Det har vært noen hektiske uker de siste fire ukene som har gått, som sykepleierstudent på andre året er jeg nå ute i medisinsk praksis, og det er mye å sette seg inn i og mye å forholde seg til.
Jeg har vært så heldig å komme på barneavdelingen, HJELP var min første tanke, hvordan skulle jeg som er så mottagelig og ømfintlig for andres smerte kunne jobbe med syke og skadete barn?
Men jeg ville ta det som en utfordring, som sykepleier må man tåle og takle mye, så det var bare å hoppe i det.
Og jeg angrer ikk et sekund.
Det jeg var mest redd for var barns smerte og det å jobbe med foreldrene så tett innpå meg hele tiden, en ting er å forholde seg til pasienten, men å forholde seg til bekymrede foreldre med tusen spørsmål, var noe av det jeg så på som en stor, stor utfordring.
Det gårt kjempefint.
Det er så mye å lære, både medisinsk og personlig.
Jeg har måttet hente frem sider i meg selv i denne hverdagen som jeg bare syns er positivt.
Utviklingen iløpet av disse fire ukene merkes absolutt, jeg er veldig godt fornøyd.
En annen ting med barneavdelingen, den tilhører "mor- og barnklinikken" sammen med fødeavdelingen og nyfødtintensiven (prematur).
Og det spesielle er at som student utplasert på en av disse avdelingene, kan du, om du ønsker, prøve deg på de andre tilhørende avdelingene også.
Det vil si at jeg er utplasert på barneavdelingen, men kan være 1 dag på de andre avdelingene også.
På mandag som gikk, var jeg på nyfødt intensiven, prematuren, og det var utrolig kjekt og lærerikt.
Jeg trivdes så godt at jeg helst bare ville blitt der, men en må faktisk være tredjeårs student for å være der lengre enn bare en dag.
Det er en veldig intensiv avdeling og det krever mye kunnskap for å være der.
Jeg ble spurt om jeg kunne tenkt å begynne å jobbe der etter sommeren, noe jeg svært gjerne ville.
Da blir det helgevakter selvfølgelig, og gjerne litt i ferier.
Veldig spennende.
I dag var jeg på føden.
DET var spennende det!
Jeg skal ikke fortelle så mye, jeg kan ikke fortelle så mye pga tausehetsplikten, men litt kan jeg da dele.
Da jeg kom kl 0700, tegnet det til å bli en rolig dag, trist syntes jeg, siden jeg bare skulle være der en dag, jeg hadde så lyst til å få med meg ihvertfall en fødsel.
Så plutselig i 8tiden ble jeg hentet inn til en fødende.
Jeg fikk med meg alle pressriene, det var nesten så jeg kjente dem på kroppen selv.
Mye smerte som gikk over i ren glede i det barnet var født.
Det var så mye glde i det rommet at den nesten var fysisk til å føle på.
En lykkelig familie.
En ekstremt lykkelig Lene.
Etter dette ble det rolig, veeeldig rolig.
Jeg kom veldig i prat med en medisinstudent som også var på avdelingen den dagen, og hun hadde vært med på den samme fødselen.
Det var spennende å diskutere med hun, å se hvilke ulike vinklinger vi hadde på samme opplevelse.
En virkelig knall kjekk jente.
Vi snakket mye iløpet av dagen.
Jeg hadde mine oppgaver, hun hadde sine.
Jeg fulgte barnepleier denne dagen, ikke jordmor.
Min oppgave var som en barnepleier sin, assistere under fødsel og ta seg av barnet etterpå. Jordmor tar seg av fødsel og alt papirarbeid.
De har et fint innøvd samarbeid som var herlig å observere.
Jeg lærte det i dag at det ikke er jordmor som setter tidpunktet for fødsel, det er barnepleier, når jeg tenker meg om så er det helt logisk.
Jordmor har ikke mulighet for å ta vekk øynene for å se på klokken den sekundet barnet kommer ut, hun har nok med å ta imot barnet og det som følger med.
Etter kl8 ble det rolig, veldig rolig.
Det store babyboomet er ventet i mars, så jeg var jo der på helt feil tidspunkt, egentlig.
Men, på føden er det alt eller ingenting, det fikk jeg virkelig merke.
Halv 12 ble det veldig hektisk, en mor hadde kommet inn i fødsel, hun var en god del før termin, tvillinger.
Det var veldig hektisk, jeg ble sendt hit og dit, hent lege, hent TO leger, hent avnavling NÅ, hent en jordmor til osv osv.
Det gikk veldig bra, det var veldig spennende og jeg følte meg faktisk nyttig også, selv om stressnivært på rommet var på topp en stund.
Det ble faktisk en hektisk dag, veldig hektisk, mye inntrykk og opplevelser. Og veldigveldigveldig kjekt!
Det var så trist å måtte forlate avdelingen, men jeg var jo bare gjest.
Tenk, jeg har vært med på to fødsler!
Før jeg gikk hadde jeg tenkt meg å spørre om jeg muligens kunne jobbe der i sommer, men avdelingslederen kom meg i forkjøpet. Så jeg ble spurt om jeg ønsket å være der i sommer, noe jeg selvfølgelig takket ja til.
Min oppgave vil da bli som en barnepleier sin, men det trenges noen dagers opplæring.
Tenk! Jobbe på føden, det er jo bare helt fantastisk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.