Om gastroskopi, spytt og slike ting

Så, jeg var på gastroskopi i går.
Det er ikke første gang, men akkurat som en fødsel, så har en glemt hvor vondt dette er, før en plutselig er oppi det.
Eller, i dette tilfelle er det ikke særlig smertefult, bare kraftig ubehagelig.

I forkant tenkte jeg ikke så mye på at jeg skulle til den undersøkelsen, jeg tenker sjldent på slike ting før jeg er midt oppi dem.

Jeg gikk nattevakt, og gikk rett fra natte vakt til undersøkelsen, nattevaktstrøtt og fastende.

Legen var en fantastisk fyr, og konen hans var sykepleieren som assisterte, de hadde et fantastisk samarbeid, noe som var veldig behagelig.

Når lurer dere gjerne på hvorfor jeg skulle til gastroskopi?
Jeg skulle undersøke om jeg hadde spiserørbrokk, og omfanget av denne.
Spiserørsbrokk har jeg fått vite at jeg har, men aldri får vite noe mer enne det, og det er ikke blitt notert ned noen plass, siden jeg var med i et frivillig prosjekt/utprøving av medikamenter for flere år siden.
Frivillig gastroskopi? Uten særlig grunn? Ja, det var nå så.

Andre gangen var for å se om jeg hadde magesår, siden jeg sleit med innmari vondt i magen som kom og gikk.
Men det hadde jeg ikke.

Så tilbake til denne gangen.
Jeg hadde glemt hvor ubehagelig sprayen med banansmak var å få spylt ned i ganen, bedøvelse som varer pluss minus 30min.
Men tror også legen var raus her, jeg harket og hostet et par minutter der, sååå ble sveget helt numment, ubehagelig.

Du får også et plastikkbitt stukket inn i munnen, for at en ikke skal bite på slangen, og denne blir spent godt fast rundt hodet ditt.
Kan skremme hvem som helst det der.
Så var det over på venstre siden, men en god dose  tørkepapir inder hodet/munnen.
Og det forstår jeg godt, for makan til spyttsekresjon og suggling finnes det bare like til når du er hos tannlegen og får utført en rotfylling...
Spyttet rant allerede fra første start.
Når legen sier "svelg" g du har en tjull slange stukket godt ned i halsen, og du vet at det bare blir fælere av å svelge, så er du ikke veldig fristet til å svelge nei.
Men svlege måtte jeg jo, hadde lite lyst til å hale ut tiden med en slange ned i halsen.
Jeg er stolt av å si at jeg bare brakk meg en gang, selv om brekkningen varte en liten stund.
Så måtte jeg bare konsntrere meg om å puste. Litt som å føde.
Og jo spiserørsbrokk har jeg, men ingen magesår.
Spiserøret mitt er også mye kortere enn normalt.
Vanligvis er et spiserør 39-40cm.
Mitt var 35cm.
Hadde ikke så mye å si, egentlig, bare det at det kan være en grunn til at halsbrannen min er så ille.

Det ble også tatt en vevsprøve.
Det var ikke vondt, men ubehagelig å kjenne det røske til.
Hadde armen min akkurat over, så kjente det røske kraftig innover, og jeg kjente hele magen bli dratt oppover.
Det kjentes ut som det stikk motasatte av en baby som sparker, utover.

Takk gode makter for at en slik undersøkelse ikke varer lenge.
ca 5min, men på de minuttene får de undersøkt spiserør, magesekk og tolvfingertarmen.
Det ble også blåst luft inn i magesekken, for å se bedre. Da dette ble gjort hadde jeg en lang eveiigvarende rap.
Men det er helt greit, disse to har sett spytt og hørt raper og sikkert sett en del tårer og hyling før.

Det videre forløpet ble medisiner.
Legen spurte om jeg ønsket operasjon.

Men i første omgang vil jeg ikke det, medisiner først.
Det er ikke bare bare å operere heller, slike operasjoner kan gå galt, og du ender opp med helt andre problemer, som er verre.
Så nei, medisiner først.

Etterpå gikk jeg rett hjem å la meg :)