Jeg ønsket ikke barn av to grunner:
1- Verden var en grusom plass, det var så mye vondt. Og jeg så for meg at det ville bli vanskelig å skjerme en unge for alt det vonde i verden.
2- Min barndom og ungdomstid var såpass preget av depresjon og angst at jeg var redd for om jeg fikk barn, ville denne/disse gå gjennom det samme som meg. Det var vel ikke det at jeg var redd for å overføre dette til mine eventuelle barn, men heller det at som menneske i det heletatt er sårbar for depresjon osv..
Egentlig så går vel disse to punktene i hverandre....
Dette var mine tanker....
Helt til jeg ble gravid som 17åring, og tanken på abort var forferdelig.
Jeg ble dratt mellom to tanker, tanken om ikke å ønske barn, og tanken på hvor fælt jeg syns det var med provosert abort.
I dag kan jeg nesten ikke huske hvordan et liv uten barn var. Seriøst. For jeg føler livet startet da jeg fikk barn.
Jeg har aldri hatt et voksent liv uten barn, og har ikke ønsket det heller.
Da jeg var enda yngre (en ung-ungdom), tenkte jeg at jeg skulle ha 100 barn, ihvertfall skulle jeg har 3 barn, og det skulle være 3 jenter. Jeg ønsket å være mormor en gang i tiden, jeg så ikke for meg som en farmor.
I dag har jeg tre gutter og utsikten til å bli en mormor er ganske smale.
Og hvis min eldste gutt får barn like tidlig som meg, så blir jeg farmor om 3 år.
Men det skjer ikke...Forhåpentligvis.
__________________________________________________________
Som mor har jeg fått noen aha-opplevelser..
Da jeg fikk sønn nr1, følte jeg virkelig jeg forstod hvordan det var å ha barn. Jeg forstod baby, jeg kunne baby. Og da barnet mitt vokste opp, med sine spesielle behov og utfordringer, så følte jeg virkelig jeg hadde et utvidet innsyn i det å ha barn. Jeg forstod godt hvordan det var å ha baby og barn, jeg rådet lett om babyer, søvn, bleier, leggetider, rutiner, mat osv. Det var veldig lett å råde andre mødre...
Da jeg fikk sønn nr2, lærte jeg en del ting:
1- Ingen barn er like. Det du vet fra før om barn kan være en god pekepinn.. Mens andre ganger... Ikke i det heletatt.
2- Jeg visste mye mindre enn jeg trodde, men mye mer enn de som ikke hadde barn.
3- Det er generelt vanskelig å gi råd om barn basert på egne erfaringer, for barn er såpass ulike. Jeg måtte beint fram slutte å være så påståelig på hav som virket og hva som absolutt ikke virket når det gjaldt barn. Ulike individer,ulike behov.
Da jeg fikk sønn nr3, lærte jeg en viktig ting: Jeg vet egentlig ingenting.
Når jeg hadde fått et barn, følte jeg meg som en verdensmester, når jeg har fått mitt tredje barn, inser jeg nå at jeg kun er verdensmester på mine egne barn..Og knapt nok det.
Tips må gis med omhu, og en må aldri påstå noe (men der påstod jeg jo...)
___________________________________________________________
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.