onsdag 18. november 2026

Er blogging ut?

 


Denne bloggen har eksistert i snart 20 år. Den har fulgt meg gjennom noen av de viktigste begivneheter i livet, på godt og vondt, selv om mye var allerede levd før jeg startet bloggingen.
Men mye av det jeg har opplevd har dannet grunnlaget for nettopp denne bloggen.
En periode hadde jeg en god del lesere, den gang blogging var inn, på 2010-tallet.Og responsen var stor.

Jeg skrev om tunge tema, tabutema, jeg skrev om nyheter fra den gang, og lettere tema, jeg skrev om hverdag, kjedelig som interessant, hendelser, tanker, alt... Jeg hadde filter, men det var gjerne tynnere enn de fleste sitt filter. Og jeg har hatt et behov for å dele, enten muntlig eller skriftlig, det har vært min måte å komme videre fra vonde hendelser. Å bure dem inne har bare gjort alt verre. Og hva var det verste som kunne skje? Det aller beste var da innleggene nådde ut, eller rett hjem, de nådde noen som lærte noe, fikk en aha-opplevelse eller følte et felleskap og ikke følte seg alene.

Men jeg skrev mest for min del, det gjør jeg så absolutt den dag idag også.
Det var jo selvfølgelig hyggelig og spennende når innlegg ble lest 1000vis av ganger og litt kjedelig når et innlegg ble lest kun 5 ganger.
Men gleden ved å skrive var like stor, uansett.

Så stoppet jeg.
Det var aldri meningen, men livet ble for tøft og la oss kalle det uskrivbart, udelbart.
Jeg klarte ikke komme rundt det, og livet ble trist, grått, tungt og altfor altfor ekte.

Jeg mente aldri å stoppe. Mange ganger tenkte jeg, NÅ skriver jeg.
Men jeg gjorde ikke det.
I år var året jeg endelig fortsatte.
Det var jo aldri meningen å stoppe, selv om jeg tenkte flere ganger at det var best det ble som det ble.
Men historiene hylte inni meg og ville ut, gleden av å skrive ville frem,
Så det ble et hiatus, ikke en slutt.

Selvfølgelig er ikke de samme leserne der, og det var heller ikke ventet
Jeg begynner jo litt på ny, med en lang blogghistorie bak meg. Ingen innlegg er slettet, noen burde gjerne, de er hverken i tiden eller kanskje ikke særlig smakfulle. Men de er der , som en historisk linje.
Det er mange gode innlegg, og noe fyll innimellom.

Jeg er ikke den samme bloggeren som den gang, før den store pausen.
Før skrev jeg for muligens å forklare, beskrive.
Nå skriver jeg mer for å forstå, det går i dybden på en annen  måtte, selv om innlegg var dype nok før, så er det en mer undrende tone i innleggene i dag.
Det har med hva som skjedde, hvorfor jeg tok en pause å gjøre. Jeg endret meg.
Behovet for skrivingen har endret seg, før trengte jeg å forklare, belyse for å få folk til å se og undre seg og forstå. Nå har jeg mer behov for at folk skal de dybden av ting og gjerne flere sider se baksiden, ikke bare fremsiden. Jeg vil ikke fortelle om noe, jeg vil at det ligger til rette for å føle og kanskje forstå bedre.

Når jeg søker opp min egen blogg på google, kommer det opp en AI-forklaring om at dette er en blogg personlig fra 2010 som omhandler alvorlige og dype tema osv. Traumer, alvorlige hendelser og tnakekjør. Jeg husker ikke ordlyden eksakt.

Ja så, dette var om min blogg, min bloggingen, som ikke svarer veldig på tittelen, er blogging ut?
Men kanskje den svarer litt alikevell?
Jeg tror mange, som meg som blogget aktivt når blogging var nytt, plutselig stoppet. Ikke som et farvel, ikke som en besvisst avsluttning, men som så mye som bare poff, koker ut i kålen. Så er det plutselig gått så lang tid og grunnene for å ikke fortsette bloggen er større en grunnene til å fortsette. Så er det jo det at man forandrer seg gjennom livet, og bloggingen vil gjenspeile dette, kanskje noen ikke kunne oppretteholde det bloggen var i starten? Eller det den ble kjent for?
Blogging var et miljø før, alle og naboen hadde en blogg, eller 3. Men når jeg ser tilbake på blogger jeg fulgte? Ingen er lenger aktive. 

Dette er gjerne noe av det. 
Men så er det at sosiale media har endret seg, vlogging kom mer på banen, youtube, tiktok, instagram osv. 
Så lesing av andres opplevelser og tanker er gjerne ikke like fengende når det er så mange andre alternativer. 
Men noe mistet noe vunnet?
Ihvertfall et spørsmål.
Kan blogging erstattes? I sin opprinnelige form?
Kanskje, men selv føler jeg det mye mye letter å la tanker svømme fritt uten hindring kontra å filme meg selv snakke. Jeg undrer mer, spørr mer, går mer i dybden. Bruker tid om jeg må. 
Men medium er noe forskjellig for alle, noen skrive bedre enn de fremstår i filmet versjon, noen får nok bedre ut tanker gjennom tale enn gjennom skriving.

Om man søker på "er blogging ut? eller lignende, så får man opp mange forskjellige innlegg, så det viser at det er absolutt noe som tenkes om, snakkes om og ikke en liten ny tanke fra meg selv.
Og blogging hadde nok sin storhettid, som kom og gikk som feks ipod og laserdisc og minidisk (jeg tror få husker laserdisk), eller kassett, lp-plater, VHS, eller CDer, eller fasttelefon.
Få slutter på dagen, de fleste tones ut.
Og slike tanker har jeg om om blogging.
Det er ikke like populært som det var en gang, men til motsetning av noen avdøde teknologier, som laserdisk, så kan ikke jeg se at blogging har potensiale til å dø helt ut.
Det har endret seg, men er ikke ferdig, stadig lages det ny blogger, stadig har folk både lyst og behov for å utrykke seg i et media som passer dem.

Så dette er ikke en konklusjon, jeg skal være veldig forsiktig med en bastant konklusjon med at BLOGGING kommer alltid til å leve videre. Men jeg kan tenke meg at blogging ikke er på vei ut, det er bare tonet ned pga andre sosiale media er kommet på banen. 
Men jeg ser ikke helt at det å skrive for å dele, reflekter, mene, ytre, tenke osv, vil ta slutt med det første. Men det kan absolutt fases ut over en lengre periode. Men om det slutter helt? Jeg vet ikke.
Kanskje, vi får se hva fremtiden bringer.




Det dukket opp nye blogger 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.