Jeg bor i et eldre hus, og et eldre hus som alle hus, trenger vedlikehold
Her bor jeg alene med ungene, og mange lurer jo på hvorfor jeg bor i et eldre og for stort hus nå når jeg er blitt alene.
Og selvfølgelig forstår jeg hvorfor folk lurer, men alt i alt plusser og minuser sammenlagt så er summen at det ikke koster meg mer å bo her enn å bo i et mindre og nyere hus.
Og et pluss som teller tungt for meg er ungene, de får i en turbulent tid fortsatt bo i barndomshjemmet,
Så forandringer etter skilsmissen ikke blir større enn de trenger å være.
Hverdagen og hverdagsøkonomien går greit. Jeg klarer også noen uforutsette utgifter, takket være jobben min, jeg jobber en del ekstra så jeg får dekket for disse tingene. Så vi klarerer oss.
Men det som økonomien ikke rommer er større oppusninger eller utbedringer av huset. Når noe større må skje, må jeg nok øke på lånet, men det utsetter jeg til jeg må. Til feks taket må byttes osv.
Men jeg har da fått gjort noe i disse to årene alene, oppgradert sikringsskap, innstalert ladeboks til ELbil, byttet en del hvitevarer, pusset opp to trapper, malt og tapetsert. Så ting blir gjort.
Men så kommer vi til gnagsåret or roten i historien. Terassestuen.
Denne har i flere år vært klar for utskifting, men vi og etterhvert jeg har utsatt det, for den har fynket.
Til i fjor sommer og ungene sparket fotball i hagen og da ballen traff veggen gikk den strake veien rett gjennom. Veggen var bare helt morken.
Terrassestuen har vært bra den, mye glede av den, men nå måtte den bare skiftes ut.
Det ble ikke gjort ifjor, jeg hadde bare ikke penger til det, men jeg la det ut på mitt anbud, og det kom bare inn to hele tilbud. Disse to varierte litt i pris, 100tusen og 130tusen.
 |
| Slik så det ut. |
I år satset jeg på billigere sommerferie, med høyde for å fikse problemet. Jeg la ut jobben på mitt anbud på ny, men ingen ny respons. Så jeg tok kontakt med den av de som hadde gitt det rimeligste tilbudet.
Jo det var intressert i oppdraget, men prisen hadde naturlig økt til 108tusen. Med litt fra feriepengepotten og en god del ekstrajobbing gjennom høsten så skal det gå.
Så etter noe smser fram og tilbake, så får jeg en veldig liten spire av dårlig følelse i magen.
Det begynner egentlig med mange små ting, men summen gir meg litt uro. Men det er ingenting å sette fingen på. Jeg sier såpass til vedkommende som ringer meg ned sent og tidlig om jeg er på jobb eller hjemme. Det er ikke måte på meldinger og telefoner jeg får fra ham. Jeg sier som sant er, jeg er litt urolig fordi jeg er blitt lurt før gjennom mitt anbud. Hvor jeg fikk pusset opp to trapper, som var så elendig arbeid ++ Jeg hadde betalt da de var ferdige da vi var på ferie. Jeg tok vedkommende rett til forbrukertilsynet, men den endte med at han slo seg konkurs, så da stod jeg der en erfaring rikere. Jeg sier såpass til den potensielle terrassemannen, og får dette til svar:

Jeg reagerte på at jeg selv måtte lage en avtale, hva skulle stå i den? Så jeg kopierte bare material og prislisten han hadde sendt meg og skrev nå de skulle være ferdige.
Dette signerte terrassemannen på flekken, oppstart neste fredag.
Så gikk da uken og jeg hørte ikke mer, men jeg hadde jo en dag en dato for oppstart.
Fredagen kommer, jeg er hjemme og venter, og ingen kommer.
Jeg får ikke en telefon eller sms om dette.
I slike situasjoner med en oppstartsdato fra seriøse folk har disse alltid kommet kl 07 og startet. Men jeg tenkte jeg fikk gi dem tid. Kl 10 sender jeg sms, fordi jeg vil jo planlegge dagen. Da får jeg beskjed om å kontakte, la oss kalle, ham hm... Ingulf.
