Julefeiringen er over for denne gang

Da var julen 2010 over.
Den kom og gikk uten at jeg egentlig la noe særlig merke til den.
Det er nytt for meg, jeg har alltid hatt julestemning, noen ganger veldig lite andre ganger enormt mye, slik var det i fjor.
Men det er en gang for alt, og i år var det altså tid for julen uten julestemning.

Julen føltes for meg nesten som et lite antiklimaks, etter å ha sprenglest til eksamen, hvor siste eksamen var mandag den 20 desember, og alt bare var full fres og 110 km/t... Så vard et da full stopp når så julen kom.
Jeg har ikke vandret i en eneste butikk i hele desmber, ikke før den 21 desember.
Jeg har blitt skjermet for alt som heter julepynt, julemusikk, julestemning i det heletatt.
Så den lille byvandringen den 21 var ikke nok til å gi noe særlig julestemning.
Til og med hjemmet forble uberørt av julen i år, ikke et hjørne ble pyntet til jul, ikke så mye av skyggen av et juletre kom inn dørene, ikke et lite tenkt juletre en gang.
Jeg har rett og slett ikka hatt overskudd.

Det jeg fant ut, var at minsten min og jeg var med å pyntet juletre hos mamma lillejulaften.
Det var veldig koselig, lille gutten koste seg veldig, og jeg fikk knust den eneste knuselige kulen som var, mineverdig bare det.
Treet ble overpyntet på skikkelig amerikanske vis.
Men jeg var så sliten at jeg ikke fill tenkt at det det var jul, jeg bare var der.
Det viktige for meg var at lillegutt fikk så mye som mulig av julen.
Og det fikk han.

Dagen etter, altså julaften, var veld den dagen jeg kom nærmest noe julestemning i det heletatt.
Da laget jeg grøt, pyntet bordet fint og hadde faktisk gjester.
Min bror og Evy kom bort og spiste med oss, det var veldig koselig.
Jeg hadde faktisk mandel i grøten også.
Restene av grøten ble til riskrem til kvelden.
Tro meg, det var MYE rester, jeg laget jo grøt av fire liter melk, så det var nok til de 13 gjestene på kvelden.

Da kvelden kom med gaver, mat, familie og stas... Så fikk jeg igjen bekreftet at julefeiring er overflod.
Jeg må faktisk få dele denne gangen at jeg syns at julefeiring slik vi har det, er beint frem for mye.
Hvor mye gaver kan et barn få? Eller en voksen for den sags skyld?
Hvor mange gaver trenger vi?
Er det virkelig nødvendig med så mange gaver?

Igjen så viste det seg at det var masse ting jeg ikke visste jeg trengte, og jeg fikk alle.
Jeg er ikke utakknemlig, ikke i det heletatt, men jeg trenger ikke på lant nær.
Den gaven jeg virkelig satte pris på var et gavekort til massasje og en rødekors førstehjelpsbag.
Spesielt baggen ble jeg glad for.

Det er en ting jeg setter pris på i julen, det er noe jeg ikke satte så høyt da jeg var liten, eller ihvertfall noe jeg tok for gitt.
Jeg er så takknemlig for alle jeg har rundt meg.
Tenk, jeg har besteforeldre, jeg har barn, jeg har en fantastisk mor og far og mye flott familie, en skrullette familie, men den er min familie.
Jeg skulle ønske vi samlet oss til festlige andledniger oftere, eller bare samlet oss.

Første juledag og andre dagen, til og med dagen i dag har gått med til soving.
Jeg har vært så sliten.
Men jeg føler endelig at jeg begynner å finne tilbake til en normal form.
Første juledag sov jeg 15 timer.
Er det rart jeg ikke fant noe juelstemning, egentlig?

Julen 2010 var fin.
Den var fin selv om det ikke var noe julestemning, eller noe juletre, eller noe julemusikk.
Den var fin fordi det var jul, fordi jeg var ferdig med eksamener, fordi barna mine gledet seg noe hekt enormt, den var fin fordi jeg har så mye fin familie og fordi jeg endelig kan slappe av litt.