Hva skjer med meg?

Over en lengre tidsperiode, altså måneder, har jeg vært så utrolig følsom.

Følsom på den måten at jeg blir rørt av den minste ting.

Jeg kan gråte over de rareste ting, seriøst. jeg er direkte sippete!

Det er så lite meg.

Det som er så fasinerende syns jeg, er at jeg for første gang i mitt liv (utennom når jeg har vært gravid) er mer var på positive ting som skjer rundt meg, enn de negative.

Til vanlig så er jeg ekstremt sårbar når det gjelder vonde,urettferdige ting som skjer andre mennesker.

Nå derimot er det de gode tingene som får meg til å føle....

Herrefred, alt det eg har sippet over altså.

-Når minsten kom å la hendene rundt nakken min og sa "jeg er såååå glad i deg", ja de måtte jeg rett å slett tørke en tåre.

- Barn som er ekstra begavet, spesielt når det gjelder synging, jeg kan grine i evigheter av det.

- Jeg blir rødt hver gang jeg er med på en fødsel, følelsene til foreldrene griper meg så veldig. Jeg føler meg priviligert at jeg kan dele det med dem.

- Når jeg så siste trailer av Harry Potter så stortutet jeg.

- Når jeg fikk vite sikker dato for når søsteren min kommer hjemmom fra Thailand, ja da måtte det gråtes.

- Da jeg var med på en setefødsel, og den ene foten kom ut først, og barnet rørte dovent på foten... Det er noe av det søsteste jeg har sett. Ja da måtte jeg tørke en tåre og smile til faren som strålte mot meg. Nei det er lykke det.

Jeg vet ikke helt hva jeg syns om dette føleriet.

Ikke det at jeg ikke har følt før, men jeg ar ikke sippet.

Nei, jeg er IKKE gravid, for de som gjerne lurer på det.

Jeg er bare litt følsom.