Det har skjedd så mye de siste dagene...

Det har skjedd så mye på svært kort tid.
Jeg har ikke hatt overskudd til å skrive, til og med krampeangstanfallinnlegget måtte ryke på søndag, det var rett og slett ikke noe å ta av.

Det er en viss dominoeffekt i livet mitt.
Det vil si at velter en brikker, raser den med seg den neste og så den neste så den neste, dette blir også blant kjente kalt for Leneeffekten.
Enkelt fortalt; skjer en teit ting, så skjer flere, fortløpende.
Rart egentlig, men det er alltid sånn.
Kanskje det er noe i det at uhell tiltrekker uhell, eller negative tanker tiltrekker negative tanker og positive tiltrekker positive.
Når du kommer inn i en negativ tankegang og mye vondt skjer rundt deg så er det ikke alltid lett å snu det om til positivt, men det går seg alltid til :)

Dessverre kan jeg ikke fortelle hva som har hendt, det blir å fortelle andre sine historier.
Det kan jeg ikke.
Jeg kan henge ut meg selv til jeg ikke har mer å dele (skjer ikke), men andre sine liv blander jeg minst mulig inn her.
Selv om dette har med meg å gjøre, så blir det ikke rettferdig når den personen ikke kan forsvare seg, eller fortelle selv.

Mange vil nok tenke at jeg faktisk har skrevet om andre mennesker her inne, og det er sant, å så veldig sant også.
Men jeg har fortalt min versjon, min historie, hva det har gjort for mitt liv.
Få vet hvem det er snakk om.
Men jeg kommer aldri til å dele historier som kan såre mennesker jeg bryr meg om eller er glad i, ikke uten at de syns det er greit.

Jeg er lei for at jeg her sier A, men aldri B.
Men når man har en blogg, mener jeg at det er viktig at man setter sine egne grenser.
Og det har jeg tidlig gjort, klart og tydelig.