festeglade geleshots

 Jeg har en gang i bloggens historie, laget et innlegg om geleshots.
Noe som er veldig enkelt å lage, og som ingen bedre fest bør være uten (!).

Det intressante med nettopp dette innlegget, er at det er et av de mest søkte innleggene mine med flere tusen unike søk.
Dagen før nyttår for eksempel var det 788 festglade sjeler som hadde besøkt det innlegget på bloggen.

Jeg legger på ny ut oppskriften:

Så mange pakker gele du ønsker:
I en vanlig pakke Freia gele går det 5 dl vann.
Skal du blande i vodka,
bytter du ut 2 dl med vodka og resterende 3 dl blir vann.
Fremgangsmåte lag geléen som det står på pakken,
men husk at vodkaen ikke må kokes.
Hvis alkoholdige væsker kommer over 60-70 grader vil alkoholen fordampe og alt som man får ut av denne fest-"drikken" er vond gelé; og det vil man jo ikke.
Alkoholen tilsettes først etter at geléen (flytende) har kjølt seg såpass ned at alkoholen ikke blir ødelagt når den tilsettes. Hell gelevæsken i shotsglass, eller en form om du vil.
Eller du kan grave ut appelsiner og hele gele oppi, litt arbeid, men ser bra ut.
Du kan også lage dem av moste bær, eller du kan gjøre det enkelt og lækert med å tilsette et bær i hvert glass.
Engangs plast glass er fiiint :)
Jeg pleier dessuten å tilsette en ts gelatinnpulver, men det er ikke et must. De blir bare litt mer faste i formen.
La stå over natten.

Litt vel mye klær?

Jeg har altfor mye klær, og det meste er ubrukelig.
Skapene er altfor fulle, av mine, samboer og egentlig ungene sine klær også, men mest mine.
Det er år med oppsamling, forskjellige størrelser siden jeg har variert en god del i størrelse iløpet av de siste årene.
Jeg har vært størrelse 36 til str 42, tog strengt tatt variert noe voldsomt.
Av den grunn er det ikke lett å si hvilke størrelse jeg vil bruke til sommeren, eller til neste vinter.
Men siden jeg har en så stresset hverdag og det blir lite tid til trening og altfor lite energi til å ta tak i noe diet, som faktisk krever fult fokus (noe jeg ikke har til overs).. Mye pågrunn av hverdagen, men også på grunn av dem bipolare delen av meg som tydeligvis krever ulik mengde mat i ulike perioder av berg og dalbane forløpet. Og det krever, som sagt fult fokus. Så vil det være mer eller mindre fornuftig at jeg vil holde meg akkurat her jeg er nå, 40/42.

Av den grunn har jeg funnet ut at det er på tide å kaste alle de klærene som er for små.. Og altfor små.
Det føles feil, da jeg har tenkt å komme oppi de når stresset legger seg, men, det er ikke sikkert stresset vil legge seg med det første.

Derfor kaster jeg dem, eller gir dem vekk, siden de faktisk er full brukenes.
Jeg kan ikke oppbevare klær i det uendelig, det tar for mye plass, for ikke å snakke om at de blir noe veldig utdaterte etterhvert.

Mildt sagt så trengtes en opprydning, ikke bare i små klær, men gravidklær og slutte klær.

Siden det er måntlig henting av klær som blir sendt til mennesker som trenger dem mer her i gaten, så er det greit å få gitt vekk litt.

Av bildene under kan en jo se hvor ille det er, og som sagt, lite jeg kan bruke.

Det ble til sammen 3 bæreposer stappfulle med klær.
Samboer fikk 3 fulle poser.
Nå er det litt bedre plass i skapene.

Spicy ertesuppe med bacon

Hjemmelaget suppe er undervudert. Det er enkelt og som regle svært godt. Mye bedre enn noe posesuppe.
Noen supper lages raskt, mens andre tar lenger tid.
Denne suppen tar litt tid, men til gjengjeld er den enkel, litt annderles og smaker fantastisk.
Selv er jeg ikke så glad i erter, men ertesuppe går fint, ihvertfall denne, den smaker så mye annet enn bare erter.

Du trenger:

• 1 pakke tørkede grønne erter (vannet ut minst 1 døgn)
• 4 fedd hvitløk
• 1/2 halv rød stor chili (mer hvis du vil ha den sterkere, men 1/2 holder)
• 1 liten løk
• 1,3 liter vann
• 4 terninger hønsebuljong
• 3 ss hvetemel + 2 dl vann til å lage meljevning
• 1 pakke bacon
• 3 ts tørket timian
• salt og pepper
• (rømme hvis du ønsker det oppi)

Det som helt klart tar tid, er å vente på ertene når de ligger i vann.
Men det kan vel egentlig ikke regnes med til selve den tiden det tar å lage suppen.

