Mareritt med forvarsel? Del 1/3

Jeg har slitt mye med mareritt i mitt liv, det var så ille en periode i livet mitt at jeg ikke orket å legge meg.
Det var bedre å være våken og utslitt, enn å drømme.
Spesielt siden drømmene ga sånn en inderlig skrekk som satt igjen i kroppen helt til kvelden, og var det skikkelig ille, kunne følelsen sitte i i mange dager.
Helt siden jeg var liten har jeg hatt mareritt, og det er ikke før de siste årene at jeg kan si at jeg vet hvordan det er å ha en fin drøm, som du egentlig ikke vil våkne opp fra når vekkerklokken ringer...Selv om det hører til sjeldenheten.
Jeg husker hvor sliten jeg var i ungdomstiden da jeg konstant hadde disse drømmene, et sammensurium av opplevde hendelser og redsler og fobier som virkelig fikk tak om natten.
På det meste, kunne jeg våkne om morgenen og huske 8 forskjellige mareritt, klart som dagen.
Jeg kunne beskrive i detalj til langt på kveld hva drømmene handlet om og hvilke følelsene av redsel dette ga meg.

I ungdomstiden begynte jeg å gå til all mulig slags alternativ behandling for blant annet å kontroll på disse drømmene. For jeg maktet ikke mer, jeg ble så sliten at jeg måtte prøve..Noe.
Jeg var gjennom alt slags mulig rart, fra ledet fantasi, til hypnose, til ønske tanker, og det å bli ledet til tidligere liv (jada, jeg har også vært en indianerkvinne som har tatt selvmord..Som de fleste andre som har blitt ledet til tidligere liv) og jeg har blitt ledet inn i underbevisstheten min,som hadde mye rart å fortelle meg.
Jeg har prøvd akkupunktur, over fler år faktisk, men det har aldri hjulpet på noe som helst, aller minst drømmer. Diverse homopater har jeg vært hos og fått diverse brygg og piller å knaske. Jeg har blitt spådd på alle mulige måter, fra tebladet ti avlesing i hånden. Healing, Irisanalyse, kinesologer... Omreisende kjente alternative folk. Jeg hadde telefonkontakt i flere måneder med ei kjent "heks" fra Bergen.
Lang historie kort, blir en desperat nok, prøver en det meste.
Om noe fungerte? overhodet ikke. Jeg ble vel bare mer forvirret og skremt. For som ungdom var jeg ganske lett påvirkelig,men hallo...Usikker ungdom med problemer som prøver å finne seg selv som går gjennom lat det der, ja det sier seg vel selv, i ettertid vell å merke, at det gjerne ikke var det lureste. Men alt det der kan jeg virkelig fortelle om en annen gang.

Det jeg begynte å gjøre ihvertfall, var å skrive ned drømmene mine. Og jeg lover, det er ganske grusom lesing. Men jeg ville få en oversikt på hva jeg drømte om, hva gikk igjen? Hadde det noe sammenheng med ting jeg opplevde? Eller hadde opplevd? Eller hadde jeg så sterke fobier at jeg hadde mareritt om dem? Eller hadde jeg rett og slett opplevd saker og ting som ubevisst lå og ulmet?
En periode var jeg veldig flink til å skrive ned drømmene, men så dabbet det av..Av og på.
Fortsatt kan jeg skrive ned hva jeg drømmer, hvis det er ille nok, eller hvis det gjorde veldig inntrykk.

Og som nevnt over, så var det i perioder nesten litt vanskelig å skille drømmer fra virkelighet.
Mange vil nok syns det er rart, i og med at at drømmene i seg selv ofte var så absurde at bare mennesker med psykoser eller schizofrene ville tro at det var virkelighet.
Jeg sa jo at jeg ikke hadde en lett ungdomstid, eller tidlig voksentid.
Jeg er ikke schizofren, men jeg har vært psykotisk.. Kan leses HER  og HER blant annet.

Siden dette blir et langt innlegg, deler jeg det opp.
I neste del skal jeg fortelle om en spesiell drøm jeg har skrevet ned, og som jeg kom over for noen dager siden. Det jeg leste skremte meg, drømmen var skremmende nå i dag, 13 år etter. Grunnen til at det skremte meg var fordi jeg vet i dag hva som skjedde en stund etter at jeg drømte den drømmen (og andre lignende drømmer i den perioden).Og å lese den drømmenn så klart og tydelig skildret, å kjenne den på kroppen, igjen, var ubeskrivelig vemmelig. Det å lese den og vite hva som skjedde senere, så var det nesten som om drømmen i seg selv prøvde å fortelle meg "FLYKT! KOM DEG TIL HELVETE VEKK FRA DENNE SITUASJONEN; DET FØRER BARE TIL ELENDIGHET!".
MEn den gang var jeg som i en malstrøm, og jeg kunne ikke ha kommet meg bort. OG hvorfor skulle jeg? Jeg visste jo ikke at noe var galt, før det var for seint.