When I fell...

When I fell, it was forever,
No going back,
no second chances,
no forgiveness.. It's irrevocably absolute.

I regret my mistakes,
but it is too late to feel remorse.

I'm alone, forever,
I'm alone to eternity
..And beyond.

Realitetens grusomme ironi

I dag har jeg meldt meg inn i vektklubben på VG.no.

Det samme beløpet jeg brukte på vektklubben har jeg også gitt til rødekors, til sultkatastrofen på Afrikas Horn...

Mennesker dør, av sult, av tørste av hjelp de ikke får.

Mens andre, som meg, må ha hjelp til å gå ned i vekt....

Er ikke dette realitetens grusomme ironi, så vet ikke jeg.

Moren til eksen min sa ofte "Å leve i Norge er som å vinne i lotto hver dag.."

Er ikke dette egentlig helt sant? Når vi tenker oss om?

Tenk så heldige vi er...

Vi er et samfunn i overflod, et forbrukssamfunn.

Vi er faktisk så heldige at vi kan hjelpe andre som ikke er like heldige som oss.

Og jeg syns det er en plikt å hjelpe.

Bildene er hentet fra The telegraph

Mental fosterstilling/ I am loosing myself

Jeg har bare lyst til å krype sammen i fosterstilling og stirre i veggen, vekselvist med å knipe øynene sammen og ikke tenke.

Det ligger et usynlig berg av ufølte følelser og kjemper om plassen i mitt hode.

De kravler og klorer bak pannen og forstyrrer synet mitt.

En klump verket i brystkassen, 10 cm under gropen i halsen.

Den stråler som en sol ut i hele kroppen, en mørk altoppslukende sol, et sort hull som suger til seg alle følelser og etterlater et tomrom så enormt at jeg bare har lyst å hyle det høyeste jeg kan til halsen blir sår, og ingen lyd kommer lenger ut.

Jeg vil grave den ut, klumpen, verket, den pulserende, strålende smerten som sitter 10 cm under halsgropen, midt der kløften begynner.

Jeg vil røske ut de ufølte, mørke tankene og trampe på dem, men jeg klarer det ikke.

Ingenting kan jeg gjøre.

Jeg inntar en mental fosterstilling og leter dypt i meg selv etter en glad maske slik at ingen kan se tankene, selv om jeg føler følelsen og tankene ligger som et vibrerende lag uten på min egen hud. Men jeg vet at ingen kan se, så jeg tar på en maske tilpasset omgivelsene, en maske som overhode ikke speiler min egen indre kamp.

Jeg legger et stort, tungt lokk over alt som kravler, men irritasjonen klarer jeg ikke sperre inne.

Det er den eneste følelsen som sniker seg ut og viser hvordan det egentlig står til, men ingen skjønner at det skyldes at mitt indre er i sorg og opprør.

De kravlende, klorende følelsene stjeler al kraft, så jeg klarer ikke føle, jeg klarer ikke handle, jeg klarer ikke holde på all irritasjon..

Jeg kryper inn inn i meg selv, inn i en mental fosterstilling,og venter.

Venter til stormen blåser forbi.

____________________________________________

I just want to crawl up in a fetal position and stare at the wall, or close my eyes shut and try not to think, not a thing, nothing..
There is an invisible mountain of unfelt feelings that are fighting for space in my head.
They crawl and scratch behind my forehead and interferes with my vision... that gets all blurry.

A solid lump is aching in my chest, 10 cm below the hollow of the throat.
It radiates like a sun thru my body, a dark absorbing sun, a black hole that sucks in all emotions,
leaving a void so huge that I just want to scream my lungs out,
scream till my throat is sore and aching, and no sound no longer exists in me at all.

I want to rip it out!
I want to tear it from my chest and step on it,
I want to cry and scream at it..
But there is nothing I can do..

I put myself in a mental fetal position and search deep within myself for a happy mask to put on my face so no one can see,
although I feel that these feelings I have is like a vibrating layer on my skin,
on my soul...
On my very self.
But I know that no one can see this, so I put on a mask adapted to the environment,
a mask that does not reflect my own inner struggle.

These crawling feeling, these emotions steals all my strength,
so I can not feel,
I can not act or do as I want to do. I am a slave to my own dark emotions.

I curl up in a mental fetal position,
and wait.

Wait till my emotional storm pases by.
I wait...

In the meantime

I am loosing myself

I..am.. loosing.. my.. self.....

60 årsfeiring...

Lørdag 6 juni feiret vi pappa sin 60 årsdag.

Det var smørbrød og kaker.. Og litt vin.

Vi hadde det ganske koselig.
Bursdagsbarnet med barnebarnet Frøya, altså min niese.

Dette ser nok veldig morsomt ut, men det er et ganske så arrangert bildet. Utennom smygen av en bror jeg har, han lurte seg med :)
Storesøster og lillebror <3

En fantastisk eventyrverden: Mortal instruments

Jeg har gledet meg til å begynne på denne bokserien en stund, helt siden jeg leste Clockwork angel som er en oppfølger til denne serien, noe som jeg ikke visste. Jeg ble totalt betatt av den boken. Men det er ikke om den boken innlegget skal handle om, det er serien som kom før.

Mortal instrument serien består av seks bøker, hvor fire av dem har kommet ut.

- City of bones

-City of Ashes

-City of Glass

-City of Fallen Angels

-City of Lost Souls

-City of Heavenly Fire

Handlingen er lagt til vår tid, USA, hovedsaklig.

Verden er for vanlige mennesker, ja, helt vanlig som vi kjenner den, men det finnes en hel verden utenom denne med demoner, trollmenn, vampyrer, feer osv.

