Harry Pottereventyret er over..

... Og det er ganske melankolsk.

Det er trist.

Og det er litt tomt.

Selv om Harry Potter var over for fire år siden, når den aller siste boka kom ut, så har mange Harry Potterelskere tviholdt på at det faktisk ikke er helt slutt enda.

Men nå er det, ugjennkalelig slutt...Selv for de mest harbarka Potterfans.

Mange vil gjerne lese bøkene en gang til, og en gang til... Men Pottereventyret er slutt, ikke noe nytt skjuler seg i historien, uansett hvor mange ganger du leser, og ser filmene. Du vet hva som skjer, du vet hvordan det ender... Ja du vet hvordan det til og med kunne ha endt.

Jeg vil si det igjen, Harry Potter bøkene, og historien i det hele tatt er helt fantastisk.

Filmene klarer å vise litt av magien, men i forhold til bøkene blir det kun en uendelig svak skygge av den originale historien.

Men filmeeventyret er bra nok for de som ikke har lest, de er faktisk ok for de som har lest, men det er ALLTID noe som mangler i filmene.

Jeg så den siste filmen på fredag, og som antatt så kunne jeg ikke holde tårene tilbake. Historien er så magisk, og så uendelig overveldende, og ikke minst sår. Det er et punkt i meg som gråter hver gang jeg hører om dette siste avsnittet i eventyret. Ja virkelig, jeg får klump i halsen av bare å skrive om det.

Så mye kunne vært annerledes, men nettopp fordi det er som det er så blir det så stort.

Filmen var bra, en av de aller beste Potterfilmene.

Den tilfredsstiller mange, hardbarka fans likerden også, selv om mange av dem i likhet med meg selv, syns at den kunne vært lenger, den kunne vist mer av forfatterens geniale plott.

Plttet som her tydelig viser at det har vært planlagt i hver minste detalj, helt fra den første start.

Igjen, jeg bøyer meg i støvet for en fantastisk forfatter.

Jeg kommer som mange andre til å lese bøkene om igjen, selvom jeg allerede har lest alle bøkene 7 ganger.... Men jeg blir nok aldri ferdig.