Jeg har vært hos DIXI

For et par dager siden var jeg på DIXIsenteret.
For de som ikke ver hva DIXI er så er det altså et ressurssenter for voldtatte.

Grunnen til at jeg tok kontakt var ikke fordi jeg trengte en samtale, den tiden er for lengst forbi, jeg tok kontakt fordi jeg så gjerne ønsker å bruke mine erfaringer til noe positivt.
Det jeg har opplevd har jeg lyst til å bruke til å hjelpe andre som er i den situasjonen jeg selv har vært i.
Man kan velge å leve oppi det, eller man kan velge å leve med det.
Jeg kommer alltid til å leve med det.
Men jeg har ikke alltid gjort det.
Jeg skulle ønske at jeg hadde brukt DIXI ressurssenter selv da jeg opplevde den første voldtekten, mest sannsynlig hadde det gått så veldig anderledes med meg.
MEN, etterpåklokskap er sjeldent særlig kjekt :(

Jeg husker jeg så reklame for DIXI på bussen den gang jeg virkelig begynte å ta tak i opplevelsen min, eller, jeg var vel den gang godt i gang med behandlingen.
Siden den gang har det ligget i bakhodet mitt.
Og nå tok jeg da kontakt.
Jeg har virkelig lyst, og er virkelig klar for å bruke av min erfaring.
Godt blandet sammen med mitt evige ønske etter å hjelpe andre mennesker.
Også det at jeg skal bli sykepleier nå hjelper på, jeg er blitt ganske godt til å veilede og samtale.
Og det kommer absolutt fint med.

Jeg fikk svar på mailen min, jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å komme inn til en samtale, og det ville jeg selvfølgelig.
Så for et par dager siden var jeg inne, og det var en fin samtale.
Det gjør meg ingenting å prate om mine opplevelser, uansett hvor mye noen vrir og venner på det, hvor mye noen prøver å finne det som gjør vondt.
Jeg har allerede erfart det verste jeg kunne tenke meg, å møte han som utsatte meg for det, og jeg takler det bra.
Så å snakke om det er enkelt.
Det er en del av meg og det er vel ikke noe jeg har snakket mer om enn det, så jeg vet godt hvordan jeg skal ordlegge meg, hvordan jeg skal fortelle og beskrive, jeg kan hente fram følelsene uten at det gir for mye ubehag.
Jeg er heldig.

Så nå får vi bare se hvordan det går.
Mest sannsynlig trenges det ikke noen nye der før til høsten, men det passer bra for meg ihvertfall.
Jeg likte meg veldig godt der, det var en fin atmosfære, rolig og trygt.
Og lederen var bare en helt fantastisk skjønn dame.

Linken til DIXI
Link til: Voldtatt og leve med det (min historie)