Jeg pleier å vanne ut ertene i nærmere 2 døgn.

Slik gjør du:

1. Hel ut vannet av ertene, og skyll dem i vann. Ha dem så i en gryte og tilsett vannet, buljong, hakket løk, den halve hakkede chilien ( med frø og det hele), salt pepper, timian, og hvitløk. Ha i meljevnningen.
   La koke i ca 1 time.
2. Ta gryten av platen og bruk stavmikseren til å gjøre den glatt.
3. Sett på platen igjen og tilsett nå hakket bacon som skal koke med i ca 20 minutter.
4. Smak på suppen om det er noe noe må tilsette, evntuelt mer buljong, salt? pepper? Chilipulver osv...
5. Server med brød til, og gjerne litt rømmeklatter oppi.
   

Dusjskrekk, på en måte

Jeg har vel en form for dusjskrekk, og selv om jeg har vannskrekk så er vannskrekken min så alvorlig at det har noe med saken og gjør.
Så jeg har ikke noe skrekk for vannet, jeg har heller ikke ablutofobi, altså fobi/skrekk for å vaske meg.

Nei, ikke vet jeg, men jeg tror det henger litt sammen med mørkredselen min, og en dyp redsel for å bli psykotisk (siden jeg har opplevd dette, for mange år siden vel å merke).

Så når jeg dusjer klarer jeg ikke å lukke øynene, får jeg shampo i øynene så får det bare være, for jeg simpelthen lukker ikke øynene når jeg dusjer.
Rart? Kanske en smule spesielt og nevrotisk? Joda, det er vel så.

Men det er vel bare sånn. Jeg kvepper til hvis noen kommer inn på badet når jeg dusjer, og jeg må (ja, dere tror nok jeg er rimelig i grenseland her nå..), jeg må se meg om når jeg står der, i dusjen.

Grunnen illustreres godt på bildet nedenfor....

I overkant virkelighetfjernt. Joda, det er nå også så, men det er nå bare sånn det er....

Bilder fra 2013, koselig egentlig

Da det var jul, kom google+ med en fin liten filmsnutt av bilder jeg hadde lastet opp iløpet av 2013.
Det var ganske koselig, og jeg vil jo selvfølgelig dele den her.

Filmsnutt, trykk HER

En oppdatering på skolefronten

Må  bare legge til dette flotte bildet jeg tok på universitetet idag. Det var jo en fantastisk nydelig dag, deilig å være student og kunne gå ut i pausen å slikke litt etterlengtet vintersol.

Så, oppdatering på hvordan det går med masterstudenten...
Første semester er ferdig, alle tre eksamener er bestått, så nå brettes ermene opp og jeg tar fatt på det andre semesteret.
Det vil si at ermene er godt oppbrettet og semesteret godt i gang allerede, første eksamen er allerede om en knapp måned.

Semesteret begynte pang rett på (som det alltid gjør..) rett over nyttår.
Det vi har tatt fatt i et statisgjeeeesptikk.. Statistikk.
Misforstå rett her, det er ikke kjedelig, det er bare tungt, så det er rimelig søvndyssende til tider.
Statistikk inngår i kvantitativ forskningsmetode, som da blir årets første eksamen.
Rett etter det så blir det hjemmeeksamen i kvalitativ metode.

Så skal jeg velge hva jeg ønsker å skrive masteroppgave i, det må jeg visst velge rimelig kjapt.
Men jeg klarer ikke helt bestemme meg enda.
Jeg kunne tenkt meg å skrevet en artikkel, men jeg vet bare ikke helt hva.
De har skreddersydde løysninger, hvor temaet er mer eller mindre satt, og du har et forsknings-team rundt deg, alt de venter på er en student som vil skrive akkurat det.
Eller du kan an velge å skrive oppgave helt selv.
En kan velge å skrive en vanlig masteroppgave, eller en artikkel.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om, hvilke metode jeg skal bruke, eller om det skal være en vanlig master, eller artikkel.
Men alt det tror jeg faller på plass i løpet av denne uken.

Så det var litt av hva som skjer og har skjedd på skolefronten.
Selv om det kanskje høres tørt ut, så syns ihvertfall jeg at det ikke er det.

