Å ha en baby som ikke vil sove...

Familiens baby er som regel ofte sjefen i huset, spesielt de første månedene.
Vår "baby" er nå 19 mndr, men er fortsatt veldig, veldig mye sjef i huset.
Og med dette mener jeg at han styrer søvnen vår, sovevaner er blitt pulverisert og har omgjort faren til en nattnomade, uten fast soveplass.

Med jobb, skole og to andre barn å ta meg av, så er dette veldig slitsomt.
Det er slitsomt uansett, en kan bli sprø av mindre.

Mine to andre barn, i å r 17 år og 6 år, har også slitt med sovingen da de var små.
Og for å si dette med en gang, ikke som et forsvar av meg selv, men mer som en informasjon, jeg/vi har gjort alt det riktige i forhold til babyer og søvn.. Alt det riktige og mer til, men allikevel har det ikke gitt noen gode søvnvaner.

Førstemann sov ikke rundt før han var rundt 4 år, lurer litt på om han noengang har sovet rundt, egentlig?

Andremann var ikke noe bedre, egentlig så var det verre.
Vi hadde ikke så stor plass da han ble født, så han hadde sengen inne på vårt rom.. Men den kunne vi egentlig bare pakke sammen å sette vekk, for det var hysteriske tilstander når han skulle ligge i den.
Han sov i sengen sin (han sov ikke  rundt, aldri rundt), fram til han var 9mndr, da ble han veldig syk, to ganger på rappen.
Noe som gjorde at han lå oppå meg å sov.. Etter det kunne vi fint pakke sammen sengen etter noen intense måneder med fånyttes prøving av  innføre gode soverutuner.
Og ja, jeg ammet han, nattammet til han var nesten 2 år.
Mange syns nok det er drøyt, selv skulle jeg gjerne ha sluttet lenge før, men jeg hadde ikke overskudd til å prøve hardt nok på den kampen. Det ble med nattamming ihvertfall.
Han her "babyen" begynte å sove rundt da han var ca 5år, da hadde han eget rom. Det hadde han hatt en stund, men våknet på natten og kom opp i sengen vår  i lang tid. Nå sover han hele natten, men kryper gjerne oppi sengen om morgenen.

Så var det tredjemann nå da.
Siden jeg allerede hadde hatt to barn som sov så dårlig var jeg forberedt på tidligs mulig å innføre gode rutiner + + +
Da han var 4 uker sov han i egen seng, jeg begynte å gi han vann på flaske om natten da han var 6uker, og sluttet å nattamme da han var rett over 2 mndr. Han ville ikke ha melk uansett.
Men så var det vannet da, jeg hadde heldigvis klart å slippe unna med nattamming, men det viste seg at han ville ha mer og mer vann på nettene.

Han har alltid vært grei å legge, vi legger ham i sengen, og han snur seg rundt og vipps, han sover.
I begynnelsen sov han kanskje 3-4 timer fra han sovnet. og jeg tenkte "Yey! dette går bra!"
Men så begynte han å våkne oftere, og ville ha vann oftere, for vannet var det som gjorde at han sovnet.
Vi har prøvd å ta fra ham vannet på nattestid, men han har vært syk så ofte at det nesten bare har overlappet hverandre med sykdomsperioder, at det aldri har vært noen god til å gjøre det på, for det resulterer i skrikenetter og våkenetter, og det går ikke når han er syk.

Vi har prøvd å ta fra ham vannet, men det har gjort ting så veldig mye verre.
Sist gang vi prøvde, så skreik han hele natten, han ville ikke sove.
Natten etterpå så ville han ikke legge seg, han hylte bare hysterisk og ungen som hadde vært så lett å legge (som som hadde virkelig vært bra), ble umulig å legge.
Siden da har han vært umulig å legge, han bare hyler og virker redd.
Men vi måtte gjøre noe, for nå sov han kunn 10-15 min i strekk gjennom hele natten, pluss han var umulig å legge. Han drakk oppimot 1000ml vann per natt og tisset ut 3-4 bleier, og sengen var gjennomvåt.
Det er ikke godt for noen.

Det har vært (og er) så innmari fortvilendes.
For første gang i mitt liv har jeg lurt på hvorfor jeg noen gang valgte å få barn.
Men det er bare på nettene, når jeg er sliten, tror jeg.

Vi var hos legen for en god uke siden for å undersøke ham at alt var bra med ham.
Men legen ville egentlig ikke undersøke ham, bare komme med masse råd og tips, det krevdes mye av meg å bare sitte å ta imot de rådene jeg hadde fått 1000 ganger før og som jeg vet av erfaring ikke VIRKER på minsten, for vi har prøvd, det meste.
"har du døren på gløtt?"
Har du nattlampe?"
"har du hevet hodenden på sengen..?"
"har du leggerutiner?"
...
Gawd... Hadde ikke ungene vært med så hadde jeg nok sagt litt mer direkte at jeg ikke kom for råd, jeg er PROPPFULL av råd og tips og alt mulig selv, jeg har vært gjennom det 3 ganger nå.
Og gjerne av den grunn tror folk at jeg trenger alle disse rådene, for jeg får det tydeligvis ikke til.
Tvilsomt at det er der det ligger.
Men usikker på om alle ser det.
Noen mennesker vet bare hvordan ting skal gjøres og mener bestemt de vil få det til hvis bare de prøver selv.
Jada.

Legen ville ihvertfall ikke undersøke ham, men jeg kom nå ut derfra med et helt lass av utskrifter fra internett, side opp og side ned med tips og råd og informasjon.
Takk.
Så fikk vi sovemedisin til ham.
Så vi kunne prøve for å få slappet av alle sammen.

Nå har han fått dette i over en uke.
Og litt forbedring er det jo, men det er ikke noe vidundermedisin.
De første 4 dagene hylte han seg i søvn, men nå legger han seg greit (igjen) og jeg håper ihvertfall det er greit nå.
Han kan sove 3-4timer i strekk fra vi legger ham. Men han kan fortsatt våkne tett på netten, men drikker ikke så mye vann for å sovne igjen.
Så nå trenger vi bare bytte en bleie per natt.

Det jeg håper er jo at han klarer etterhvert å finne roen uten å måtte drikke litervis med vann.
At han vil sovne greit på kvelden, og og kanskje sove litt lenger om gangen.

Da han var baby tenkte jeg at  når han bare fikk inn gode kveldsrutiner så ville han begynne å sove rundt.
Senere tenkte jeg at bare vi sluttet med nattamming ville han sove godt.
Så tenkte jeg at han ville begynne å sove bedre når han begynte å spise skikkelig mat rundt 5mndrs alderen...
Så tenkte jeg at han ville begynne å sove godt på natten da han gikk fra to kviler til en kvil på dagen.
Så tenkte jeg at å kutte ned på hviletiden på dagen var bra.
Eller kanskje han begynte å sove bedre når han begynte i barnehagen?

Jeg har overhode ingen illusjon lenger om at han skal sove rundt før han er 4 år.