Alle disse lever blant vanlige mennesker, bare at menneskene ikke kan se dem, og slik skal det være.

Clary Fray er en helt vanlig jente som plutselig begynner å se alt dette som gjemmer seg rundt henne, det er selvfølgelig ikke bra, og høyst unormalt.

Dette blir raskt oppdaget av de shadowhunterne, de som holder orden i kaoset, og Clary blir dratt inn i denne verden hvor ingenting er så enkelt som det ser ut som.

City of Bones er den første boken i serien.

Jeg syns den var litt tung å komme igang med, men det er KUN pga at jeg har lest så mange serier denne sommeren at det er tungt å hoppe over på en helt ny handling med helt nye personligheter og oppbygning.

Etter 70 sider var jeg solgt, slukt inn i en heller mørk verden.

Dag 2: heftgrunning!!!!!

Da var jeg ferdig med dag to av opp-pusningen og jeg ha funnet ut et par små ting,den ene er at jeg husker aldri hvor dritt det er å male vegger og lister før jeg står midt oppi det, og godt er det.

Det andre jeg har lært: GRUNNING er ikke oppskrytt!

2 skritt fram og 1tilbake tydeligvis.

Bildene viser fiaskoen, nei detter er ikke gammel maling, den er helt ny. Første strøket ble malt i går. Det jeg gjorde feil var at jeg glemte å grunne først, jeg skulle ha malt med heftgrunning først, men det gjor jeg ikke, jeg malte rett på med oljebasert maling, listene er jo lakket under, så helt igrunn skulle alt lakken vært slipt bort, men det er så himla styr.

Den andrefeilen jeg gjorde med disse listene, var at jeg ikke ventet ut hele tørketiden, 20 timer før overmalbar, jeg ventet sikkert 16timer.

Så malingen underslo store, og små sprekker over det hele, det så helt grusomt ut.... Så jeg måtte skure, vaske,skrape og klore vekk all malingen.

Det var i grunn ganske frustrerende....

Men jeg fikk gjort en del også!

Jeg fikk grunnet listene på dette rommet, til og med mesteparten av vinduet.

Jeg fikk malt siste laget på listene på badet.

Dørstopperen ble satt opp på gangen, og hullet fikk første omgang med sparkel.

Hoho, hva har jeg kjøpt? Hvem skulle trodd det??

..At jeg har kjøpt en stige?!

Det hadde ihvertfall ikke jeg trodd at jeg noengang skulle gjøre.

Men så har jeg da gjort det, og det var innledningen til prosjekt:gjør-leilighet-salgsklar.

Vi får se hvor lenge det varer, altså hvor lang tid jeg bruker.

TID: 14 dager

ARBEIDERE: meg... pluss samboer på 3 ting (jepp, hele 3 ting).

BUDSJETT: Tja, det får vi se.. Tar det som det kommer.

HVA SOM SKAL GJØRES:

- Male øverste lister på badet

- Bytte vannkran på badet (Dagfinn sin oppgave)

-sparkle hull på gangen

- sette opp en dørstopper (for å hindrre at det gjennsparklede hullet går opp) Dagfinn sin oppgave

-Male lister pluss vindu på det ene soverommet.

- male vegger pluss lister på det store soverommet.

-Vaske terrassen (Dagfinn sin oppgave)

- Bytte benkeplate på kjøkken.

- Bytte vask på kjøkken.

- Fliselegge på kjøkken.

-male den siste veggen på kjøkken.

Jeg har lagt ved et bilde av den enormt flotte stigen. Det er jo et must, den er jo ny, og JEG har jo kjøpt den!

Hva ble gjort DAG 1:

- Kjøpt stige og diverse maleutstyr, hvit maling til å male over den "flotte" mørkeblå fargen som herjer på soverommet. Pluss vask til kjøkken o kran til badet.

- Grunnet lister på badet med heftgrunning.

- Malt vinduet på det ene soverommet.

Du vet malepausen har vart for lenge når malingen har stivnet når boksen er halvfull.... Faktisk :/

Endelig funnet nye hair extensions som jeg håper er brukendes.

Jeg har vært på utkikk etter clip on hair extension en stund.

Det er kun den extensionstypen jeg liker. (Se bildet under)
Jeg har kjøpt en del hår tidligere, men er ofte blitt skuffet, og jeg har aldri blitt så skuffet som jeg ble sist da jeg kjøpte hår fra luxushair.com.

Det håret var skikkelig dårlig. Dårlig kvalitet fra feste til spiss. Men sånn er det ofte når du kjøper noe som virker for godt til å være sant.

Da jeg kjøpt det var det på tilbud. 800,- eller noe sånt, men ingen nevnte at du burde har to pakker for å fylle inn en ok hårmanke.

Nå har jeg kjøpt hår fra headkandy.com.

Her får du mer hår, på flere remser, bedre festet og jeg antar at tuppene ikke s

er like slitte ut som på luxushair sitt hår.

Jeg har lest og lett og forhørt meg, og det er dette håret jeg har kommet fram til.

Så da prøver jeg det.

Jeg kjøpte 60 cm lenge, blondt (som bildet under)og det kostet med frakt 1100,-... Et eller annet, husker ikke eksakt, men selvfølgelig blir det jo litt toll utennom. Selvfølgelig kan du kjøpe hår på frisørsalong her i Norge, da koster det fra 1600,- og oppove, sist kjøpte jeg for 1800,-

..Når håret endelig kommer så blir det første jeg gjør å farge håret i den fargen jeg har, gleder meg<3