lørdag 22. september 2012

Noen er dager er dritt, andre er bare beint fram jævlige...

Herregud, enkelte dager hadde det vært bedre å latt være å stått opp.
I dag kan definitivt krysses av på kalenderen som en slik dag.
Jeg våknet totalt utmattet, og visste at dagen ville bare bli verre, tro meg,jeg er ikke negativt innstilt, overhodet ikke, jeg har utviklet meg til en realist iløpet av årene.
Jeg har hatt denne dagen i hodet i lang tid nå.
Dagen visste jeg bare ville bli tusen tonn tung, den ble det, og mer...


Jeg har ingen ide hvordan jeg skal kunne fortelle for at dere skal forstå hvor tung denne dagen har vært, jeg kunne ønske det var et magisk ord som bare gjorde at det var innlysende, men et slikt ord finnes ikke.

Ihvertfall har dagen resultert i at jeg har lyst til å krype sammen i fosterstilling og bare hyle og gråte ut alle tårene som finnes i kroppen.. Men det går ikke, for jeg er tom innvendig. Jeg er stille jeg er rolig, alt jeg foretar meg er nøye kontrolert i et rolig tempo, rett og slett for å dempe og skyve vekk ytre inntrykk.
Dette skyldes ikke min indre uro, min bipolare side, mitt depressive jeg.
Det skyldes i aller høyeste grad ytre faktorer som skaper en vannvittig indre uro av dimensjoner.

Jeg velger å dele den ene tingen som skjedde i dag, og det er at vi pakket ned farmor sin leilighet.
Planen var ihvertfall at vi skulle tømme den for pappa sin del (han og onkel deler 50/50).
Vi lånte stor tilhenger og ordnet barnevakt og var virkelig klar for en stor pakkedag.
Trodde vi, for dette hastet visst i følge pappa.
Men pappa har ikke så lett for å forklare seg, siden han har hjerneslag, men viktig var det ihvertfall.
Vi troppet opp med stor tilhenger og motet på topp, vel vitende om at pappa er en horder,han samler på alt.
Alt. Og jeg var ganske klar på at jeg måtte sette foten ned og være streng på hva skulle ta inn hos han og hva som skulle kastes.
Planen var så.
Vi fikk beskjed at broren hadde hentet sin del, nå skulle vi hente hans del.
Javel.
Det første som slår mot meg når vi går inn i leiligheten, er lukten av farmor.
Gud bedre så trist og vondt det var. Jeg fikk et dypt savn, og jeg visste at det var siste gang jeg ville lukte denne lukten. Absurd, det var jo som om hun var der, og det var vanskelig å forstå at hun faktisk ikke finnes mer.
Men sånn er det.

Så det neste som slår meg, leiligheten er jo full av ting. FULL av ting, det ser ikke ut som noe er borte.
Det viser seg at de ikke er ferdig å dele opp tingene, og vi endte opp med å pakke ned fire esker med ting, et par lamper og to pyntebord. FIRE esker.
FIRE.
Hvorfor, jeg lurer veldig og blir ikke klok
HVOROR kunne vi ikke gjøre dette når alt var delt?
Jeg ble så oppgitt, jeg finner ikke ord.
Dere må også forstå at jeg har stålsatt meg mot denne dagen, og en annen ting, det var veldig vanskelig for oss å få til en slik flytte dag.
FIRE esker. Resten står igjen.
Så vi må nok tilbake igjen.

Så var det det at pappa ville ta vare på det meste, rubbel og bit blir stuet inn, og han har ikke plass. Ting som aldri kommer til å bli pakket opp fra esker. Hva skal han med 5 servise, når han allerede har 4 servise? Jeg bare lurer?
Så ville han ta vare på gamle plastblomster fra 90tallet, slike som bare satt i en vase og samler støv.
Da jeg pakket inn disse servisene, la jeg merke til at avisene han hadde med var fra 2006, han har ikke klart å kaste dem, så han har sikkert de fleste avisene som er gitt ut fra 2006.
Så da vi kom til den gamle sofaen til farmor var det nok for meg. Han har ikke plass til en enorm sofa, han har fullt av ting hjemme.
Men den skulle han ha.
Jeg beklager å måtte si at det faktisk raknet for meg der og da.
Det er lenge siden jeg har blitt så sint på noen...

Nå må jeg si at det var ikke bare denne episoden idag som førte til denne voldsomme irritasjonen, det har skjedd så mye, det er som om bare alt har krasjet sammen til en enorm suppe idag.
Mamma skulle også hente meg sånn at jeg kunne gå hjem og legge de minste..Men da hun kom fram viste det seg at hun hadde punktert.
Det var bare en sånnen en dag, du vet, hvor alt skjer.

Enkelte dager er rett og slett dritt, mens andre er beint fram jævlige, og det jeg har fortalt er bare en brøkdel :(

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.