Sannhet i en drøm? Eller ren tilfeldighet?

For mange år siden, hadde jeg en drøm.
Altså, en ordentlig drøm, når jeg sov.
Jeg kom plutselig på denne drømmen, jeg gjør det med ujevne mellomrom.
Denne drømmen, mye også andre drømmer jeg har hatt, for jeg har vel tidligere nevnt at jeg drømmer mye, altfor mye..

ed årene har jeg lært meg å distansere meg fra drømmene mine.
Det har ikke alltid vært lett, og kanskje er det en grunn til at noen ganger sliter med å skille drøm og virkelighet?
Ikke sånn til vanlig, på dagtid, men på kvelden, når jeg sitter alene i stuen og er trøtt og sliten så virker skille litt vell tynt,

Men så var det denne drømmen da som jeg tenkte jeg kunne dele, for det er rart.
Drømmen i seg sel er vel ikke rar, men det er en drøm av det slaget som får deg til å undre.
Kanskje er det bare jeg som drømmer så uendelig mye, og så mye forskjellig?
Eller kanskje er det noe i det.. Jeg vet ikke. Og jeg vet ikke hva du vil tenke om det.

_________________________________________________________________

I drømmen hadde jeg nylig flyttet i et hvit tårn. Et høyt helt hvit, vindskjeivt tårn.
Jeg bodde bare i nedre av dette tårnet.
En dag ble jeg invitert opp i øverste del av dette tårnet.
Og der oppe bodde det en mann jeg kjente, og jeg syns det var rart, men samtidig litt koselig for jeg hadde ikke sett ham siden jeg var liten. Det jeg husket best av han her mannen, var at han hadde et stort hvit smil.
Jeg fikk hilse på hans nye kone, en helt oransj dame uten ansikt, og deres to hvite barn, som heller ikke hadde noe ansikt. Disse to var hvite, som i helt helt hvite, uten ansikt.
Hun var orasnsj, og barna var hvite, og han hadde et stort hvit smil, og disse bodde i toppen av det hvite tårnet.

________________________________________________________________

Jeg tenkte litt på den drømmen når jeg hadde hatt den, for den var rar. Ikke nødvendigvis noe merkeligere enn mine andre drømmer, men den var på en måte annerledes.
Den var kort, men intens, og den festet seg.

Et par år etter denne drømmen, flyttet jeg ut hjemmefra.
Jeg flyttet inn i en kjeller, i  et hvit gammelt hus.
Dette huset var et utleiehus, altså at alle tre etasjene ble utleide.
Jeg bodde nederst, et gammelt ektepar i midten og en ung mann på toppen ble jeg fortalt.
Da jeg traff på denne unge mannen, husket jeg med en gang på drømmen jeg hadde hatt et par år tidligere, for det var samme mannen.
Dette var broren til ei venninne jeg hadde da jeg var liten, og jeg hadde ikke sett ham siden jeg gikk på barneskolen. De hadde etter denne tid flyttet vekk, men å var han kommet tilbake til hjembyen.
Jeg husket ham ikke for noe stort smil fra tidligere, men nå derimot var det det som utpekte seg på denne unge mannen, han var veldig solariumsbrun og hadde et veldig stort hvit smil, som han ofte viste fram. Rart tenkte jeg. Og tenkte ikke særlig mye mer på det.
Ikke før jeg traff samboeren hans, som var en lyshåret EKSTREMT solariumsbrun/oransj jente som jeg aldri hadde truffet tidligere.
Hun hadde også to barn med helt hvit hår.

Veldig rart, og veldig ekkelt, det var jo drømmen min.
Ikke vet jeg hvorfor jeg drømte det.
Han her mannen er ingen person jeg har tenkt på i årenes løp etter at jeg sluttet å være med hun venninnen min. Og etter at jeg flyttet fra det huset har jeg heller aldri sett ham. Det er nå 13 år seiden jeg flyttet fra det huset.

Jeg husker så godt hvor intens den drømmen var, og hvor vondt i magen jeg fikk jeg plutselig følte jeg var inni drømmen min, så mange år etter.
Selvfølgelig kan det være helt tilfeldig, men det er veldig rart.

Jeg har siden den tid hatt flere slike drømmer, de er alltid korte, veldig rare, og alltid veldig mye mer annerledes enn andre drømmer. Og jeg husker de alltid. Og jeg har hver gang fått et sug i magen når det slår meg at..Dette har jeg jo drømt.
Dejavu? Tilfeldigheter? Jeg vet ikke, og jeg legger ikke noe mer i det enn at jeg en sjelden gang tenker på det.

Jeg drømmer for mye.