Måtte jammen en snartur innom føden.

Tirsdag måtte jeg faktisk innom fødeavdelingen en tur.
Jeg var så innmari dårlig.
Hodet holdt på å sprenges kjentes det ut som og jeg hørte ringing i ørene. For ikke å SNAKKE om alt vannet jeg hadde fått i kroppen.
Føltes som minst40 kg ekstra kroppsvekt over natten.
Jeg følte meg virkelig pløsete og jeg hadde mer eller mindre "fødefjes", mange kommenterte nettopp det. Jeg hadde jo fått trutmunn!
Og jeg mistenkte en begynnende svangerskapsforgiftning, spesielt siden jeg hadde hatt protein i urinen uken før..

Siden jeg var på sykehuset i praksis denne dagen, ble jeg og kontaktsykepleieren min enige om at jeg skulle innom føden for å sjekke blodtrykket (litt vanskelig å sjekke blodtrykket på nyfødt intensiv avdelingen som jeg er på nå, mansjettene er aaaalt for små til min litt halvlubbne arm..).
Så jeg ruslet ned til føden og henvendte meg i skranken som alle andre gravide ville gjort.
Det første som møtte meg var avdelingsjordmor som kom mot meg og hilste strålende og lurte på om jeg ville jobbe der til helgen?
Jeg må si det fristet veldig siden jeg for en gangs skyld ikke har noe gjøre (utenom å slappe av) og siden jeg trives så godt der. Men jeg klarte å tenke faktisk, og sa at nei, jeg er nok for sliten og for høygravid til det.
Da utbryter hun "Skal du føde nå??!"
Neinei.. Håper da ikke det sa jeg.
Men forklarte problemet og lurte på om de bare kunne ta et blodtrykk av meg.
Jeg ble dratt inn på avdelingen og videre på en fødestue for fullovervåkning. CTg ble lagt på for å registerere at barnet hadde det bra og for å sjekke for eventuelle rier, blodtrykk ble målt og leie på barnet ble sjekket.

Jordmoren lurte på om jeg hadde vært på journalskriving enda (gravide rundt uke 35 skrives inn for å komme inn i systemet på sykehuset der hvor de skal føde), men jeg fortalte at jeg skulle det i morgen. Det kunnevi gjøre med det samme sa hun, hvis jeg hadde med svangerskapspapirene min. Flaks for meg at jeg alltid har dem med :) Men de lå jo oppe på avdelingen. Og tror dere ikke jordmoren løp opp og hentet dem?  De lurte fælt på pauserommet på avdelingen mår jordmoren kom opp og lurte på hvor sekken min var.
De trodde jeg hadde gått i fødsel.

Så eg ble skrevet inn i systemet samtidig som jeg lå på registrering.
Registreringen var fin, barnet hadde det bra, blodtrykket mitt var lavt (som det har vært i hele svangerskapet), men det er høyt blodtrykk som kan være tegn på svangerskapsforgiftning.
Eneste var at jeg hadde en del kynnere som ble registrert. Men det er ganske normalt.
Og barnet lå med hodet ned, men ikke festet. Noe som absolutt ikke trenger å skje i dette svangerskapet heller.

Da jeg skulle gå stod jeg og snakket litt med dem, og de kom fram til at det var påkjenningen de siste dagene som hadde gitt alle symptomene. Jeg trengte bare å nevne ordet konfirmasjon før de nikket med hodet og sa, ja, der har du årsaken.

Enden på visen var; Alt var fin, og jeg fikk ikke jobbe til helgen allikevel...Så det.