torsdag 27. desember 2012

Mammografi overstått..


Det var ingen behagelig affære.
Men jeg har vært borti langt verre ting.
Jeg prøvde å fortelle hun som tok disse bildene at jeg ikke hadde sånne pølsepupper som var laget for disse nymoderne mammografiapparatene. Hun bare smilte å dro og heiste og klemte, og dro litt til. Ikke nok med at hele puppen skulle inn i skviseapparatet, men halve skulderen måtte jo også i klem.

Etter at legen hadde sett på bildene, måtte jeg inn til ultralyd av armhulen. Eller den tredje puppen som jeg skal begynne å kalle den fra nå av.
For som antatt hadde jeg jo ikke brystkreft, men en god samling med kjertler i armhulen, kun den ene armhulen.
Utpå denne  gode samlingen med kjertler, har jeg en fettpute.
Det er helt normalt, vi kvinner har jo fettputer over alt. Vi er godt polstret med naturlige fettputer. Noen har bare litt større fettputer enkelte plasser enn andre.
Siden jeg har såpass mye kjertler i den ene armhulen,kjertler som strengt tatt bør holde seg i puppen,  så har jeg også en rimelig stor fettpute over disse kjertlene. Fettputen er markert, som legen sa det så fint.
Jeg føler seriøst jeg har en tredje puppe i armhulen.

Kjertlene i armhulen blir selvfølgelig påvirket av "amme"hormoner, og derfor kan det verke veldig innimellom, men det er ikke en verk som er lik det du får i brystene når du ammer.
Inni mellom gjør det virkelig vondt, det var derfor jeg tok turen til legen.
Og jeg fikk bekreftet noe jeg ante.
Så var mitt spørsmål til legen "går det an å gjøre noe med det?"
Hun så litt rart på meg der jeg lå og fikk ultralyd i armhulen.
Nesten som jeg så hun tenkte "men kjære deg da så utakknemlig du er, her er du friskmeldt, det er ingenting i veien med deg, du skulle bare visst hvor mange kvinner jeg har måtte gi den tunge beskjeden at de har kreft, så kommer du med et slikt spørsmål? Utakknemlig er du, skamme deg burde du..!".
Jeg følte hun tenkte noe i de baner. Og hun svarte bare lett "njoo, men det er jo bare kosmetisk:"
Jeg klarte ikke si noe. Jeg følte jeg skammet meg, ihvertfall bitte litt....
..Helt til jeg kom på at det er ikke utsseende jeg tenker på, faktisk,  det gjør meg ikke noe med en ekstra pupp under armen. Det er bare slik det er, jeg er kvinne, og det er bare en av mange ting som kan følge med, spesielt etter at man får barn.
Det som plager meg, er at det gjør vondt, helt vannvittig vondt innimellom, jeg kan ikke gå med BH når det er på det verste. Kanskje kunne jeg gått uten BH da jeg var 19år, men ikke nå. Noe som får meg til å tenke og undre på hvorfor jeg har sett mange eldre damer uten BH rundtforbi.
Kanskje de også har en ekstra pupp under armen som gjør vondt?

Men  der jeg lå å fikk diagnostisert armhulen min, klarte jeg ikke si noe om disse tingene. Legen foran meg var av den typen som gjerne daglig gir tyngre beskjeder. Jeg var smertelig klar over at jeg var heldig. Jeg kunne jo ha fått en verre beskjed, jeg kunne vært en av dem som får beskjed om at de har brystkreft.

Jeg tror jeg tar det hos fastlegen min heller. En annen gang.

I mitt neste liv har jeg lyst å være mann.


4 kommentarer:

  1. Det er dårlig gjort, vet du. Det at vi driver og sammenligner våre "små" plager og bekymringer med andre som er så mye større eller farligere.
    Nesten som å si til et barn som ikke vil spise grønnsaker: "Tenk på de sultne barna i Afrika, da!" Det hjelper ikke liksom? Barnet synes fortsatt at kålrot smaker bæsj... men i tillegg har ungen fått dårlig samvittighet for det ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja det er egentlig ikke bra det der. Du har et poeng. I vanlig dagligdagse sammenheng, som å spise opp maten sin. så kan det være litt dumt å sammenligne sitt liv med de som virkelig har det ille.
      Og det er ihvertfall vondt å måtte bruke det for å få barn til å spise opp maten sin, lite pedagogisk..

      Men andre ganger så kan det nom være bra også, for å få satt ting i perspektiv.
      Men selvfølgelig, det spørs hva og hvordan.

      Takk for at du kommenterer :)

      Slett
  2. hei igjen..du skriver så levende og oppriktig, kan liksom følge deg hele stunden..janmmen god du.skal du en gang gi ut alle disse innleggene i en bok.? LYKKE TIL OG ALT GODT TIL DEG ØNSKES DEG.STOR KLEM
    www.andersenellen.blogspot.com

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for fin tilbakemelding :) Hadde vært kjekt å gi ut en bok en gang, men tror ikke det blir med innleggene her. Har noen tanker, mye jeg kunne tenkt meg å skrive om.
      Jeg skal kikke innom bloggen din, skulle bare mangle ;)

      Slett

Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.