere..Eller, man vet aldri når slike situasjoner oppstår.

Jeg kan faktisk dele det at jeg har mistet en venn av den grunn, fordi jeg reagerer så sterkt på ting som er unaturlig for vanlige mennesker å reagere på.

Det var en veldig ubehagelig episode, og selvfølgelig burde jeg ha holdt meg hjemme, men som sagt så er slike ting vanskelig å forutsi, altså når noe negativt vil dukke opp.

Ihvertfall så skulle denne personen se på tv, og kom over en film fra virkeligheten som handlet om tortur, jeg spurte fint om personen kunne ta på noe annet for jeg klarte ikke sånn for øyeblikket.

Det ble ikke tatt bort, noe som endte med at jeg ble så dårlig at jeg måtte gå, men ikke før jeg hadde friket fullstendig. Jeg gråpt i todager etterpå fordi det gikk så innpå meg, ikke det med kompisen, men det på tv.

Men også små rørende klipp på youtube kan få meg til å gråte i bøtter og spann.

Eller solskinnshistorier, fra barnemunn, pasienter som blir friske alt mulig kan jeg gråte for.

Det er nesten som om jeg er premenstruell-gravid og hormonell X1000.

MEN,det gir mye gleder også, fordi jeg blir virkleig så enormt rørt av disse gode tingene også. Så de kan jeg finne på å oppsøke får å kjenne på gleden, det er ingenting som gledestårer.

Heldigvis så er det fort over, det varer som regel en ukes tid.