Ikke tro det du leser om baby og søvn...

Bildet illustrerer så godt så godt, så godt.
Og jeg vet at flere foreldre kjenner seg igjen i opptil flere av bildene over.
Etter 3 barn som har slitt/sliter med søvn, så kan jeg si at jeg har kjent på alle som er illustrert over, og flere.

Og jeg vil bare si, ikke tro på alt du leser om babyer og søvn.

3 barn.
Ingen av disse har ønsket å sove som bitte små.
Etter 5 år med minimalt med søvn så kjenner jeg at det sliter på.
Om noe skulle få meg fra å få flere barn, så måtte det vært tanken på å få et barn til som ikke sov.

Første barn gikk det så som så med.
Han sov i det minste i sin seng da han var 1 år, men han begynte ikke å sove rundt før han var sikkert 5, om han noen gang har sovet rundt. Jeg tviler egentlig.
Jeg kunne ihvertfall våkne om morgenen da han var liten, og hele stuen var ramponert.
Vi snakker skikkelig ramponert.
Den ene gangen hadde han skåret istykker sofaen med en brødkniv.
Da var han rundt 4 år.
Og det er klart han lurte bare på hvordan sofaen så ut inni.

Det gikk mange år før nestemann kom, hele 10 år.
Og det skal sies at vi hadde liten plass og få muligheten til å legge nr2 på eget rom.
Men et lite kott hadde vi, og der stod barnesengen.
...Som ble pakket ned da han var rundt et år. Da ga vi opp å få ham til å sove i den.
Det var ikek det at den ikke ble brukt, han var egentlig flink nok å sove i den, av og på.
Det ble mye opp på natten, for lillemann var en ordentlig liten puppegutt som skulle ha melk natten lang. En av grunnene til at han ble liggende i sengen med oss gjerne?
Men uansett hva jeg prøvde, unasett hvordan of hva VI prøvde, så klarte jeg ikke å avvende med nattamming. Jeg reiste vekk, jeg sluttet å amme fullstendig på dagtid. Men uansett så våknet jeg med gutten i puppen.
Problmet begynte ikke skikkelig før han var rundt 8mndr, da han ble skikkelig syk.
Før det sov han greit nok i sengen sin.
Siden han ble syk, så sov han vær natt oppå meg. Eneste måte å få ham til å sove var på den måten.
Så ble han frisk...Og enda sykere en uke etter han ble frisk.
Da var det gjort.
Uansett hva vi prøvde for å få ham til å sove i sengen, for å få ham til å sove rundt osv... Ingenting gikk etter det.
Vi pakket ned sengen.... Og ga opp da han var rundt 1,5år.

Da sistemann kom så tenkte vi klok av skade, å begynne tidlig med soving i egen seng.
Så det begynte vi med allerede da vi kom hjem fra sykehuset.
Da han var 6uker, gikk jeg kraftig ned på nattamming, jeg kuttet det egentlig ut, til fordel for vann på flaske.
Han ble aldri bysset i søvn, han ble aldri rygget i søvn, han ble aldri sunget og klappet på til han sovnet.
Det var rutine, rutine, rutine, fra dag 1.
Hvis han våknet var det flaske med vann som var tingen.
Og han kom sjeldent opp i sengen til oss, faktisk så virket det som han ikke treiv med å ligge sammen med oss heller. Like greit.
Storebror på 5år kommer fortsatt inn til oss når han våkner på natten, for han har aldri lært å sove rundt. Og det er ikke det at vi ikke har prøvd.

Så er det minstekrapyl da.
Joda, vann, soving i egen seng, minus nattamming.
Egentlig ganske etter boken vil jeg si.
Det som skjedde da jeg trappet ned nattamming rundt han var 4 mndr (det går ikke ann å bråstoppe plutselig når de er 6mndr), var at gutten nektet helt å ta morsmelk.
Fortvilelsen var enorm.
Jeg hadde mer enn nok melk, jeg pumpet  med jo å ga til sykshuset. Kun det som var til overs, han ble alltid tilbydd først. Men han ville ikke ha.
Sa da han var rundt 4 -5mndr var det bare å slutte med amming.
Men så var det slik at han ville ikke ha morsmelkserstatning heller... Det var IKKE etter planen.
SÅ vi måtte begynne med grøt, for at han sko få i seg næring.
For hva tror dere gutten ville ha aller helst?
Jo, vann...

Hele nettene ville han ha vann.

Sovnet fint i egen seng.
Han har alltid sovnet bra i egen seng, med perioder med hyling, men det har gått over.

Men vann, og våkning.
God DAMN sier jeg bare.
Frustrasjonen er stor. Han drikker 3 flasker til natten, 3 flasker med 225ml vann, hver natt.
Bleiene er som bly og sengen ofte våt.
Fordi han våkner gjerne 10 ganger iløpet av natten, og nei, jeg tuller ikke.
Skulle ønske jeg smørte tjukt på og lo litt av meg selv, men det er fakta.
Hele kvelden og hele natten gjennom.

Han har aldri sovet rundt, ikke en eneste gang, han er over 1 år nå.
Er lys våken midt på natten, eller står opp i halv 5tiden. Livet er spennende med lilletappen.

Jeg mener vi har gjort alt etter boken med minstemann. På helsestasjonen rister de bare på hodet, for vi har prøvd det som er. Som jeg selvfølgelig ikke har nevnt, da innlegget hadde blitt for langt.

Jeg tror egentlig i bunn og grunn guttene  mine har søvnproblemer. Som de med stor sannsynlighet har arvet fra sin mor.
Jeg har alltid, som i alltid som i så lenge jeg kan huske, hatt problemer med innsoving og oppvåkning om natten. for IKKE å snakke om fæle, fæle mareritt,.

Nei, får bare bite det i meg, for slik er det bare.
God natt.