fredag 24. desember 2010

SOS Dueunge

Lillejulaften var jeg hos farmor, og det som møtte meg der var min far på vei ut til terrassen med en plastikkhanske på.
Jeg lurte jo veldig hva det var som hendte.
Jo, det var et duereir på terrassen, og farmor var lei av duelorter som fløt der ute, så nå ville de kaste ut dueungen som bodde der og feie vekk lorten og reiret.
Jeg ble jo helt forskrekket!'Greit nok hun ville kvitte seg med reiret, og lorten. men dueungen?!
Stakkars, jeg fikk jo helt vondt i magen.

Jeg sa da at jeg skulle ta dueungen, hvordan far min skulle klart å fange de viltre dueungen i det helet att vet jeg ikke, han er ikke stødig på beina og har jo bare en hånd tinl rådighet etter hjerneslaget.
Så jeg sa at jeg skulle ta med meg dueungen ETTER at vi hadde hatt kake og kaffe.
Og sånn ble det.

Da jeg så skulle fange inn dueungen så jeg hva farmor mente med "duelort" på terrassen, det så ikke ut!
Det var flere generasjoners duelorter der. De kom tydeligvis tilbake år etter år.
Jeg fanget duen og hadde den i en pose, det høres kanskje gale ut å ha den i en pose, men det var faktisk ikke det, posen var åpen så den kunne få luft, og det virket som om den roet seg når den fikk posen rundt kroppen, og tisse og bæsje kunne den også gjøre uten problem.

Da jeg satt i bilen kom tankene, hva skulle jeg gjøre med den her dueungen?
For det første så tåler jeg ikke fugler, for det andre så må jo fulglunger ha konstant på pass, mat i et sett, og for ikke å snakke om en grei plass å være.
Hm, det virket ikke som en god ide plutselig.

Jeg ringte til smådyrklinikken for å høre hva de sa.
De sa at de tok i mot skadede dyr til avliving, ellers så anbefalte han meg å gå inn å lese på fulglehjelpen.no for tips og råd for hvordan jeg kunne ta meg av en fugleunge.

Jeg tenkte lenge på hva jeg skulle gjøre, veldig lenge.
Til slutt fant jeg ut at mest sannsynlig ville ikke denne dueungen få det noe bra hos meg, ikke hadde jeg tid eller plass til å ta meg av den, og så var det det om jeg kom til å bli syk.
Jeg fant ut at jeg skulle ta turen inn til smådyrklinikken og høre om de kunne avlive den, jeg ville heller betale for en rask smertefri død enn at den kanskje skulle lide og være redd.

Da jeg kom fram så lurte de litt på om jeg hadde med meg en død dueunge, da måtte jeg le litt :D
Hvorfor de trodde det vet jeg ikke.
Men jeg fikk da forklart hva det gjaldt, og hun sa at de avlivet skadede dyr, men vi kom fram til at denne ikke var skadet, men at den mest sannsynlig ikke ville få det bra om vi slapp den ut i det fri, den var for liten til det, så da var det best å avlive den.
Så de skulle til slutt avlive den, og det kostet ingenting.
Jeg syns det var trist, men det var nok det beste.

Men så kom veterinæren som skulle gjøre dette da for å se på den lille dueungen, og hun sa det at mest sannsynlig kom hun til å ta den med hjem :))
Den var jo nesten fluveklar, kanskje så tidlig som om kun en uke.
Så det var ikke så mye som krevdes, og hun kunne jo ta den med på jobb når hun måtte det i romjulen, så for henne var det ikke noe problem :)

Var ikke det en fin julehistorie?
God jul!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.