Følg drømmene dine, og verden vil bli et bedre sted...

Internet er propfullt av denne type ordtak, man kan finne flere tusen bilder med denne teksten, flere tusen måter å vri om på ordene.
Budskapet er klart.

Følg dine drømmer, og det vil gå deg godt i livet, eller la vær å prøv å lev resten av livet i anger..
Eller noe i den duren.

Det var en en gang jeg trodde på det.
Jeg føler meg kynisk og gammel når jeg sier "det var en gang jeg trodde på det..".
Men sannheten er at jeg trodde på det.
Jeg trodde.

Misforstå rett, jeg tror enda at en skal følge enkelte drømmer, men ikke følge dem blindt.
Det går faktisk an å bruke hodet og litt fornuft og ikke følge hjertet og drømmer koste hva det koste vil.

Det høres så fint ut, det høres ut som enden av regnbuen, den som streber etter lykken, skal oppnå den.
Men det høres også ut som et eventyr.

Det er nesten som om jeg blir litt provosert når jeg ser folk slenger ut slike kommentarer, og legger ut slike bilder, så lett så lett, som om det faktisk er så lett.
Som om det bare er å gjøre det en har mest lyst til og blås i resten.

Nå vet jeg jo at ikke alle mennesker er ekstreme, og de aller fleste vil tenke seg om både 2 og 10 ganger før de faktisk begir seg ut på drømmejakting.
Jeg håper ihvertfall de fleste bruker hodet, for jeg har sett hvor ille det kan kan gå om du ille gjør det.

Det er nok en fin balanse mellom å lykkes i et slikt jag, og det å feile totalt.

Men det spørs jo også hvor stor innsatsen er, hva en har å tape, og hva en har å vinne.

Det er nok gjerne enklere for de som sitter alene å satse stort, enn den som har så mye å tape.
Og det er her jeg gremmes, når folk tror at det er så enkelt.

Men folk må selvfølgelig få gjøre som dem vil, men tenk litt lenger hvis det er barn innvolvert.
Ikke sats hus og hjem like lett.

Nå er det store forskjeller på drømmer, og noen kan en lettere jakte etter enn andre.
Og for alt i verden, det er viktig å ha drømmer, mål, noe å strekke seg etter.

Jeg har ikke brent meg på egne erfaringer, men jeg har sett min søster miste alt, ALT, hus, hjem, mann, barn, penger...Alt, pga drømmer, og det å ville nå dem, leve dem.
Og enkelte lærer ikke, hun jakter enda. Men nå har hun ikke mer å tape.

Men dette har satt skrekken i meg, jeg tenker mer før jeg gjør noe.
Mitt største ønske er å bli jordmor, det er min drøm.
Mitt høyeste ønske for meg selv.
Og jeg kan, om jeg vil.
Jeg kommer inn på første inntak, I Bergen.
Jeg må bare flytte.
VI må bare flytte.

Dette er min drøm, dette er det jeg virkelig vil, og jeg kan, men jeg tørr ikke.
Jeg tørr helt ærlig ikke satse, fordi jeg er redd for at ungene, en av ungene, KANSKJE ikke vil få det bra om vi flytter.
Jeg er ikke villig til å satse det.
Og uasnett hva andre sier "unger tåler så mye, de takler forandringer godt", jeg er ikke villig til å prøve.
Rett og slett fordi jeg er redd for at de skal bli taperne.

Kall meg feig, kall meg hva du vil, idiot, hva som helst.
Jeg flytter ikke på ungene for MIN del.
For MIN drøm.