Det blir en tung høst

Jeg har blogget lite i det siste, ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke klarer.

Dette er det aller første innlegget i september, det er helt sykt.

Mine egne bloggregler er jo slik at jeg kan dele det aller meste om meg selv (og jeg har lagt ut mye rart), men IKKE noe som gjelder andre, så lenge de ikke har gitt beskjed om at det er greit. Og til og med da tviler jeg sterkt om det er noe jeg skal skrive i det hele tatt. Slik er det bare. Jegvil være den som legger ut historier om meg selv, ønsker ikke at andre skal gjøre det, jeg vil ha kontroll på det som blir lagt ut, og da vil jeg at dette skal gjelde andre også.

Selvfølgelig, er det noe positivt, så er det jo bare kjekt, men er det noe negativt, sårbart, uthengende, eller noe lignende, så kan jeg ikke skrive om det.

I det siste har jeg opplevd mye negativt, mye vondt, og det kommer ikke til å ta slutt med det første.

Jeg kan ikke blogge om det, selv om det angår meg i høyeste grad, det er kvelende og fortvilende, det er ikke bare en ting, det er mye.

Jeg er strekt til det ytterste av det jeg klarer å håndtere og bare tiden vil vise om jeg faktisk takler dette, og samtidig klarer å komme meg gjennom det i god behold.

Studiene er harde i år,det forventes mye, veldig mye, det er lite tid til annet enn studier og praksis, ekstremt liten tid. SÅ har vi alt dette som kommer i tillegg,som gjør at jeg egentlig skviser meg som student. Jeg håper at det går bra. Jeg har det vondt, veldig vondt, og verre blir det. Jeg håper inderlig det ikke går ut over studiene og resten av alt annet som jeg i utgangspunktet har å fokusere på.

Da har jeg endelig vært å gitt blod!

I dag har jeg endelig fått gitt blod.

Endelig fordi jeg registrerte meg som blodgiver i begynnelsen på september i fjor, nesten et helt år siden.

Jeg skrev om dette den gang.

Siden da var det mye som skjedde. Mye som gjorde at jeg ikke fikk gi blod.

Det var mistanke om at jeg holdt på å utvikle livmorhalskreft, det var vel det mest alvorlige.

Jeg måtte vente 6 måneder ETTER at jeg hadde tatt en ny prøve som var fin,så en ny prøve 6 måneder etter, og den måtte være helt fin, ingen stygg celledeling.

Så nå var alt fint.

Jeg kunneendelig gi blod.

Meeen nei.

Dagen jeg hadde time for tapping, ble jeg utrolig voldsomt syk, lymfeinfekjson, over 40 i feber osv.

Penecillinkur...

Ny time... Men jeg kunne ikke gå på den heller, fordi det var 13 dager siden jeg hadde avsluttet penicillin kuren, det måtte gå 14 dager.

Det var fredag som var.

Så da ble det i dag.

Selve tappingen gikk jo helt supert, så for meg besvimelse og full pakke. Men det skjedde aldri.

Nålen er mye tykkere en vanlige blodtakingsnåler, men jeg har aldri kjent så lite før.

Jeg kjente heller ikke jeg ble en halv liter blod+ fattigere. Jeg kjenner ingenting til det.

Det hele var over på 25 min, da hadde jeg sittet og slappet av i 15 min.

Skal på ny inn om 3 måneder.

Vi får nå se, om alt går etter planen :)

OG jeg fikk MUUUUUMMMMMIIIIIIKOOOOOOPPEEEEENN min!! Endelig :DD

Det jeg ikke visste som liten..

Da jeg var liten hadde jeg mine tanker om det å være voksen.

Voksne hadde det enkelt, det var jo bare å være voksen jo.

Jeg hadde også helt klart for meg ting jeg IKKE skulle gjøre som voksen, ting jeg VILLE gjøre som voksen, og det finnes ting jeg ALDRI hadde trodd eller tenkt meg en gang at jeg skulle gjøre som voksen.

Da jeg var liten hadde jeg ikke trodd at:

- At jeg skulle sette pris på postkort, det er en liten ting jeg setter mer og mer pris på.

- At jeg skulle blir rørt og gråte av barnesangkor... De er ofte ikke "flinke" engang.

- At jeg skulle like å lage mat.

- At jeg skulle kjefte på barna mine, om jeg fikk noen..

- At jeg skulle få mange gode nye venner ETTER at jeg ble voksen.

- At jeg skulle like å gjøre ingenting... Herre, det måtte jo være det kjedeligste i verden.

- At jeg skulle synes det var greit å vente. Guud så kjedelig det var da jeg var liten.

- At min mor noen gangs skulle bli gammel, eller at mormor skulle bli eldre, eller dø...