Og her får jeg svar, beklager forsinkleser, pga sykdom og annet.
Ok tenker jeg, det er ikke urimelig det og svarer såpass, i en vennlig tone. Men viderespør når de så tenker å begynne hvor Ingulf svarer ikveld eller imorgen.
Altså en fredagskveld eller lørdag?
Dette syns jeg også er rart.
Fredagskveld går, også resten av helgen, ingen kommer, ingen kontakter meg, Jeg kjenner meg veldig stresset for jeg har betalt halve beløpet og begynner så smått å tenke at disse er tapt, og jeg vet systemet her er dårlig om man da ikke har tegnet forsikring, og det har jeg ikke, da jeg oppdaget dette tilbudet etter oppstartsdato, så toget der er gått.
Jeg sender melding til Ingulf, men får ingen svar. Jeg sender flere meldinger, men fortsatt ingen svar.
Og la meg bare si, jeg får aldri mer noen meling fra denne karen, hverken som svar på alle spørsmål jeg har, eller som kontakt med meg fremover, jeg blir heller aldri oppringt fra dette nummeret.
Så jeg svetter.
På kvelden skriver jeg til hovedmannen, terrassemannen. Hvor jeg lurer på hva som skjer.
Han kan fortelle at Ingulf har sagt han skal starte dagen etter.
Som han ikke gjør.
Jeg gidder på tirsdagen ikke mase mer, jeg får ikke noe svar uansett, så jeg tenker jeg får bare vente. Den natten går jeg på jobb igjen etter en uke fri og prøver ikke å tenke så mye på det. Tenke på kampen mot om mulig få igjen pengene. Men fortsatt så vil de gi det litt tid, det kan jo være de kommer.
Men kommunikasjonen står ikke i still til da terrassemannen desperat prøvde å få dette oppdraget, dette tenker jeg også over. Det er som et tomrom, ingen kommunikasjon.
Da jeg våkner dagen etter, ser jeg at jobben er påbegynt, rivingsarbeidet har startet. Men jeg ser ikke snurten av folk, men kl er 17 og de er nok hjemme og spiser middag. Men jeg sjekker mobilen, ingen har ringt eller sendt sms.
Jaja tenker jeg, de har ihvertfall revet en del, så noe har jeg fått.
Slik tenker jeg nå. Og tenker så, er jeg urimelig i hvordan jeg tenker?
Jeg går på jobb de neste dagene, og jeg ser arbeidet ta form.
På et punkt henter jeg fram en høy gardinstige som er min, jeg vil bare poengtere at denne er min, de har kun små trappestiger med to trinn stående her på dette punktet.
Dette gjør jeg for å tømme takrennen for smuss, for det vokser jo småtrær her nå, og jeg har aldri hatt mulighet til å tømme den før.
Etterpå klapper jeg stigen sammen og setter den lengst borte på langveggen av huset.
Dagen etter ser jeg de har tatt stigen min i bruk, helt ok det, ser ikke noe problem i det.
Hver dag tar jeg bilde av arbeidet, jeg føler bare jeg må dokumentere.
Og den ene dagen ser jeg at de har knust 2 taksteiner og lagt dem pent i en stol, men ingen har sagt dette til meg, men jeg ergentlig med de kommer til å si noe.
Det gjør de aldri.
Så kommer vi til noe som jeg syns er veldig rart. Slik terrassestuen var, var 2 av støttebejelkene noen flassede jernbjelker, virkelig stygge, jeg gledet meg til å få alt nytt. Men ettersom bygget tar form, ser jeg at de bruker disse på ny. Jeg får en stog angstball i magen av dette, for dette har jeg ikke hørt noe om.
Men terrassemannen svarte at dette hadde de tenkt hele tiden og jeg kunne jo bare male over hvis jeg syntes disse var stygge.
Jeg får litt hakeslepp og tenker også er det jeg som er idiot?