Blomkålsuppe med sprøsteikt bacon

Du trenger til 5-6 personer:

• 2 blomkålhoder
• ca 2-3 ss mel (alt etter som hvor tykk du vil ha den, du kan også ha mer i)
• 1,5liter vann
• 2-3 buljongterninger (jeg foretrekke hønsebuljong)
• 2 dl fløte
• H-melk
• 1 ts salt
• 1 ts hvit pepper ( jeg foretrekker svart)
• du kan også bruke litt muskatt i

Jeg bruker H-melk til å spe ut fløten litt, men ønsker du den fyldigere.

Kok opp vann med buljon og renset oppskårede blomkålbuketter.
Ta opp blomkålet etter ca 5-7 minutter, alt etter som hvor møre du ønsker dem.
Ha i meljevning og krydder, kok i omlag 20min, da har du garantert ikke melsmak.
Ha i litt over halvparten av blomkålet og kjør gjennom kjøkkenmaskin, eller bruk stavmikser for en jevn suppe.
Ha i resten av blomkålet.

Og ja, du må selvfølgelig sprøsteike bacon.
Dryss dette på ved servering.

Det er veldig godt med ferskt brød til.

Sånn det var det. 

Vel bekomme :)

Enkelte ting gir meg pusteproblemer

Og med det mener jeg at hjertet hopper over et slag, og det blir trangt i halsen.
Før så hjertet durer videre i kjempefart og du kan høre det dunke helt ut i ørene.
Det blir trangt i brystet, og det kan til og med prikke i hodebunnen.
Samtidig kan det også forekomme en større eller mindre klump i halsen, men ikke nødvendigvis.

Jeg tenker på savn, etter det som har vært, personer som ikke lenger er, kanskje en enklere fortid, kanskje det stabile, eller uskyld som er tapt. Du kan kjenne på det hvis kjæresten din forteller at det er slutt feks.
Det kan være så mye.

Jeg kan få det hvis jeg virkelig tenker over den gang pappa fikk hjerneslag, for så mange år siden.
I brøkdelen av et sekund så var livet gjort om til den gang og nå.
Det som har vært, og det som er nå.
(Jeg har skrevet om det HER).

Jeg får det ofte når jeg tenker på min søster.
Det er så vanskelig å se noen gjøre så store ødeleggelser for seg selv og de rundt, det er vondt å bare se på å ikke kunne gjøre så mye.
Jeg fikk spesielt denne følelsen den dagen hun leverte meg et brev i hånden og sa les.
Ettersom jeg leste ble følelsen beskrevet over, sterkere og sterkere, og tiden stod stille.
Og følelsen av forandring, en svært uønsket forandring, krøp oppover ryggen.
( jeg har skrevet om brevet HER).

Det som fikk denne følelsen ttil å krype over meg idag, var det at jeg kom over bloggen hun startet for så mange år siden.
Den gang vi var naboer og vi hadde mer eller mindre daglig kontakt, den gang jeg bare kunne dukke opp his henne uanmeldt og si at nå tok vi oss en tur ut med ungene.
Jeg vet at savn ikke gjør noenting bedre, det å dvele over det som har vært og som ikke lenger er, kan noen ganger gjøre mer skade enn godt.
Slik er det vel i dette tilfellet.
Men det er vanskelig, det er så vanskelig å forstå at det aldri noensinne blir slik igjen.
Fem mennesker er bare revet bort, og det savnet etter det som var, oppleves nesten som om noen nær deg faktisk har død, bare det ikke har vært noen begravelse, så det er uferdig, det verker som et åpent sår, og vil nok gjerne aldri slutte å verke.

Nå er det jo ikke slik at de er borte for alltid, utennom svogeren min, faren i familien, som døde altfor ung.
Tantebarna mine er i fosterhjem, og min søster er det ikke godt å si hva hun tenker, eller hvor hun vil ende opp.
Det er selvfølgelig vondt å se på, og vondt å ikke kunne gjøre noe, men jeg vet uansett ikke hva som er rett å gjøre.

Som regel går dagene, uten at tankene  blir overveldende, jeg tenker på det, ofte, lurer på hvordan hun har det, og hvor hun er, jeg lurer på om tantebarna mine har det godt. Det vet jeg de har, men jeg tenker på det uansett.
Men noen ganger treffer det bare som en knytteneve i magen, som da jeg kom over hennes blogg (HER),
en blogg hun startet nettopp fordi hun/de skulle flytte til Thailand og ønsket å dele sin hverdag med oss. Jeg hjalp flittig med bloggen, selv om jeg overhode ikke visste at de skulle flytte.

Hadde jeg visst tidligere, hadde jeg kanskje prøvd å gjøre mer for at de ikke skulle flyttet.
Men å prøve å stoppe min søster, er som å prøve å stille stormen.
Og det føles som en riktig sammenligning.