Bokserie (kort): Trylle Triologien

Da er jeg ferdig med Trylle triologien,og jeg må si at det er en herlig,fantastisk og enkelt fordøyelig serie.
Jeg begynte å lese uten å ane hva det dreide seg om, det eneste jeg egentlig visste var at det var fantasy og i min bane, hvordan jeg visste det er ikke godt og si, for det husker jeg ikke.
Men jeg er veldig glad for at jeg ikke visste hva den handlet om, ikke fordi jeg muligens ikke hadde lest den,men fordi det var en ekstra spenning i å finne ut hva det hele dreide seg om.

Jeg vil ikke si hva den handler om, men jeg kan si hva den IKKE handler om... Demoner, vampyrer eller engler. Men liker du den sjangeren, så er jeg helt sikker på at dette er en en sikker vinner.
Historien begynner svært mystisk, og slik fortsetter den ganske så lenge, alt blir bare mer og mer mystisk.
Ikke krimmystisk, men bare mystisk og ukjent.
En fin vri og et kjærkomment tilskudd til fantasysjangeren om kan en si.

Kort om bøkene:
De er tre bøker i serien, og den er ferdig, det kommer ikke mer. Den er ikke forkort, men en vil alltid vite mer om en virkelig liker en bok, eller en bokserie. Men her blir du faktisk fornøyd på slutten.

Litt om hvordan serien starter og hva det handler om:
Wendy, hovedpersonen i boken, er en 17 år gammel jente som aldri har følt seg helt hjemme i noe sted.
Hun har alltid vært annerledes, og har akseptert det at det er slik.
Hun skjønte at hun var annerledes den dagen hennes egen mor prøvde å drepe henne, den dagen hun fylte 7 år. Moren viste ingen tegn til anger, og ble kort etter dette innlagt på psykiatrisk sykehus, hvor hun oppholder seg 10 år senere. Moren beskylder Wendy for å ha drept hennes egentlige barn,en sønn,og tatt hans plass. Alle mener moren er totalt utav det, for det har aldri vært snakk om at Wendy skulle vært en gutt. Men Wendy selvlurer på hva om det kan være noe i det moren forteller.
Da Finn plutselig dukker opp på skolen hennes,forstår hun fort at han holder nøkkelen til mange av hennes spørsmål om fortiden, men også fremtiden.
Hun kjenner ikke Finn, men han kjenner henne, han vet ihvertfall mer om henne enn hun vet selv.
Spørsmplet erbare om hun vil tro på det han har å fortelle, når han først begynner å fortelle...