Plutselig en dag er de borte, alt er pakket ned, og ryddet opp, noenlunde ryddet opp. Men ikke veldig nøye ryddet, så jeg er usikker, er de ferdige? Pauser de? Hva skjer.
Jeg minner om at ingen har tatt kontakt med meg gjennom hele forløpet, ingen har ringt, ingen har sendt sms.
Så etter noen dager spør jeg på mail til terrassemanne, hva sekjer? Jo de er ferdige.
Jeg blir helt overasketmfor det ser så uferdig ut, det er ingenting mot det som var før, det ser spinkelt ut, kassen rundt taket er ikke på plass, taket er mye mindre enn det som var som rent utseendemessige seg det totalt uferdig ut.
Jeg går også nøye gjennom bygget, men mine begrensede kynnskaper, og la meg bare si, det er mye feil, skruer som stikker ut hit og dit, taket ser ikke helt riktig ut, men hva vet jeg? Det mangler en del planker nederst på veggene og taksteinene er ikke kommet på plass.
Så dette melder jeg fra om.
De kommer på en sluttbefaring, tar med en veldig lydhør og og angrep-er-beste-forsvar kvinne.
Terrassemannen ser etter mitt syn veldig nervøs ut og snakker nesten ingenting, men denne kvinnen snakker., mye. La meg bare si at gasslighting er etterhvert et kjent begrep i dagens samfunn, og hun er ekspert, enten vet hun om det eller ikke, men hun bedriver det i alle høyeste grad.
Jeg måtte forstå at gjenbruk av jernstengene bare var riktig og jeg måtte forstå at det ble dyrere for meg om de ikke brukte dem. Og kasse rundt taket kunne jeg få, om jeg absolutt ville. Ekstra planker nederst kunne jeg aller nådigst få, men det var ikke med i prisen, men jeg skulle nå få de fire plankene. Det så veldig uferdig ut uten og de hadde fjernet mer enn de hadde tilført. Og når jeg forteller at jeg ikke helt er fornøyd med arbeidet og gjenbruken av jernstengene, får jeg plutselig beskjed at arbeiderne hadde forsøkt å få tak i meg ang dette, men samtid sier de også at de hadde planlagt dette hele tiden? Som nevnt, ingen har kontaktet meg.
Men det aller verste var taksteinen, enkelt forklart så var det min egen feil at de knuste og jeg burde egentlig bare bytte hele taket.
Vi blir enige i et par små forbedringer, taksteinene skal på plass, skruer som stikker ut skal kuttes og planker nederst på veggen skal tilføres. Flott.
Så skjer to ting av videre interesse.
Jeg så mail av terassemannen to dager etter sluttbefaringen om jeg kan betale sluttbeløpet da han har noen som venter på feriepenger. Dette syns jeg er snodig, de skulle ikke være ferdige før om en uke etter dette og jeg tenkte jeg hadde noen flere dager å betale på, men når jeg ser på regningen er den satt til dagen etter den er sendt ut. Jojo, jeg visste jo jeg skulle betale, men jeg har ikke pengene akkuart nå for etter mine beregninger så hadde jeg mer tid i utgangspunktet. Så sier magefølelsen min også at jeg ikke skal betale før jeg har fått taksteinen på plass.
Jeg skriver tilbake såpass, at jeg ikke anser arbeidet som ferdig og har ikke så lyst å betale før taksteinen er på plass.
Jeg kan selvfølgelig vise svaret på mail, men jeg jeg gjengir så godt jeg kan, den hyggelige mannen snur totalt og blir direkte uhøflig. Han ser visst nå hvilket menneske jeg er og det er skuffende at jeg ikke vil betale for arbeidet.
Jeg blir helt satt ut, hva i alle dager?
Men jeg betaler. Og er 100% klar for å legge saken bak meg, det er mer som skulle vært fikset på, men jeg bare orker ikke. Jeg har fått nytt bygg, jeg er ikke fornøyd, jeg har en bitter smak i munnen, men jeg har fått et nytt bygg.