- Eller at min far skulle få alvorlig hjerneslag.

- Eller elske å lese bøker på engelsk... Ughh, engelsk var jo så vanskelig.

- Eller at jeg kom til å jobbe, ihvertfall ikke utdanne meg. Jeg kom sikkert til å jobbe i matbutikk, tenkte jeg, om jeg måtte.

- At jeg snakketr med meg selv... Pfff, det skulle jeg ALDRI gjøre, det var bare teit.

- At å pusse tennene var noe jeg skulle gjøre, ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg MÅTTE, og faktisk forstå hvorfor.

- Jeg hadde heller aldri trodd at jeg skulle få to sønner først, jente var jo det jeg kom til å få først, kanskje ikke gutter i det heletatt?

- Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle slite med å se nyhetene, fordi det er så mye som vondt som skjer... ALLE voksne ser jo nyheter...

Det jeg var SIKKER på at jeg skulle gjøre da jeg var liten (og som jeg gjør).

- AT jeg skulle ELSKE å være så lenge oppe som jeg selv ville!

- At jeg skulle elske tegnefilm og gå i lekebutikk.

- Lekeland og badeland og tivoli skule jeg gå på så ofte jeg kunne, fordi jeg ville, og fordi jeg kunne.

- At jeg skulle bli en snill mamma.

- Jeg skulle elske å tegne.. Og male, og andre slike ting.

- Å leke med barn skulle være kjekt.

Dette var litt av de jeg tenkte som liten, men selvfølgelig er det mye mer.

Men det viser bare så lite du vet om det å være voksen når du er barn, men det sier seg veldig selv.

Jeg tenker alle voksne bør se dette, at man ikke skal prøve å få barnet tilå forstå deg, sette seg inn i deg, din situasjon osv... De har ikke grunnlag for det å kunne det, men vi voksne har alle vært barn.

Vi bør av og til tenke på dette,se ting som de gjør, forklare utifra ting de kan sette seg inn i.

Jeg tror vi gjør det, men ofte glemmer vi nok at barn er barn, at de ikke kan forstå den voksnes verden, før de selv er der.

Bedre enn å telle sauer...

Glutenfri urtemarmelade.

Nei, ikke spis det, det finnes nok mest sannsynlivis ikke heller.

Det er ikke tingen det dreier seg om, men selve ordet.

Hvis jeg ikke får sove, som jo er ganske ofte, så pleier jeg å tenke ord.

Rare ord tydeligvis.

Dette er totalt uten mening fra min side, jeg slapper av og lar hjernen jobbe av seg selv.

Da popper det inn med disse rare ordene.

Det er ikke mange jeg husker etterpå, men noen biter seg fast, som glutenfri urtemarmelade, elefantnøkkeltøfler, lilla rottedo, brillenisse, stjerne pionfrø. månelarvedrømmer, grønn hestelus sopp,proppelgrøt, bladbyliv, glemselhysteri, gelesopptrøbbel osv..

Disse ordene tenker jeg ikke bevisst, de bare strømmer på.

Selv om noen av ordene er morsomme i ettertid, så er det ikke det når jeg "tenker dem", de er på en måte helt naturlige der og da, nesten som i en drøm, der alt er mer eller mindre normalt.

Når jeg blir så avslappet at jeg klarer tenke disse ordene, føler jeg dette er et slags forstadie til søvn, så kanskje jeg er på vei inn i drømmeland?

Dett er avslappende,i motsetning til å telle sauer, som faktisk gjør at du holder bevisstheten våken, ed å telle sauer...

Da hadde jeg fått det nye håret

Jeg ble veldig glad da jeg fikk håret, clip on extention, jeg betalte litt mer denne gang enn da jeg kjøpte hår sist gang. Men det håret var noe dritt, mildt sagt.

Dette håret er fra headkandy, og som nevnt så kostet det litt mer enn andre du kan kjøpe på nett, men heller det enn å ha noe fjaks av noe hår. Skrevet om før her

I tillegg betalte jeg litt ekstra for ektra lang lengde, 66 cm. Rimelig langt

Jeg bestilte Malibu blondt, så noe av det første jeg gjorde når jeg fikk det var jo å farge det.

Det gjorde jeg i en pose, mindre griseri på den måten.

Men det så ganske mistenkelig ut.
Da det var ferdig og tørket , prøvde jeg det på.

Det var ganske mye hår, og langt også.

Men det ble veldig bra.

Bildet er ikke så veldig bra, jeg tok det selv, og det var ikke lett, jeg måtte ta bilde i speilet på badet...

Blir du lurt nå?

I natt satt jeg oppe for lenge.. Som vanlig, ikke noe nytt med det.

Men jeg tenkte jeg sulle prøve meg på noe nytt, det var å lage et 3D bilde.

