På en tid jeg virkelig slet med depresjon og angst.
Jeg har kommet en lang vei siden dette dette ble skrevet.
Men fortsatt sliter jeg med dette, det er ikke det, men jeg har utviklet meg til å takle det på en helt annen måte en den gang.
Og åpenhet rundt dette, og det å sette ord på det som er inni hjerte og inni hodet, er det som har hjulpet og hjelper mest for å komme ut av mørket.
Diktet er sørgelig og ensomt, men slike følelser er nettopp disse to tingene, og mer.
___________________________________________
Mitt uvirkelige jeg
Hodet mitt snurrer,
Hva er det som skjer?
Alt er så uvirkelig,
dette er ikke meg.
Jeg har lim under føttene,
alt går så sakte,
alt
og ingenting skjer.
Tusen tanker i hodet,
ingen bortsett fra en får tak.
Hvor ble jeg av, hvor for jeg hen?
Jeg er i en boble,
i et altfor trangt skall,
ingen når inn,
jeg når ikke ut.
Hvor lenge vil det vare?
Jeg er ikke redd,
jeg er livredd.
eg er i ensomt mørke
et skyggeland
en skyggenes dal
av mitt jeg.
Hjelp...
jeg vil ut...
Jeg vil hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.