Så få jeg beskjed av 14 åringen min at det var en kvinne i hagen og hentet stigen mini når jeg sov etter nattevakt. Han hadde tatt kontakt med henne og spurt hva hun skulle? Jo hun skulle hente stigen. Han sa han kunne hente meg, hvorpå hun sa neida, jeg skal bare ha stigen. Han sa, men den er jo mamma sin, hun tok bare stigen og gikk.
Jeg gir beskjed på mail gjen om dette og sier jeg vil ha den tilbake, Jada det skulle de fikse, det var nok bare en feil og takseteine var dessuten komt.
FLOTT! tenker jeg.
Så reiser jeg på sommerferie.
De aller første jeg gjør når jeg kommer hjem etter 15 dager, er å sjekke for stige og takstein, men jeg får en synkende følelse i magen når jeg ser at hverken eller er påplass.
Jeg tar kontakt igjen og får beskjed at taksteinen er jo kommet idag. Og jeg stusser og skriver at han sa jo den var allerede kommet, jeg har jo alt på mail.
Men jo de skal fikse.
Men nå oppstår det som bare gjør alt så mye, mye verre.
Det begynner å PØSregne.
Og taket lekker som en sil og det ligger som et basseng på taket, det buler nedover.
Og selv om det ikke lenger regner, så ligger det konstant et basseng av vann der.
Ved sol blir det regnbueeffekt under hele terrasen og vi får en følelse av å sitte under et basseng. Det lekker hele tiden over alt.
Jeg klarer ikke forholde meg til bygget og ønsker ikke oppholde meg ute, jeg får bare vondt i magen.
Men jeg skriver ihvertfall 9 august en reklamsjon og legger ved både bilder og film av problemet.
Jeg får beskjed samme kveld at Ingulf skal fikse.
Ingen har fikset.
Jeg skriver ny mail 1 gang i uken, jeg har meldt stigetyveriet til politiet, saken er henlagt.
Jeg får aldri noe svar.
Men jeg får endelig ihvertfall svar på den siste mailen jeg sender 6 november, hvor jeg bare opplyser om at taket lekker mer enn noengang og jeg er redd for hvordan det blir når frosten kommer mtp ansamling vann i plasttak. Videre forteller jeg at stigen ikke er på plass og heller ikke taksteinene.
Så jeg får dette svaret som ikke egentlig svarer på noe uten faktisk løgn:
 |
Her er teksten direkte fra eposten, datoen og teksten er ekte, men adressen og navnet fiktivt. |
Ja, jeg vet jo selv at verken stige eller takstein er på plass, saken hos politiet er henlagt allerede 1 mnd i forveien, så at han skal snakke med politiet er tull. Saken ble henlagt i det de fikk den inn, men det ante meg, men jeg måtte gjøre noe. Dette svarer ikke på noe. Og jeg videresender reklamasjonen til ham igjen samt hans eget svar og gir ham et svar på denne mailen, men jeg har ikke fått noe svar.
Jeg skal ikke legge hele vekten på magefølelsen helt i starten, men jeg følte da noe, men jeg kunne ikke få helt tak på det. Men det gikk som jeg fryktet, egentlig verre.
Det er tydelig de ikke har tenkt å fikse noe som helst, de har tørket hendene av meg.
Så nå sitter jeg her, i fortsatt gjeld pga dette og vet jeg må gjøre hele jobben på nye, noe jeg ikke har råd til i det heletatt.
Det er sørgelig.
Saken er så klart tatt videre, men på dette punktet har jeg ikke mye håp om noe.
Det er trist og gjør ting i hverdagen verre for meg, jeg har klump magen og orker ikke forholde meg til terrassen.
Akkurat nå vet jeg ikke om bygget er bedre eller verre en det over 30 år gamle smuldrebygget jeg hadde før, men det var ihvertfall tett i taket.
Fra asken til ilden?
 |
| Stålbjelkene og vannansamling |
 |
her kan man se at det ligger vann konstant og det har ingen sted å renne vekk. |
 |
| bassengfølelse under taket |
 |
| Den gamle terrassen |