Jeg brukte faktisk ganske lang tid på det, jeg har jo aldri gjort det før. Og selvfølgelig så hjalp jo ikke dette på å legge seg tilliger. Rart det der at jeg alltid skal finne på så mye å gjøre på nettene.

Jeg er å blir et nattdyr, tydeligvis

Først laget jeg et enkelt bilde, jeg måtte jo ha med to av mine favoritt ting, rødt hår og vinger.

Da jeg var ferdig med det, snudde jeg litt på fargene og jobbet litt videre med det det.

Jeg ble faktisk ganske svimmel og trøtt i øynene av å jobbe med det bilde.

Uansett, slik ble det:

Her er et annet, men jeg la ikke like mye arbeid i som det første.

Det var egentlig ganske morsomt å lage disse, men jeg tror ikke jeg kommer til å site oppe så veldig mange netter pga dette, det er andre ting jeg heller vil bruke nattiden min på :D

3 og siste år som sykepleierstudent

Da har jeg begynt på mitt tredje og siste år som sykepleierestudent.

Det føles bra.

Tenk, bare dette året igjen nå, så er jeg ferdig.

Men dette året blir nok hardt arbeid, og jeg må fokusere som aldri før, gjerne bortsett fra når jeg skulle ta medikamentregning da,det var tunge tider for LeneLene :/

Men det er over nå, medikamentregning bestått!

Nå er det et halvt år med praksis igjen, så bachelor, og bacheloroppgaven begynner så smått å forme seg i hodet også.

Bøkene for dette året er kjøpt og står å venter på å bli åpnet ( jeg smugbegynte litt i sommer, men det er bare fordi det var pensum om svangerskap, og jeg jobbet på føden).

Alt ligger til rette for at det skal bli et fint halvår, så gjenstår det bare å se hva slags uforutsette overraskelser det bringer med på veien. For det har jeg lært, sånt skjer!

Jeg gleder meg til a ta ordentlig fatt på dette semesteret, jeg gledr meg til jul, og jeg gleder meg igjen til sommer :)

Endelig ferdig å male..

ENDELIG!!!! Jeg har malt i et siden onsdag, og i dag er jeg endelig ferdig. Jeg sendte bort resten av leilighetens beboere slik at det faktisk var mulig å ta en intensiv maleøkt.

Dette er foresten det siste som skal gjøre i leiligheten, utennom å fiske fliser, benkeplate og vakse på kjøkkenet, men det trenger vi litt hjelp til uvisst når det blir gjort :/

Under er noen bilder av selve forløpet.

Første bildet; Slik så det ut FØR jeg begynte å male, herremin, det MÅ ha vært en singel gutt som har bodd her tidligere. Det var bare helt for**** farge, det var altfor mørkt og tett med en så intens blåfarge.

Trelistene er egentlig det som irritert meg aller mest, de bure virkelig ha vært malt.
Se her, her er jeg igang med grunningen av listene!

Listene ble grunnet ført, siden veggene skulle være hvite, så ble det lettest. I mitt hodet var det ganske logisk. Det viste seg at det sparte meg for en del arbeid når alt kom til alt.. SÅ fornøyd jeg.
Litt morsomt må man tross alt få ha det når man gjør noe så kjedelig som å male!

Thihi :)

Åjada, det var mye moro :D
Ops!!! Hm, det var en liten krisesituasjon da jeg klarte å søle maling over parketten. I dramaet ble jeg selv full av maling, maling over bhen og det hele, den måtte kastes. Ikke spørr...

Malingen rant mellom parketten, men det syns nesten ikke. Jeg fikk alt opp, utennom det som la seg mellom, men det går sååå fint.

Male/grisedroningen selv!Første lag med maling, det trengtes 3 lag. Skulle sett når jeg LÅ over skapene for å male.

Strengt tatt skulle jeg dratt dem fram for å male bak, men det var umulig. De 4 andre som hadde malt der tidligere hadde gjort akkurat det samme.

Jeg så nok fargene som var brukt, æsj, alle var så ufattelig stygge.

1- gusjen brunn

2- lys blå

3 mørk blå

4- Ja..fire, det blir hvit det... Men jeg er sikker på det var mer farge under alt :/
Jeg flyttet ut så mye ting jeg kunne fra rommet før jeg begynte, men noe måtte rett å slett bare flyttes på ettrsom jeg malte. Det gikk veldig bra.Så!!! Resutatet! Jeg selv syns det ble veldig fint. Veggen er hvit, listene er samme farge som resten av leiligheten, litt vanskelig å gi den et navn, beigekremmenikkealikevelllyyysbrun? Jaja, et eller annet heter den vel?

Jeg har ikke tatt av teipen enda, det må gjøres i morgen, Akkurat nå skal jeg avgårde på jobb :)