I går fikk jeg endelig gjort noe jeg har tenkt på lenge...

Jeg skrev et brev til mitt fadderbarn på Haiti.
Han heter Jodelin han blir 12 år i år og bor på Haiti.

Jeg har vårt fadder for Jodelin siden rett etter jordskjelvet på Haiti for nå nesten nøyaktig fire år siden.
Og nå endelig har jeg fått skrevet et brev og sendt med noen bilder.
Som planfadder for du årlig en oppdatering med bilde og noen ord på hva som er nytt i fadderbarnet ditt sitt liv.
Jeg far også fått en tegning av en bil for et par år siden.

Så nå har jeg endelig skrevet det første brevet.
Det var på tide.

Jeg vet mange aldri skriver noe i det heletatt, men jeg hadde ikke lyst å være en av dem.

Det var vanskelig å skrive det brevet, for jeg vet at Jodelin har så lite, og vi så mye i forhold til, og det å fortelle om oss og vårt liv vanskelig.
Samtidig skal det være ekte, jeg ville jo han skulle vite litt om oss, og jeg vil jo vite mer om ham.

Jeg har lenge også ønsket å sende noe til ham, men det er ikke lov dom fadder lenger, kun brev og bilde.
Det er for ikke å gjøre forskjell på fadderbarna, og et fadderskap skal handle om å gjøre det beste for barna, å gjøre forskjell kan være det motsatte.

Håper han syns det er greit å vite litt mer om oss, at ikke jeg bare blir et etternavn på et papir.

Å være plan-fadder koster 275,- i måneden, og det er en så himla viktig oppgave.
Du kan velge hvilke land barnet skal være fra , alder og hvilke kjønn barnet skal ha.
Eller du kan la Plan velge.
Jeg valgte Haiti etter jordskjelvet og lot Plan velge resten.
Jeg valgte Haiti, fordi det som skjedde den gang gjorde så utrolig stort inntrykk på meg at jeg til og med får klump i halsen nå når jeg tenker på det, men det betyr ikke at jeg er blind for andre barn og lands lidelse.

Du kan bli plan fadder her PLAN-FADDER