I dag er det 1 år siden jordskjelvet på Haiti.

I dag er det 1 år siden jordskjelvet på Haiti, jeg kommer alltid til å huske den dagen.
Jeg kommer ikke til å huske hva jeg gjorde den dagen, bortsett fra at jeg prøvde studere, noe som ikke gikk, jeg var for ufokusert.
Det jeg kommer til å huske er følelsen.
Den grusomme følelsen av panikk og håpløshet, av avmakt, hjelpesløshet og enorm sorg.
Det var som om jeg hadde mistet noe kjært, noen kjær.

Det er vel unødvendig å si at jeg gråt mye den perioden.
Jeg var utrolig rystet.
Slike ting går innpå meg, så veldig også.
Jeg ville gjøre noe, men hva kunne jeg gjøre?
Jeg ga penger til diverse organisasjoner, mye penger, men jeg følte aldri jeg kunne gi nok.
Sorgen ble ikke mindre av å gi, det føltes fortsatt som om jeg kunne ha gjort mer.

Jeg var som sagt rystet, og det vard et mange andre som var også.
Og selvfølgelig var det så og si full mediadekning, slik at vi virkelig kunne føle på det.
Og det er fint, men hva med etterpå?
Når historien koker ut, flytter media fokus, og når media får fokus bort, så stopper mange å gi.
Ikke alle, langt ifra alle, men mange.
Haiti trenger fortsatt hjelp.

Det var så mye fokus på å hjelpe de som satt fast under ruiner, og det er bra.
Det var også veldig mye fokus på å hjelpe med medisiner og behandling, det er bra.
Det var også fokus på å gi ky for vær og vind, fortsatt bra.
Mange fikk hjelp til mat og vann, og det er selvfølgelig veldig bra.
Men det var ikke nok.
Menneskjer døde.
Ikke fordi de ikke ble reddet, men fordi de ikke fikk medisinsk hjelp i tide.
Mange døde, ikke fordi de ikke fikk medisinsk hjelp i tide, men fordi de ikke fikk oppfølging... I tide.


11 år sener trenger landet og menneskene fortsatt hjelp.
Jeg håper så inderlig at det ikke er glemt.
At mennesker fortsatt kan stoppe opp noen sekunder og tenke på hva de kan gjøre for andre, for de som trenger at andre tenker på dem.

Her kan du lese hva reddbarna.no skriver om Haiti 1 år etter, og der kan du også enkelt donere penger LES

Jeg håper at ingen glemmer.
At det ihvertfall ikke er lett.
Det er trist å se at vg.no ikke skriver noe om dette idag.
Er det glemt?