Ny runde med prøving av medisiner

Jeg var hos psykiateren i går og hun sa seg fort enig at de medisinene jeg hadde tatt, eller prøvd å tatt ihvertfall, de siste månedene, var helt feil til meg.
Tanken bak dem var god, jeg syns selv den var svært god.
Få sove mer, og slippe nattskrekken (som jeg kaller den).
Nattskrekken er her en dobbelbetydning, både det at jeg virkelig virkelig kvir meg for å sove.
Og utsetter det i det lengste.
Men det jeg virkelig mener med nattskrekk, er at jeg seint på kvelden og på nattestid rett og slett blir en smule paranoid.
Det er en videreutvikling, av et barns redsel for mørke.
Og det kan minne om panikkangst, men er ikke det.

Så de medisinene jeg skulle ta var egentlig medisner mot schisofreni eller mot enorme maniske perioder.
Og jeg må si det hjalp for akkurat det det skulle hjelpe for, nattskrekken be mindre, og jeg sovnet bang, jeg klarte faktisk ikke holde øynene oppe.... Men jeg klarte heller ikke våkne på natten,og jeg klarte såvidt holde meg våken på dagen.
Så selv om virkningen var bra, var bivirkningene uutholdelige.
Som 3-barnsmor, og ihvertfall mor til en liten baby så må jeg kunne våkne på flekken om natten. Og det er helt klart en fordel å kunne våkne om morningen.
Men det gikk ikke...
Derfor ble de kuttet. Det vil si jeg prøvde de en månedstid, så gik det bare ikke i det heletatt.

Nå har jeg begynt på noen nye medisiner som i utgangspunktet er mot epilepsi, men som også brukes mot manisk depresivhet, og som da skal hjelpe depresjonene, men ikke manien.
Det er verdt er forsøk, for jeg har vært ganske deprimert den siste tiden.
Klart jeg har svingt mye opp og ned, en stund var det uutholdelig og jeg lurte seriøst på hva som var meningen med alt.... Uten å være suicsidal, bare for å få avklart det i det minste.
Så kom depresjonene, og tomheten, og tankene, og passiviteten, og en svært tilbaketrukket holdning til det meste..Og aggresjonen, sinne og den  bunnløse frustrasjonen som medfølger det å være frarøvet så mange følelser unntatt fortvilelsen og nedstemtheten/tristheten.

Disse medisinene skal hjelpe mot depresjonene og sinne rett og slett.
Og jeg sier bare ja takk uten å spør særlig mange spørsmål, untatt om det gir bivirkninger som tretthet.
Jeg kan leve med depresjon, jeg har jo gjort det i mange år, jeg klarer meg,
men familien min kan godt slippe humørsvingningene og irritabiliteten.
Det er vel så mye for dems del, som for min egen.