Da var han konfirmert!

 Da var den lille gutten min blitt stor. Ingen vei tilbake nå, talene er talt og sangene sunget, Tårene felt, maten er fortært, gavene mottatt, gjestene kommet og gjestene har gått... Ja, han er konfirmert.

Mange har spurt hvordan det føles å være mor til en konfirmant, det er litt vanskelig å svare på, for det føles ikke stort annerledes å være mor til konfirmanten Robin, som å være mor til bare Robin.
Han har jo vokst i alle år,og jeg har vært der i alle år...Det er ikke som om han ble konfirmant og så stor bare ved å knipse med fingrene.
Men jo, selve dagen idag har vært litt sår, god, men sår. Det går jo opp for deg hvor stor ungen din plutselig er, og han er så stor nå at han faktisk snart er voksen.
Og gulp! Det er ikke noe snakk om hvor gammel JEG er her, men hvor gammel HAN er blitt. Jeg tror ikke jeg kunne følt meg eldre om så han hadde vært 30.
Men gutten min er jammen meg på full fart til å bli en mann.

Selve dagen i dag, var knallfin. Jeg er godt fornøyd. Og konfirmanten selv er godt fornøyd. Gjestene var fornøyd. Og alt var bare gull. Vi hadde bestilt og laget nok mat, kaker hadde vi overflod, så frysen er full. Brusen og kaffen holdt også. Det var mange unger tilstede, de var faktisk overraskende flinke å sitte stille til bords. Og mellom serveringene og etter, lekte de enormt godt sammen, selv om de ikke kjenner hverandre fra før (siden vi var to familier).

Vi sang 3 sanger, og det ble holdt 4 taler.
Pappen til Robin begynte med en flott tale som oppsumerte godt "Robin" opp gjennom årene på en koselig og humoristisk måte. SÅ fortsatte jeg med en adjektivhistorie om selve konfirmasjonen, konfirmanten og gjestene..Det ble mye latter,og lattertårene trillet på meg også. Etter latteren, så holdt jeg en kort tale for Robin, en typisk "mamma"tale vil jeg si..Jeg er så glad i deg osv... Den ble akkurat passe lang, for min del, og jeg klarte såvidt å holde på tårene.
Farmoren til Robin holdt neste tale, og Oldemor leste til slutt opp et flott dikt.
ALlt vel :)

Bildene er jo litt hulter til bulter er...
Her er selve seremonien. Han konfirmerte seg Humanetisk, det er en nydelig seremoni. Og selv om forberedelsene til konfirmasjonen og alt de/han har vært gjennom i vinter/vår har til tider vært tøft og krevende, så syns han selv det var verdt det,og han har vokst på det.

 Jeg satt en hel kveld og laget bordkort, 33 stk. Robin fikk et helt spesielt,større enn de andres og med bilde på selvfølgelig,det slo godt an og han måtte ta vare på det. Jeg satt også en hel kveld medet ganske personlig kort til ham, med bilder, dikt og personlig hilsen:Det er jo bare en gang ungene dine står konfirmant, og for meg har det vært viktig å gjøre denne dagen så fantastisk som mulig. Derfor har jeg sittet mange kvelder med sanger og tale og bordkort og kort og planlagt i det vide og det brede, jeg har tatt mange telefoner og gjort ganske mange mange ærend.
Selv om jeg er sliten og bare har hatt lyst til å ligge med beina høyt (for å slippe elefantbein fylt med gravidvann) etter at jeg har kommet hjem fra jobb om dagene, så har det virkelig vært verdt alt,når dagen blir så bra :)

Nei de ungene våre, vi har ALLTID tid til dem! Og sånn skal det være. Punktum.

Dette bilde kan du lage din egen historie til ;)