Endelig litt medgang, den er hjertelig velkommen

De siste årene har vært temmelig harde. Jeg legger ofte skjul på hvor hardt det har vært, nesten alltid faktisk.
Men nå om dagen, de siste ukene, har vært veldig tøffe.
Jeg har nådd et metningspunkt, et metningspunkt for problemer, jeg spyr av problemer, og er irritabel til tusen.
Jeg er rett og slett i et svært dystert humør om dagen, hvor jeg syns alle rundt meg bare er teite, og egentlig bare vil være inni min egen lille hule.
Satt på spissen.

Egentlig så vil jeg bare det skal bli sommer, syns denne "ikke"vinteren har vært lang.

Men idag fikk jeg en beskjed som gjorde ting litt bedre, selv om det bare er en ting, så lettet det så veldig på tungsinnet.

Minstemann har ENDELIG kommet inn i den barnhagen vi ønsket. Barnehagen han stod på 60ende plass på venteliste til i fjor.
Barnehagen ligger rett ved siden av barneskolen mellomste begynner på i august.
Så glede over alle gleder, hverdagen kan bli litt enklere fra august av.

Dette betyr at eg faktisk, hvis jeg vil, kan finne meg en vanlig 100% stilling og ikke må jobbe natt.
Bare tanken på at jeg har denne muligheten er utrolig.
Jeg kommer ikke til å slutte i min nattstilling med det første, men jeg kan, hvis jeg vil.

Og det som er så utrolig med denne nyheten, er at jeg ikke hadde ventet at minstegutten skulle få barnehageplass i området, alle minst førstevalget.

Ååå, bare tanken på å slippe å kjøre gjennom hele byen i rushtrafikk morgen og ettermiddag er ubeskrivelig.

Nei dette var bare fantastisk!