Når ungen rett og slett ikke vil sove. Hva gjør du?

 Ja, jeg lurer nå.
Fra han la seg ikveld kl 19 og fram til midnatt, har han våknet 11 ganger, det er mer enn to ganger i timen.
Og jeg kan garantere at det ikke blir bedre iløpet av natten.
Om jeg er pessimist? Nei, men etter 21mndr  som han nå er, han han ikke sovet rundt en eneste gang, ike EN enste gang, og det lengste han har sovet i strekk er 5 timer.. Juhu! Hadde det bare vært når vi sov, så hadde det vært ok, men ikke mer enn ok heller.
Men det er ikke det, de få gangene han har sovet i rundt om 5 timer i strekk, er fra han legger seg og ut over, så sånn ca fra 19 til midnatt, etter det, ja da har det vært romstering i sengen, hyling og grining, og oppvåkning minst en gang i timen ,og på det meste (som blir oftere og oftere) Hvert 10ende minutt.
Og jeg skriver dette med ingen som helst overdrivelse.
Hadde jeg overdrevet, hadde jeg sagt at han ikke sov i det heletatt, men det er pokker meg rinelig nær sannheten det også.

Nå er jeg frustrert, jeg har vært det lenge, men nå er jeg skikkelig tom for ideer og frustrasjonen tar noen gang totalt overhånd.
Jeg føler livet mitt består av nattevåk og en totalt fravær av noe som kan kalles døgnrytme.

Jeg skrev tidligere at vi var hos legen og fikk sovemedisin til ham, noe vi prøvde med forsiktighet, men etterhvert nesten noe som kan minne kraftig om desperasjon.
De første nettene sov han tålig greit, med kanskje 3-4 oppvåkninger, men effekten ga seg fort, så vi prøvde ikke så lenge i strekk, men har det til nødstilfeller... Av og til virker det litt, av og til ikke.

Dette er mitt tredje barn med søvnproblemer, og jeg har søvnproblemer selv, så kanskje er det noe i genene, jeg vet ikke.
Jeg vet virkelig ikke.

Og jeg skal kutte det kort, jeg har fra tidlig start innført alle forholdtregler for at han skal sove.
Jeg har lært av feil og mangler, men det har bare slått totalt feil ut.
Så det er ikke mangel på prøving, eller vilje, det er ingen feil her.
Ungen har bare problemer med å sove.
Vi er slitne.

Da jeg var hos legen, anbefalte hun på det sterkeste, ja det var nesten som hun ikke ville gjøre noe før jeg hadde lest "Sov Godt!" av Karin Naphaug.

Jeg kjøpte boken da, og tenkte som så at det ikke var mye nytt i den.
Og jammen  hadde jeg helt rett i det.
Men måte på jernhånd da og viljekamp og jernhåndstyring det skal være over disse ungene i boken.
Skrik til du sover, vel, forenklet fortalt ihvertfall.

Vi har prøvd, men det bare fynker ikke.
Han han har en vilje av stål, og første gang vi prøvde var han hes og stemmeløs dagen etter.
Er det noe bra? Jeg kan ikke forstå at helsestasjoner og leger kan anbefale denne boka blindt! Da har dem ikke stått i slike situasjoner som denne er.
Hadde de det så hadde de nok meldt oss til barnevernet for barnemishandling.
Guten vær skreik seg syk til halsbetennelse.

Det var selvfølgelig etter en natt bare.
men du skal ikke gjøre som står i boka hvis ungen er syk.
Så det var den bråstoppen.
Alt vi hadde oppnådd var en forskremt og syk unge som klamret seg til meg de neste ukene.
En unge som plutselig fikk seperasjonsangst i barnehagen, en glad og livlig gutt som var syk og redd.

Men han ble jo frisk selvfølgelig, og skrekken har sluppet taket nå over tid.

Men djisiis, jeg vet ikke jeg, det gir ikke akkurat mersmak.
Dette skal visst være verre for foreldre enn barna,men helt ærlig så tror jeg ikke på det. Ihvetfall ikke i dette tilfelle.

Kanskje går det bedre hvis vi prøver en gang til?
Men vi prøvde dette på mellomste gutten også, han endte også opp med en vannvittig seperasjonsangst i lang tid.
Så hvem er det best for? Er det bra for noen?
Tydeligvis dem det hjelper for. Men seriøst, man kan ikke dra alle under en kam!!!
En ting kan umulig virke på alle, til og med i forskningen har man tilfeller som faller utfor, intaget som bekrefter regelen.
Kanskje mine unger er nettopp disse untagene?
For det skal ikke stå på prøvingen hos oss.

 En ting har vi ihvertfall klart. Det er å f ham til å sove i sin egen seng.
Han har alltid egentlig sovet i sengen sin. Men det var en periode hvor han bare skulle oppi til oss i 12-1tiden. Vi brukte denne "skrike-metoden" på dette, og etter to kvelder så var det gjort, han sov i sengen sin.
Så metoden virker halvveis på ham.
Men, jeg mistenker at han har søvnproblemer, jeg kan ikke tenke meg at å følge denne boken på noen som helst måte skal hjelpe mot hans søvnproblemer.
Jeg våknet også hyppig da jeg var liten, og gjør det enda, det var ikke noe ønsket eller ønsker nå i dag.
Men hvis han er der, så vet jeg ikke om det å la han skrike seg gjennom nettene vil gjøre noe bedre.

Og jeg har sagt det før, og sier det igjen, jeg er ikke noe tilhenger av denne metoden, men er man desperat nok så må man nesten forsøke.

Neste gang jeg har langfri og han er skikkelig helt frisk, ja da skal jeg sette alle kluter til for å prøve å få en ordning på denne sovingen.
Går det ikke.. Ja så forsvinner boken rett i peisen ved neste kuldegrader.

Flaks for ham at han er så utrolig søt og grei unge på dagtid. For DET er ham, en nydelig herlig gutt. Det skal ikke stå på det ihvertfall!