Sola skinner, og folk er blide, det finnes spesielt mange fornøyde 3 års sykepleierstudenter på universitetet i Stavanger i dag, for i dag er dagen da de fleste av oss kan kalle oss sykepleiere.
SÅ ja, I DAG er jeg sykepleier, jeg er ferdig med ALT, siste karakter er utdelt..Nå gjenstår bare den høytidelige seremonien i morgen, etterfulgt av den ikke fult like høytidelige festen på kvelden.
Alt er vell! Det er herlig, jeg er ferdig, halleluja!
PAUSE!!!
Hvor er den */^#§¤E pauseknappen?!
For jeg ville virkelig nytt akkurat dette..
Å bli ferdig, tenke, YES, endelig, jeg klarte det!
Men virkeligheten er ikke alltid slik.
Jeg vet jo det, ganske godt :)
Det er nesten litt ironisk, hvordan en slk dag som skal være så lykkelig kan bli så vond.
Det er nå jeg, IGJEN sier A men ikke B, aldri B...
Jeg er ihvertfall oppi en sak som river hjertet mitt ut, og idag nådde det den store høydaren.
I dag slo realiteten meg med knyttet neve rett i ansiktet så det sang små blåfugler over hodet mitt i flere timer etterpå.
Virkeligheten kan være så hard, virkeligheten er ofte vond...
Og det å være voksen å gjøre det riktige kan noen ganger smerte mer enn du noen ganger blir fortalt det vil gjøre når du er liten.
Alt skjer på en gang nå! SÅ håper babyen ikke har tenkt seg ut riktig enda...
HVOR er pauseknappen når du trenger den?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.