Litt om svangerskapskvalme, og og hvordan jeg takler det denne gangen.

Inn i mitt fjerde svangerskap med kvalme, så skulle en tro at jeg har funnet noen triks mot denne altoppslukende, fæle kvalmen.
Og på sett og vis har jeg jo det, men... Ingen svangerskap er like, og kvalmen er også forskjellig fra gang til gang.
Det vil si, hva som gjør en kvalm, og hva som kan muligens hjelpe mot kvalmen.
Så hvis du har funnet kuren i det ene svangerskapet, så er ikke det det samme som at det vil hjelpe deg i den neste.
Unødig å si at det er enormt frustrerende.

Men noen ting går har gått igjen i alle disse fire gangene, og det er at jeg ikke klarer å spise fordi jeg er uggen, så blir jeg til slutt skikkelig kvalm og kaster opp, fordi jeg er sulten.
Hver gang, hver eneste gang har det vært slik.
Men utenom det, så har kvalmen blitt trigget av ulike ting, utenom dette med sult.
Og det er som regel lukter.

Feks, lukter som: parfyme,  men ulike parfymer hver gang (denne gangen ALLE parfymer, ALLTID).
Hvitløk, basilikum, bacon, stekefett, steikt sopp, vaskemiddel, såpe, steikt kjøtt, kjøttdeig, kroppslukt, tåfislukt.

All lukt har blitt kraftig forsterket og endret i svangerskapene.
Lukter jeg syntes var nydelige før, kan plutselig være helt uutholdelige, og mega sterke.

Denne gangen er det parfyme, og det er virkelig ille også. Heldigvis har det ikke vært så ille på jobb, for helsepersonell skal EGENTLIG ikke bruke parfyme, men tro meg, det er nok av dem som gjør det, og det har vært vanskelig nok det.
Men å ta buss, eller gå på butikken har vært umulig på enkelte dager.
Men det er bedre nå som jeg er halvveis, det er helst de første 3 mnd det er verst.

I mitt andre svangerskap reagerte jeg veldig på en lukt jeg aldri hadde kjent før, og det var lukten av samboeren min i dynetrekket.
Altså når han hadde sovet i det noen dager.
Dette ordnet jeg ved å bytte på sengen veldig ofte.
Lukten forsvant da ungen ble født, og jeg har aldri kjent den utenom når jeg har vært gravid, men det har aldri vært så ille som i mitt andre svangerskap.

Det å ha sko i inngangspartiet har også bydd på enkelte problemer, og spesielt her også i mitt andre svangerskap.
Når det samles myriader av sko i inngangspartiet, samles det også mye lukt, noen lukter mer av beina enn andre...Ikke noe problem når jeg ikke er gravid, for jeg kjenner ikke stort til det.
I mitt andre svangerskap når jeg kom hjem fra jobb, hendte det at jeg virkelig brakk meg når jeg kom inn.
Noen ganger kastet jeg skikkelig opp, der og da i gangen når jeg åpnet døren.
Resultatet var at de sko som luktet mest gikk rett i søppelet.
Og da ble det bedre.

Mitt tredje svangerskap var det verste, desidert det verste når det gjelder kvalme.
Jeg hadde da ekstrem svangerskapskvalme, og var kvalm og kastet opp gjennom hele svangerskapet.
Eneste som hjelp de første ukene far berlinerboller og annen feit bakst.
Eneste jeg klarte å spise.
Etterhvert fant jeg ut at saftis hjalp veldig, både på kvalme og halsbrann (kan lese om det HER).
Så i mitt forrige svangerskap var det saftis som ble redningen, og jeg lover jeg spiste mange av dem også, det gikk med ca 10 is til dagen i ihvertfall 30 uker. DET er mange is det.

Denne gangen har jeg ikke vært like kvalm som sist, selv om jeg var innstilt på det.
Som gynekologen sa til meg da jeg ble gravid "du er jammen meg tøff som vil gå gjennom et
svangerskap til når du var så dårlig sist".

Saftis be redningen i mitt andre svangerskap

Men jeg var som sagt svært innstilt på å bli megakvalm og kaste opp til siste slutt.
Så da kvalmen kom for fullt i uke 6 tenkte jeg to ting, at der var den, og det blir verre, mye mye verre.
I uke 7 begynte jeg å kaste opp, det var rekord, har aldri begynt å kaste opp så tidlig før.
Men tenkte hver dag, at dette er ingenting, det blir verre.
Jeg var kvalm i 4 uker, så begynte det å dabbe litt av.
I uke 14 var jeg kvalm og kastet opp bare av og til.
DET har aldri hendt før, har hatt 3 ganske like svangerskap, hvor kvalmen har begynt i uke 6, og blitt gradvis verre og verre til langt ut i 2 trimester.

Med førstemann kastet jeg opp siste gang i uke 16, og kvalm til uke 20.
Andre svangerskap, trodde jeg seriøst jeg skulle dø i uke 12, kvalmen var så intens. Jeg kastet opp siste gang i uke 20, og kvalmen forsvant i uke 24.
Tredje gang, ja, kvalmen bare ga seg aldri, og jeg lastet opp i snitt 8 ganger daglig gjennom hele svangerskapet.
Kvalmen jeg følte i uke 24 var så intens at det ikke går ann å beskrive, ikke om jeg prøver engang.
Fjerde gang, tror kanskje innstillingen min har hatt  litt å si på hvordan jeg opplever kvalmen denne gang, jeg venter hele tiden at det skal bli verre.
Men det har ikke vært så ille.

Men de første ukene var vonde, hvor jeg ravet rundt fra hylle til hylle i matbutikken for å se og føle  HVA jeg lunne spise, HVA kunne dempe kvalmen.
Jeg endte ofte opp med en salat, faktisk. Berlinerboller gjorde ikke susen denne gang nei.

MEN SÅ fant jeg mine magiske oppskrift på kur mot kvalme.
Smoothie.
Jeg har drukket litervis med smoothie de siste månedene.
1 liter hver morgen, det er frokosten  min.

Jeg har ikke klart å spise mat til frokost, jeg blir dårlig av alt, og det tar tid å spise.
Så jeg har latt være å spise, og blir kvalm av det, så m jeg blir så kvalm at jeg kaster opp, SÅ klarer jeg å spise.
Helt til jeg fant ut at jeg skulle prøve smoothie, noe som går rett ned og metter akkurat passe.
Etter det har dagene vært mye bedre.
Jeg slipper å gå sulten og kvalmen får ikke bygge seg opp.
Herlig !

Jeg varierer på hva jeg har i, men har funnet mine favoritt ingredienser som er:

eplejuice
banan
sitron
vaniljeyoghurt
ingefær
blæbær
bringebær

Så er det jo sunt også, så jeg kan ikke klage der.
Skal komme med et innlegg med smoothie oppskrifter seinere, for jeg har har virkelig fått smakt meg gjennom uttalige oppskrifter de siste månedene.

Så det var det, min "kur" denne gangen, ikke så mye hokkus pokkus.
Mon tro om ikke dette hadde vært en god ting å prøvd i siste svagerskap også, men det finner jeg aldri ut,

Smoothie, så glad for at jeg fant at det dempet kvalmen!