Det er en muntlig eksamen, hvor du selvfølgelig blir testen i dine sykepleierferdigheter.
Vi har hatt 13 oppgaver å øve på, selvfølgelig kunne jeg noen bedre enn andre, det var bare et par jeg helst ikke ville komme opp i.
Vi får bare en oppgave, og vi vet jo ikke hvilken det er før vi blir hentet inn.
Når vi blir hentet inn har vi 10 min til forberedelser, hvor vi kan finne fram det vi trenger av utstyr, eller/og skrive ned ting vi ønsker å si i tilfelle vi får totalt jernteppe der inne.
Jeg kom opp i oppgaven med diabetes.
Diabetes er noe jeg virkelig kan, jeg har hatt mange pasienter med diabetes, og jeg har lest veldig mye om diabetes, jeg hadde til og med lånt en diabetesbok av den ene som var sensoren min, så de visste at jeg kunne mye om diabetes.
Men er det ikke rart hvordan alt bare kan fordufte når du blir presset?
Jeg følte på det, det var virkelig ekkelt.
Jeg kan så mye om diabetes, men følte jeg fikk så lite ut, jeg føler jeg tullet noe fælt.
Spesielt når det gjaldt den praktiske delen, måle blodsukker og sette insulin. Jeg gjorde feil som jeg aldri hadde gjort i praksis, jeg vet det, for jeg har utført disse tingene i praksis mange ganger.. Men som sensor sa, det vet jo ikke de, sant det, og det vet jeg.
Men jeg rett opp mesteparten av det etterpå,fortalte hva jeg ikke hadde gjort, og hva jeg skulle ha gjort.
Da jeg gikk ut der ifra for at de skulle få diskutere, ja da hadde jeg ingen god følelse.Jeg var enormt skuffet av meg selv. Helt utrolig skuffet av meg selv.
Da jeg kom inn igjen fortalte de akkurat det jeg hadde regnet med de skulle si, at jeg hadde graverende feil i praksisutførelsen, men at jeg hadde hentet dem inn, etterpå.
Det som reddet meg var kunnskaper om temaet.
Jeg var veldig overrasket over at jeg klarte meg, og egentlig så var det ingen god følelse. For å sitere en god venninne av meg"kjenner jeg deg rett så ville du vell bedt dem stryke deg for å få sjansen til å virkelig vise hvor flink du er på en annen oppgave". For det verste er hvor skyffet jeg ble av meg selv, jeg har nok altfor høye krav til meg selv...
I og med at jeg har en enormt dårlig periode for tiden, psykisk, så burde jeg vel egentlig sykemeldt meg, men jeg ville ikke, jeg orket ikke det heller. Jeg har virkelig vært og er langt nede, klarer ikke lese, klarer ikke konsentrere meg, klarer ikke sove, klarer ikke ta til meg informasjon. Men jeg kan ikke utsette alt til ting blir bra, jeg å prøve uansett, det er det jeg tenker. Så egentlig er det helt feil av meg å ha så høye må til meg selv akkurat nå, men jeg har det, jeg vil alltid ha det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.